Kvålsvoll Design

[Kvålsvoll]

Artig at du opplever noe av det samme som meg, og hos meg er det kanskje ennå lettere å teste, da jeg sitter på et betonggulv.

Nå gjenstår det bare å overbevise Danskene om at den dypeste bassens direkte påvirkning på kroppen, er veldig beskjeden. Det stiller seg helt annerledes nå vi kommer over 30 Hz

Dypbass får en også på et helt solid og fast betonggulv.
Det oppleves bare litt forskjellig når det taktile fra vibrasjoner mangler.

Jeg skal prøve å få til observasjoner av taktile effekt fra vibrasjoner, og taktil effekt fra lyden direkte.
Slik at en får 3 kurver - en for hørsel, en for taktile vibrasjoner, en for taktil lyd.

 

[8x12_TOM]

Artig at du opplever noe av det samme som meg, og hos meg er det kanskje ennå lettere å teste, da jeg sitter på et betonggulv.

Nå gjenstår det bare å overbevise Danskene om at den dypeste bassens direkte påvirkning på kroppen, er veldig beskjeden. Det stiller seg helt annerledes nå vi kommer over 30 Hz

Dypbass får en også på et helt solid og fast betonggulv.
Det oppleves bare litt forskjellig når det taktile fra vibrasjoner mangler.

Jeg skal prøve å få til observasjoner av taktile effekt fra vibrasjoner, og taktil effekt fra lyden direkte.
Slik at en får 3 kurver - en for hørsel, en for taktile vibrasjoner, en for taktil lyd.

Ja det skal jeg love deg, betonggulv ingen hindring Det jeg mente var at det kanskje er lettere å skille mellom det som påvirker kroppen direkte og det ørene fanger opp, når gulvet ikke har noe antydning til vibrasjoner.
Over ti år siden jeg testet litt rundt dette med taktil i forhold til hørbar lyd, og gamlerommet mitt hadde vanlig bjelkelag med helmholtzer i hjørnene bak i rommet.
Husker veldig godt smilet til Flageborg der han satt på gulvet med ryggen inntil helmholtzen, i vente på å innta lytteposisjonen. Det var en ganske heftig taktil opplevelse, men jeg mener mesteparten av musikk høres/føles mer riktig ut uten. Kanskje noen av de infiserte sopp-platene mister litt av morofaktoren.

 

[8x12_TOM]

Erfaring kan godt være et kort øyeblikk med dårlig opplæring repetert i årevis...

Passer godt for folk som har grodd fast i at det bare er en løsning som duger. Har i min leten etter god lyd hørt et hundretalls forskjellige anlegg av godt kaliber. Har også derfor funnet ut at det ikke er et eneste anlegg som gjør i nærheten alt best. De som påstår det har skylapper på størrelsen med seilene på Innovation Kværner.

 

[Kvålsvoll]

Artig at du opplever noe av det samme som meg, og hos meg er det kanskje ennå lettere å teste, da jeg sitter på et betonggulv.

Nå gjenstår det bare å overbevise Danskene om at den dypeste bassens direkte påvirkning på kroppen, er veldig beskjeden. Det stiller seg helt annerledes nå vi kommer over 30 Hz

Dypbass får en også på et helt solid og fast betonggulv.
Det oppleves bare litt forskjellig når det taktile fra vibrasjoner mangler.

Jeg skal prøve å få til observasjoner av taktile effekt fra vibrasjoner, og taktil effekt fra lyden direkte.
Slik at en får 3 kurver - en for hørsel, en for taktile vibrasjoner, en for taktil lyd.

Ja det skal jeg love deg, betonggulv ingen hindring Det jeg mente var at det kanskje er lettere å skille mellom det som påvirker kroppen direkte og det ørene fanger opp, når gulvet ikke har noe antydning til vibrasjoner.
Over ti år siden jeg testet litt rundt dette med taktil i forhold til hørbar lyd, og gamlerommet mitt hadde vanlig bjelkelag med helmholtzer i hjørnene bak i rommet.
Husker veldig godt smilet til Flageborg der han satt på gulvet med ryggen inntil helmholtzen, i vente på å innta lytteposisjonen. Det var en ganske heftig taktil opplevelse, men jeg mener mesteparten av musikk høres/føles mer riktig ut uten. Kanskje noen av de infiserte sopp-platene mister litt av morofaktoren.

Veldig lite bevegelse fra gulvet her med musikk, selv med musikk som har noe dypbass.
Hvorfor det er slik, ser en av sammenhengen mellom taktil effekt fra gulvet i forhold til frekvens - responsen faller av jevnt oppover fra rundt 12hz, og over 20hz er det lite som skjer.

Møbler har også innvirkning.
Setter jeg beina mot bordkanten blir det vibrasjon lenger opp i frekvens.
Det er jo fordi bordet med flater og diverse deler har resonanser, som overføres til bordkanten.

Kjøpte nettopp en ny release fra Emancipator, og hørte gjennom hele.
Flott lyd, spesielt bassen.
Fullt frekvensområde, med innhold ned til en 10hz.
Fast, nyansert og taktil bass, men det er ikke det taktile fra dypbassen alene som gjør det taktile, det er frekvenser mye lenger opp.
Det rister ikke hele huset slik som lydeffekter på film kan gjøre.

Men filtreres dypbassen bort blir det ikke like fast og kraftfullt.

 

[svart-hvitt]

...
Det ser ikke ut til å være noen stor forskjell på høyttalere og hodetelefoner.
Lyden kan høres før en oppfatter taktile vibrasjoner.
.

Interessant (høres riktig ut!), for det første som slo meg da jeg testet mine hovedhøyttalere, var at kirkeorgel kunne høres med mine HD800, men ikke med de nye 8351a.

 

[Kvålsvoll]

Det blir mer Tema: Dypbass, jeg forbereder å samle dette i en artikkel om dypbass, der blir det figurer og bilder også.

Utdrag av innholdet passer her, blir en slags pre-release.

Neste kapittel er om dypbass i musikk og film.

Jeg plukket ut noe tilfeldig musikk, for å se om den inneholder dypbass.
Og det gjør den, mye dypbass.
I all slags musikk.
Bilder som viser dypbassen i musikk kommer, med beskrivelse av hva dette er.

Først så åpner jeg med en oppsummering fra en test jeg gjorde en stund tilbake:


Dypbass i musikk og film

Hva dypbass tilfører, betydning for lydkvalitet generelt, for musikk, for film.


Hørbarhet av utvidet frekvensområde

Jeg lurte på hvor lavt ned i frekvens det er mulig å registrere forskjell hvis den lavfrekvente lyden filtreres bort.

Med kontinuerlige toner er det lett å finne ut av ved å spille av sinustoner og redusere frekvensen til det ikke er noe fornuftig å høre lenger.

Med impulser blir det noe annet.

Jeg lager et testsignal med impulser med veldig kraftig lavfrekvent innhold, de ligner på en stepimpuls. Så filtrerer jeg dette med et 4. ordens høypassfilter, starter ved 10Hz og regner med at det kanskje blir hørbart når filteret flyttes nærmere 20Hz.

Det viser seg at 10Hz filteret er hørbart, det gir 10/10 i ABX mot ufiltrert.

Forskjellen er ikke stor, og det kreves ganske bra lydtrykk for å oppfatte, den ufiltrerte oppleves som litt fastere og mere kontant.

At dette er hørbart skyldes ikke at innhold under 10Hz er borte, det er fordi impulsresponsen blir dårligere, filteret tilfører ringing, som en resonans. Og dette virker inn også lenger opp i frekvens.

Konklusjonen blir derfor at å strekke frekvensresponsen ned under det hørbare området gir hørbar forbedring av lydkvaliteten.

 

[Kvålsvoll]

F2 utvikling

Å jobbe med utvikling av F2 prototypene er som å temme et villdyr - når det lykkes, presenteres musikk med engasjement og realisme som rett og slett ikke er tilstede i tradisjonelle hifi-høyttalere.

Jeg bruker ofte dette oppsettet til å høre på musikk utover veldig sene kvelder, da lavt lydnivå passer best. Da er det ikke så nøye at bassystemet inntil videre er noe begrenset, mens det særdeles transparente og levende lydbildet fremdeles er tilstede.

Når en drar opp volumet, så blir det mer realisme, mer fysikk sammen med en slags letthet over det hele som en bare finner i systemer med headroom og kapasitet.

Noen små endringer på høyttaleren, litt annen plassering i rommet, og lyden faller nå etterhvert mer på plass. Det er mye å gå på enda, men dette begynner å ligne på noe.

Å lage en høyttaler med smooth og grei, fin lyd er ikke så veldig vanskelig i dag, men å få et rasedyr til å oppføre seg er noe verre, og så må en jo ikke ødelegge nettopp det som var utgangspunktet for å lage noe slikt i stedet for å stappe en domediskant og noen flotte hifi-drivere inn i en firkantet kasse - nemlig villskapen.

Det må temmes, til en viss grad, men ikke for mye.

 

[Olav2]

Et spørsmål, Kvålsvoll: hvordan vet du/måler du at det du opplever som "villskap" er en reell avsløring av hva som finnes på opptaket, og ikke en forvrengning som tilføres av høyttaleren/konstruksjonen? Hilsen en fyr med høyttalere jeg opplever som avslørende og "glatte" på samme tid

 

[Kvålsvoll]

Om villskapen skyldes feil eller kommer fra opptaket finner en ut av med tekniske analyser av høyttaleren. Både horn og drivere som gir høy virkningsgrad er beheftet med resonanser og unoter, som det er lett ved første korte lytting å feiltolke som punch, smekk, snert, ekstra detaljer osv. Høyttalere med bredbåndselement og bakladehorn er eksempel på konstruksjoner der det er særdeles vanskelig å få kontroll på dette.

Villskap har med transientgjengivelse å gjøre. Det viser seg at det forskjell på drivere og prinsipper her, typisk så er horn og høy følsomhet bedre, men ulempen er at det blir vanskeligere å få vekk alle unoter. Å begrense frekvensområdet for hver enkelt driver er en måte å gjøre dette på.

Alle høyttalere har sin egen karakteristiske måte å presentere musikken på. En tradisjonell hifihøyttaler oppleves gjerne som smooth og behagelig å lytte til, mens horn og høy følsomhet ofte er forbundet med mere frampå, mere snert og dynamikk, på bekostning av en hardere og mindre tilgivelig klang.

Men horn og høy effektivitet kan gjøres på så veldig mange måter, det er veldig store forskjeller på lyden fra forskjellige horn og driverkombinasjoner.

Kan en få begge deler?
Ja, til en viss grad.
Men en lydkarakter slik som F2 (bildet over) har, betyr at forvrengningen i vokalen når de kjører nivået hardt i limiterene på Anne Bisson fremstår helt tydelig og klart.
Selv om høyttaleren i seg selv faktisk er særdeles smooth, helt til topps i frekvensregisteret.
For min del er det ingen tvil om ha jeg foretrekker, Anne Bisson helt klart og tydelig med avgrenset og definert kropp, og realistiske instrumenter rundt, det er det jeg vil ha.

Setter jeg opp en trad hifi og sammenligner direkte med fx F2, så er det klart at lyden er forskjellig, selv om frekvensresponen i lytteposisjonen godt kan være lik.

Hva som er rett er det du foretrekker. Derfor må det alltid finnes forskjellige høyttalere, slik at alle kan finne det som de liker best.

Hva som er nærmest virkeligheten, slik live instrumenter låter, kan en derimot si noe om.

Et særpgreg som går igjen ved reproduksjon av musikk er at det låter litt tykt, på en måte. Det blir litt avrundet. Lydkarakteren til for eksempel en F2 er mere likt det som en hører live - det er ikke i så stor grad dette tykke preget på transienter, det låter lettere men samtidig med mere realistisk kropp.

Det som bestemmer denne lydkarakteren er høyttalerens spredningskarakteristikk og alle mindre og større resonanser i drivere, horn og kabinett.

For trad horndrivere så er resonanser i membranen, spesielt i toppen av frekvensområdet, et problem som gir et bidrag til denne lydkarakteren. I en F2 så er det ingen kompresjonsdriver, hf-seksjonen er en stor AMT med hornlading. Det gjør det mulig å dekke hele området fra 1250Hz og opp til over 20K med en driver+horn.

Spredningskarakteristikken er helt avgjørende, det er det som gjør at gode horn får et større, klarere og mer definert lydbilde, det er derfor mange som har store horn ikke ser noe poeng i å balle med akustikk og demping.

Dette kan det sies veldig mye mer om, men nå ble dette allerede et ganske langt innlegg, må jo tenke på dere som skal prøve å lese dette her.

 

[Olav2]

Takk Kvålsvoll! På ingen måte for langt. Jeg visste at du ville kunne gi et ytterst interessant og leseverdig svar på spørsmålet mitt

Jeg har tenkt litt over dette, nemlig. En vanlig oppfatning om gode og avslørende høyttalere er at de er "ubehagelige" å høre på når det gjelder dårlige opptak. Jeg opplever mine egne aktive monitorer som svært detaljerte, klare og avslørende... men nesten aldri ubehagelige. Spørsmålet er om det da er noe de maskerer? Det er selvfølgelig mulig, jeg vet ikke, man har jo ingen direkte tilgang til originalopptaket i studioet - det er alltid gjengitt gjennom en driver. Og det kan godt være at det er noe de maskerer. Men jeg har hørt relativt mye akustisk musikk, både som lytter og som utøver. Jeg kan aldri si at jeg opplever akustiske instrumenter eller uforsterket vokal som ubehagelige eller "harde". Det er klart - det kan være intenst (å få en blåserekke i fleisen), det kan være truende (kontrabass og orkester-stortromme som dundrer på), det kan være så høyt at man får bakoversveis. Men hardt? Jeg tror aldri jeg ville finne på å bruke det adjektivet om levende akustisk musikk. Likevel er det altså et slikt adjektiv som noen ganger blir brukt om avslørende høyttalere.

Hva kan det skyldes? Noen muligheter:

a) selve opptaksprosessen kan innføre en eller annen hardhet i klangen (mikrofonene, komprimering, osv)
b) akustisk musikk kan oppleves som hard av andre, selv om ikke jeg opplever det sånn (noe som gode høyttalere dermed gjengir)
c) det man opplever som hardt eller ubehagelig i en høyttaler, kan i blant dreie seg om en tilført unote

Bare noen tanker en sen torsdagskveld...

EDIT:
Forresten, gi gjerne eksempler på noen opptak (tilgjengelige i tidal eller soundcloud feks) som du mener oppleves som harde eller lite tilgivende på F2? Vil være morsomt å se hvordan jeg synes de høres ut på mine monitorer. Forøvrig er det interessant dette med "tykkhet" og spredningsmønster. Når jeg flytter meg lenger bort fra monitoren, blir lyden langt tykkere og mer ullen. Det har nok med spredningsmønsteret å gjøre.

 

[Kvålsvoll]

...
Forresten, gi gjerne eksempler på noen opptak (tilgjengelige i tidal eller soundcloud feks) som du mener oppleves som harde eller lite tilgivende på F2? Vil være morsomt å se hvordan jeg synes de høres ut på mine monitorer.
...

Dette er lett å svare på, dvs det er vanskelig å finne slike opptak, for F2 har den egenskapen at også dårligere produksjoner låter greit, i mye større grad enn fx med F1 (de mindre). F2 er laget med litt andre målsetninger lydmessig enn F1, og dette er vel i stor grad også oppnådd - mer behagelig, mer lettflytende, smooth, mer klang på en måte.

På en måte så er "temming av villskap" litt misvisende for F2, fordi noe av det som var vanskelig å få til var det motsatte - få nok energi og saft i høyfrekvensen. AMT-driveren har sine feil og utfordringer, men disse feilene arter seg slik at det går an å ordne. Etter fix av frekvensresponsen akustisk og elektrisk, så drar jeg opp spredningen akkurat nok i toppen, med hornet. Akkurat nok spredning, men fremdeles smalner det inn i toppen.

Hard lyd slik at det blir ubehagelig skyldes nok at det blir for høyt lydnivå ved enkelte frekvenser, dvs frekvensresponsen er ujevn og har peaker, i mellomtoneområdet. Typisk så er det tidlige refleksjoner som skaper dette.

Om lyden oppfattes hard i forhold til smooth kan også ha med frekvensrespons generelt å gjøre. Er det mindre nivå i enkelte frekvensbånd i mellomtonen så kan det oppfattes som mere behagelig.

Virkelige instrumenter låter både kraftfullt og mykt samtidig. Det som mange høyttalere ikke greier å gjenskape er denne kraft-delen, den blir borte. Det er et kompromiss som er vanlig å velge i hifi, for ofte er det vanskelig å få til kombinasjonen, og må en velge, så velger mange å beholde det myke.

Kanskje jeg skal prøve å finne noen musikkeksempler for noe av dette.

 

[Olav2]

Takk! Veldig interessant å lese.

 

[emokid]

Artig lesestoff Kvålsvoll. Jeg kjenner igjen det du sier om å temme rasedyr; med høyttalere med enorm kapasitet i alle driverenheter skal det litt til å temme på en god måte.
Å få det til å spille glatt og jevnt er egentlig ikke problemet, men som du sier; å ikke ta vekk for mye. Jeg merker selv at om jeg er for nøye og flisespikkende på detaljer som ikke har så mye å si på helheten, så drepes også kommunikasjonsevnen til anlegget.

Min erfaring er at når de dynamiske kapasitetene er tilstede og driverenhetene har fornuftige arbeidsområder i forhold til hverandre, er det viktigste at man finner en god tonal og energi-balanse. Da kommer detaljrikdom, "fot", lydbilde og ikke minst evnen til å spille et større spekter av innspillinger med gode resultat.

 

[Kvålsvoll]

..
Jeg merker selv at om jeg er for nøye og flisespikkende på detaljer som ikke har så mye å si på helheten, så drepes også kommunikasjonsevnen til anlegget.

...

Veldig vanlig at en blir opphengt i detaljer - tror en hører noe som sikkert er galt, overfokuserer på dette, og bruker mye tid og energi på å løse et problem som tildels er oppkonstruert og oppblåst fordi en selv fokuserer på den ene tingen.

Når en så får andre til å høre på dette, så viser det seg at de ikke legger merke til at noe var "galt".

 

[Kvålsvoll]

Skal prøve å visualisere hva jeg prøver å få fram med oppløsning - "hardhet" - mykhet.

Hardhet er egentlig feil uttrykk, fordi hardhet brukes til å beskrive noe annet.

Prøver med noen bilder i stedet for lyd.

En Vau, slik det skal se ut - teksturen i kalksteinen som er til for å klatre på kommer frem:

Her er En Vau, med noe soft prosessering, ser flott og behagelig ut, men kantene og detaljene mangler nå:

Med tilført forvrengning tilsvarende dårlig mp3 blir det synlige og forstyrrende artifakter:

Kanskje det blir bedre med litt gauss blur, slik at artifaktene maskeres?

Nei, det ble ikke bedre, bare enda mere uklart. Selv om artifaktene er forstyrrende og synlig med bedre oppløsning, så er det å foretrekke fremfor å prøve å maskere.

Det jeg prøver å vise her er at klarhet og oppløsning gir et annet uttrykk - det blir skarpere kanter og mere kontrast mellom disse skarpe detaljene og de myke tonene i bakgrunnen. Og maskering har begrenset positiv effekt.

 

[Kvålsvoll]

Lytteeksempel med musikk

Da har jeg gjort et lytteeksperiment med noen musikkeksempler på 3 forskjellige oppsett.

Å beskrive eksakt hvordan lyden er, er fånyttes, men her kan alle være med og lytte til hvordan dette høres ut der hjemme, på eget oppsett, uansett hva oppsettet består av og om lyden er god eller dårlig.

Førs må vi finne musikken:

Anne Bisson, album Blue Mind, September in Montral.
Hvis du ikke har den, så kan du hente den fra youtube, en av versjonene som ligger der har grei kvalitet.
https://www.youtube.com/watch?v=jTTNtFewtsc

Belanger & Bisson, album Conversations, Comme Un Tango.
Denne finner jeg ikke på youtube uten unblocker, som ikke er installert på denne maskinen, men kanskje du har den.
Denne er ikke så viktig, jeg hørte mest på de to andre sporene.

Flashbulb, album Opus at the en of everything, Island on an endless plane (track 15).
Fins på bandcamp, kan kjøpes eller lyttes til direkte fra bandcamp.
https://theflashbulb.bandcamp.com/album/opus-at-the-end-of-everything

 

[Kvålsvoll]

Så en kort beskrivelse av de 3 oppsettene:


Rom2 med F2: F2 og 2x S6-14 som bassystem, delt ved 80hz. Slik som i bildet noen poster tilbake.

Rom2 med C2: C2 og 2x S6-14 som bassystem, delt ved 80hz. Eksempel på trad-hifi, dog med bassystem & dsp & akustisk behandlet rom.

ModeratHT: Multich systemet i mediarommet med F1 og mer skikkelig bassystem.


Jeg brukte ikke lang tid på dette, men tok meg bryet med å sette opp C2 (hifi-høyttaleren) i Rom2, fordi det er forholdsvis fort gjort, og gir en mye bedre referanse for å beskrive lyden enn å prøve å huske noe fra langt tilbake i tid.

Resultatet av testen er interessant, og her behøver vi ikke rote oss inn i noen diskusjon om abx-testing, for å si det slik.

 

[Kvålsvoll]

Anne Bisson:

Slik som det oppleves med C2 trad-hifi høyttalerene i Rom2.

Allerede når pianoet (det heter sikkert klaver..) starter så er det forskjell, for pianoet er mye mindre, og deler av det har tydeligvis flyttet inn i høyttalerene, for det er i hverfall der lyden høres ut til å komme fra.

Detaljer i diskanten oppleves ikke så veldig forskjellig, muligens en anelse mindre naturlig og mindre oppløst.

Trommen som kommer ut til venstre har ikke noe anslag lenger, det er null fysikk, og utklingingen er ikke like tydelig, og direktelyden fra trommen er ikke like adskilt fra klangen i opptaksrommet.

Vokalen er mindre og plassert litt lenger frem i lydbildet (frem = lenger vekk fra lytteposisjonen, inn mot frontveggen), men stort sett ganske greit.

Inntrykket er fin lyd, med tilsynelatende god oppløsning og det er vel egentlig ikke noen detaljer som blir borte. Men det er liksom alltid lyd fra høyttalere, selv om lyder og instrumenter har omtrent samme 3d-plassering.

Det mangler kropp, og det hele har et slags nedtonet preg, det mangler liv og engasjement i forhold til F2.

Lydbildet er mere begrenset i alle retninger, der F2 strekker lyden langt ut til siden for høyttalerene så blir det nå mindre og mere samlet mellom og fra høyttalerene.

Klangbalansen oppleves som ganske lik.

Instrumentene henger ikke helt godt sammen, med F2 så fremstår alt mere som helhetlige objekter, der både grunntoner og harmoniske høres ut som de kommer fra samme instrument.

Jeg hørte litt på sporet Comme Un Tango, der det er få instrumenter og instrumenter som har stort spenn frekvensmessig, og da kommer disse forskjellene med sammenhengende instrumenter enda bedre frem.

Jeg opplever ikke lyden fra C2 som mere myk eller smooth, så her vil jeg si at F2 er en klasse eller flere bedre uansett preferanser og hvordan en måtte ønske å prioritere.

F2 oppleves som en bedre høyttaler, med god margin, på alle punkter. Med lyd så er det slik, at det er en fin linje som skiller mellom noe som låter fint og helt greit, til det som begynner å bli slik at det høres ut som ekte vare - tekstur i instrumenter, trommer som er som om de befinner seg der framme på en helt fysisk og virkelighetstro måte, instrumenter som henger sammen og fremstår som helhetlige objekter, opptaksrommet som flytter inn i lytterommet.

Nå er F2 en helt ny design som koster ti ganger mer enn C2 i sin tid. Hvis de ikke kan gi noe vesentlig i forhold til en bedre lydopplevelse, så hadde det også vært både overraskende og bortkastet.

Nå er dette rommet ordnet slik at det også med C2 høyttalerene er lite tidlige refleksjoner, og bassystemet er jo det samme for begge. Frekvensresponsen er nok også ganske lik. Likevel er det åpenbare og tildels store forskjeller i hvordan musikken blir presentert.

Disse forskjellene er tilstede i større eller mindre grad uavhengig av lydvolum, det skyldes med andre ord ikke at F2 har kapasitet til lydtrykk i størrelsesorden 10-20dB mer, minst. Dette er en reserve som aldri brukes i et såpass lite rom, med lytteposisjonen 2.5 - 3m fra høyttalerene. Riktignok så blir C2 nokså marginal mht kapasitet, skal en spille litt høyt så er det rett og slett ikke mulig (88dB?, begrenset effektkapsitet).

Dette er et eksempel på at det går ikke an å få til samme lyden bare med å ordne på romakustikken, høyttaleren har vesentlig betydning for hvordan lyden blir, uansett.


I morgen kan det hende det blir litt om hvordan Flashbulb oppleves, er det samme forskjeller her..

 

[alphamale]

Interessant!
Må prøve dette når jeg får stua for meg selv. Om du bruker Tidal Kvålsvoll? Har du noen spor der fra som du benytter til lignende eksperimenter.Det forenkler det litt for meg For øvrig har jeg hengt meg litt opp i låta: Turners Ship av Malia/Boris Blank som har et lydbilde som er helt ekstremt svært her hjemme. Bjellene i venstre kanal ut i sporet ringer bak til venstre for meg, og lydbildet bretter seg ut i hele rommet lagvis.

 

[Outport]

Som vanlig hifi og musikk interessertoppfatter jeg hardhet som kjedelig og irriterende uten engasjement. Lyst og flatt, nei ikke alltid flatt, men da med manglende tone(farge). Manglende tone(farge) kan også gjelde dypbass og mellomtone og diskant. Fant ut nå at jeg vil si at tone(farge) er lydsmak man liker eller ikke liker. Har opplevd at høyttalere som alle her inne vet preger lydsmaken. For meg kan en høyttalers tone gi meg ubehag i ørene, men for en annen like god mann/kvinne kan den oppleves som magisk. Hører det samme muligens, men liker forskjellig tone(farge) nyanser. Interesant tema(er). Tonen(fargen) i høyttalere og evnen til å spille flest musikksjangere er nøkkelen til å begeistre flest kunder - lyttere. Utseende er også viktig etter at man har funnet riktig lyd tone(farge) for hver enkelt lytters smak.

Noen folk hører jo bare på klassisk, rock eller jazz etc. Da trenger de høyttaler som passer mest til en sjanger eller to. Ikke noe galt i det. Like rigtig begge alternativer.

Personlig har jeg ikke noe problem med å innromme at jeg tar på høyttalerene og liker å kjenne at det er god kvalitet i treverket av og til. Må ta på forsterker også uten spesiell grunn annet for å kjenne på byggekvalitet eller fordi forsterkeren er kul. Utsseende og kvalitet bygget teller.

 

[Kvålsvoll]

Interessant!
Må prøve dette når jeg får stua for meg selv. Om du bruker Tidal Kvålsvoll? Har du noen spor der fra som du benytter til lignende eksperimenter.Det forenkler det litt for meg For øvrig har jeg hengt meg litt opp i låta: Turners Ship av Malia/Boris Blank som har et lydbilde som er helt ekstremt svært her hjemme. Bjellene i venstre kanal ut i sporet ringer bak til venstre for meg, og lydbildet bretter seg ut i hele rommet lagvis.

Ingen Tidal her, og de må betale godt for at jeg skal bry meg med å prøve.

Men de burde jo ha såpass gangbar vare som Anne Bisson. Flashbulb er for kjennere, men siden den fins på bandcamp så er det veldig lett å kjøpe og så får du alltid i rett lossless kvalitet.

Har et Malia album på disken, vurderte spor derfra i denne lydrunden, et veldig merkelig lydbilde på mye der. Jeg skal prøve å finne den du tipset om senere i kveld.

 

[Kvålsvoll]

...
Utseende er også viktig etter at man har funnet riktig lyd tone(farge) for hver enkelt lytters smak.

...
Personlig har jeg ikke noe problem med å innromme at jeg tar på høyttalerene og liker å kjenne at det er god kvalitet i treverket av og til. Må ta på forsterker også uten spesiell grunn annet for å kjenne på byggekvalitet eller fordi forsterkeren er kul. Utsseende og kvalitet bygget teller.

Blir fort lite å velge i hvis både lyd og form og utseende skal stemme, hvis en har litt spesiell smak. Men både lyden og hvordan den ser ut må passe.

Hvordan ting er bygd og hva de er laget av betyr helt klart mye for hvordan en ting oppfattes. Selv så liker jeg tredetaljer, har alltid likt å jobbe med tre. Og så må det ha et slags ekte preg - ser det ut som tre, så skal det være tre.

 

[Kvålsvoll]

...
Om du bruker Tidal Kvålsvoll? Har du noen spor der fra som du benytter til lignende eksperimenter.Det forenkler det litt for meg
...

Både Flashbulb og Anne Bisson fins på Tidal, sjekket nå nettopp.

Får ikke sjekket om det kan streames men det var i hvertfall mulig å få kjøpt for nedlasting, så da antar jeg det også kan streames.
Forsåvidt helt kurante priser og du får lossless flac.
Så det er ikke umulig jeg prøver Tidal som platebutikk.

 

[alphamale]

Interessant!
Må prøve dette når jeg får stua for meg selv. Om du bruker Tidal Kvålsvoll? Har du noen spor der fra som du benytter til lignende eksperimenter.Det forenkler det litt for meg For øvrig har jeg hengt meg litt opp i låta: Turners Ship av Malia/Boris Blank som har et lydbilde som er helt ekstremt svært her hjemme. Bjellene i venstre kanal ut i sporet ringer bak til venstre for meg, og lydbildet bretter seg ut i hele rommet lagvis.

Ingen Tidal her, og de må betale godt for at jeg skal bry meg med å prøve.

Men de burde jo ha såpass gangbar vare som Anne Bisson. Flashbulb er for kjennere, men siden den fins på bandcamp så er det veldig lett å kjøpe og så får du alltid i rett lossless kvalitet.

Har et Malia album på disken, vurderte spor derfra i denne lydrunden, et veldig merkelig lydbilde på mye der. Jeg skal prøve å finne den du tipset om senere i kveld.

Ser den!
Jeg tenkte på generelle tips du kommer med i tråden din8)
Jeg er av den late sorten, men om jeg tar meg litt sammen så finner jeg helt sikkert det jeg leter etter.

Uansett!
Mye informativ informasjon du kommer med i tråden din, og jeg skulle gjerne vært innom en sving for å oppleve det du beskriver her.

 

[Kvålsvoll]

Flashbulb, album Opus at the end of everything, Island on an endless plane:


Først vil jeg si hvorfor dette sporet er valgt.

Stort lydbilde, med effekter som flyter og beveger seg, mens andre instrumenter og lyder er forankret fast i det store rommet som er tilsynelatende uendelig dypt i utstrekning fremover.

Det er spennende, mye som skjer, men samtidig aldri travelt, mer som behagelig og avslappende.

Solid bass med dette karakteristiske saftige attaket som gode produksjoner har.


Jeg beskriver lyden med utgangspunkt i F2 høyttaleren (den store som fins på bilder noen poster tilbake).

Det er et stort rom, med disse effektene som flyter rundt, samtidig som andre ting er fast i lydbildet.
Flyt er et bra ord her, for lydkarakteren har en slags myk flyt over seg.
Rommet strekker seg nesten endeløst fremover.
Behagelig bass med solid anslag, tørt og presist.

Du blir sittende å høre, og undres, over alle klangfargene og lydene og rommet som utfolder seg.


Med direkte sammenligning så faller C2 høyttaleren igjennom her.
Lydbildet med de flytende effektene er det samme, et slags stort rom er det, og det er veldig dypt.
Bass er det også.
Det er bare det at alt blir som en nedskalert miniversjon og det mangler denne myke flyten og sammenhengen.
I bassen så mangler fysikken og kraften i anslaget - dette har stor betydning for opplevelsen av bassen.
Der F2 (de store) leverer et solid, kontant og hardt knuff i anslaget, så mangler dette fullstendig på de mindre C2 høyttalerene.
Rommet fremstår ikke som like troverdig - det er vel egentlig ikke troverdig i det hele tatt, det er ikke like klar luft mellom lyder og instrumenter.


Et interessant moment fra dette er at bass over 80hz har veldig stor betydning for hvordan bassen som helhet oppleves.
Begge ht er delt ved 80hz, under der var det akkurat samme bassystem.
Likevel oppleves bassen som veldig forskjellig.
Det har mest med kapasitet å gjøre - den lille høyttaleren har rett og slett ikke nok i øvre bass fra 80 opp til rundt 200hz.
Området fra rundt 80-100hz og opp til en 200-300hz har vesentlig betydning for hvordan bassen oppfattes, både tonalt, detaljer, presisjon og taktilt.
Det er også i dette frekvensområdet det meste av musikk har størst energiinnhold.
Derfor virker det ikke med bittesmå satelitthøyttalere og subwoofer, skal en gå på kompromiss med noe så er det bedre med en diger hovedhøyttaler og altfor liten subwoofer.


Det å finne musikkeksempler og så prøve å beskrive hvordan lyden oppleves var muligens en givende øvelse.
I hvertfall arti å gjøre, og alle kan være med, både foreslå musikk, og beskrive hvordan det låter og oppleves.
Så dette var kanskje noe å fortsette med.

 

[Outport]

Hei Kvålsvoll, finne svakheter/rariteter og toner jeg ikke liker i låter eren metode jeg liker å bruke selv når jeg skal teste høyttalere. Skikkelig gøy og interessant. Som vanlig hifi og musikk interessert person liker jeg kun å lytte til musikk mest for musikkens skyld og litt for høyttalere også. Slapper av med god musikk. Får jeg lyst til å jakte på nye høyttalere finner jeg test låter med toner jeg ikke liker og liker og jakter på høyttalere som klarrer å gjengi tonene uten å gi ørene mine ubhag. Når jeg ikke jakterslapper jeg av med bare musikken. Blir forstyrret av å drive med testing utover det som er nødvendig privat og tilfeldigvis dukker opp underveis og legges merke til som ubehag elller ratiteter i tone nyanser og kanskje legges i en test spilleliste for senere bruk. Kan hende jeg jakter bare for nysgjerrighetens skyld også. Hvordan låter de høyttalerne jeg leser om fks.

Har ikke vanlig hørsel når det gjelder audio. Eller god nok hørsel for gjennomsinttet av hifi interesserte. Selv om jeg hører normalt i hørseltest. Er ikke en god kandidat for ditt eksperiment da jeg føler ubehag ved enkelte toner høyt og lavt der andre, konkret to stykker med hifi interesse ikke merker noe ubehag i det hele tatt. En slags hørels feil hos meg.


Hvis jeg derimot hadde hatt planer om å kjøpe en av dine høyttalere eller utvikle egne så måtte jeg jo ha drevet med testing oftere og nesten hver dag.Slik som det er nå blir jeg bare forstyrret, men interessant å lese erfaringer i forum av og til.

 

[Kvålsvoll]

@Outport, det er nok slik, at vi hører og oppfatter litt forskjellig, likevel så er det noen felles trekk som viser seg å gå igjen hos de aller fleste.

Disse lyttebeskrivelsene jeg skriver om her er bare for moro, kanskje noen finner inspirasjon til å finne fram samme musikken hjemme og høre hvordan det låter. Når jeg lytter i forbindelse med produktutvikling så blir det noe helt annet - da må en ha metodikk som gjør at en får mest mulig kontrollert resultat, og denne prosessen er ofte langtekkelig og kjedelig.

Heldigvis er det ikke nødvendig med noen slik vitenskapelig lyttemetodikk for å få et slags inntrykk av lyden fra et par høyttalere. Sett på noe musikk, liker du det du hører, verre er det ikke.

 

[Kvålsvoll]

Interessant!
Må prøve dette når jeg får stua for meg selv. Om du bruker Tidal Kvålsvoll? Har du noen spor der fra som du benytter til lignende eksperimenter.Det forenkler det litt for meg For øvrig har jeg hengt meg litt opp i låta: Turners Ship av Malia/Boris Blank som har et lydbilde som er helt ekstremt svært her hjemme. Bjellene i venstre kanal ut i sporet ringer bak til venstre for meg, og lydbildet bretter seg ut i hele rommet lagvis.

Ingen Tidal her, og de må betale godt for at jeg skal bry meg med å prøve.

Men de burde jo ha såpass gangbar vare som Anne Bisson. Flashbulb er for kjennere, men siden den fins på bandcamp så er det veldig lett å kjøpe og så får du alltid i rett lossless kvalitet.

Har et Malia album på disken, vurderte spor derfra i denne lydrunden, et veldig merkelig lydbilde på mye der. Jeg skal prøve å finne den du tipset om senere i kveld.

Ser den!
Jeg tenkte på generelle tips du kommer med i tråden din8)
Jeg er av den late sorten, men om jeg tar meg litt sammen så finner jeg helt sikkert det jeg leter etter.

Uansett!
Mye informativ informasjon du kommer med i tråden din, og jeg skulle gjerne vært innom en sving for å oppleve det du beskriver her.

Kjøpte dette albumet, Malia & Boris Blank, Convergence.

Denne kommer til å selge mange gromme høyttalere.

Lydbilde som strekker seg lenger tilbake mot lytteposisjonen, mere rom, fullt frekvensområde helt til bunns og enda litt til på enkelte spor.
Større tonale kontraster, klarere lydbilde med mer separasjon, klangbalanse som passer oppsett som er satt opp med mere flat respons, lydobjekter plassert langt utenfor høyttalerene.
Det er flere nyere album som drar i samme retningen - større, mere, flottere.
Hvis dette er en ny trend, så ønsker vi den velkommen, for dette er med på å øke interessen for lyd, og når det låter flott på et helt greit oppsett, så låter det også til de grader enda bedre på et spesielt oppsett.

Men jeg får ikke noen bjelle bak til venstre, den er noe diffus på venstre side, og dette er helt likt i begge rommene her. Dere andre - prøv selv, hvordan blir det på ditt oppsett.

For lyder som er plassert rundt i rommet og til og med bak, så er Flashbulb, album aBliss, spor aBliss veldig bra.
Her er det lyder plassert tildels eksakt i en ring rundt lytteren, akkurat hvordan det høres ut er avhengig av oppsettet, her i mediarommet er det ganske punktformig og eksakt, mens i Rom2 er det mer diffuse objekter.

 

[alphamale]

Ja det er spesielt å få musikk presentert på denne måten hvor hele området som synsfeltet panorerer mot er i sving med detaljer og effekter som leker med sansene. Rett og slett gøy!
Den diffuse bjella du hører til venstre ut i låta hører jeg klart og tydelig, og den er rett og slett skremmende. Selv om jeg beveger hodet kraftig fra side til side uten å vri det, er den spikra fast i veggen kl 0830 ca

Andre låter jeg kommer på i farta med samme hypnotiske effekt er Calling wisdom med Karunesh, med sitt triangel/klokkespill i starten og The river med Chromatics. Denne låta har en slags "knocke" lyd opp i taket i front sånn ca kl 11.30. gjennom hele låta.

 

[Kvålsvoll]

Ja det er spesielt å få musikk presentert på denne måten hvor hele området som synsfeltet panorerer mot er i sving med detaljer og effekter som leker med sansene. Rett og slett gøy!
Den diffuse bjella du hører til venstre ut i låta hører jeg klart og tydelig, og den er rett og slett skremmende. Selv om jeg beveger hodet kraftig fra side til side uten å vri det, er den spikra fast i veggen kl 0830 ca

Andre låter jeg kommer på i farta med samme hypnotiske effekt er Calling wisdom med Karunesh, med sitt triangel/klokkespill i starten og The river med Chromatics. Denne låta har en slags "knocke" lyd opp i taket i front sånn ca kl 11.30. gjennom hele låta.

Akkurat hvordan det blir vil være forskjellig i forskjellige oppsett. Det er høyttalerene og rommet som bestemmer dette, og spesielt slike effekter som er plassert langt utenfor området mellom høyttalerene vil bli mere forskjellig.

For meg er det interessant å se hva dere andre legger spesielt merke til, hva det er som blir til den ene lille detaljen som tipper hele opplevelsen fra flott og fin lyd over til å bli en spesiell opplevelse.

Da går det an å gjenskape dette.

Det som er kunsten her, er å finne disse elementene i lyden, finne ut hvordan det skal være. Når en vet det, så er det en teknisk oppgave å lage høyttalere og akustikk slik at dette gjenskapes.

Det er nok denne kombinasjonen mellom kunst og teknikk som fascinerer meg, og gjør at jeg finner det givende å utvikle lydprodukter.

 

[8x12_TOM]

Når jeg får tid skal jeg høre gjennom noen av de kuttene som er nevnt over. Da komme fasiten og du har noe å bygge ut i fra

 

[alphamale]

Da er det bare å vente i spenning og gjøre stæsjet i heimen klart for salg på torget så man får handla inn superlyden til kvålern som topper hele dritten. Fra spøk til alvor! For de som er så heldige å oppleve seanser som er beskrevet over er det bare å lene seg tilbake å stoppe jakten på nye komponenter. Du er i mål! ( foruten for noen større subber med mer power )

 

[Kvålsvoll]

Størrelse på subwoofer.. er det noe galt med denne, nå da..

 

[Kvålsvoll]

Når jeg får tid skal jeg høre gjennom noen av de kuttene som er nevnt over. Da komme fasiten og du har noe å bygge ut i fra

Umulig å finne ut hvordan det egentlig skal være ved å høre på dette hjemme. Hvordan det hørtes ut i studioet kommer an på hvordan systemet der var satt opp, og har man noe som er forskjellig så blir det ikke likt.

Det en kan si noe om er om en liker lyden, og så kan en prøve å beskrive hva som oppleves som bra. Så det ser vi frem til å lese om, det er god underholdning.

Rent teknisk så kan en ganske lett finne ut om lydobjekter er plassert bakover i rommet, men det er ikke sikkert det hørtes ut slik i studioet.

Studioer kan ha ganske forskjellig lyd, selv om det rent generelt er satt opp med god kontroll på tekniske parametere.

 

[Kvålsvoll]

Gjengivelse av rom - naturlig akustisk i forhold til syntetisk

Musikken med Malia & Boris Blank som er omtalt over her er elektronisk musikk der rom og effekter er laget syntetisk. Her har de tydeligvis prøvd å lage noe som gir en lytteopplevelse med lyd som fyller hele rommet, med stort rom og lyder som dukker opp rundt omkring, og når jeg leser det andre skriver om hvordan det oppleves, og hører på dette selv, så har de lykkes med dette - rett og slett arti å høre på.

Hva som er rett eller galt blir mindre interessant - det som gir best lytteopplevelse er rett, etter min mening.

Men hvordan blir det med et akustisk opptak av akustiske instrumenter, uten noe særlig ekstra prosessering.

Da blir det mere aktuelt å vurdere hvor vidt presentasjonen er troverdig - er det sannsynlig at dette er ekte instrumenter som spiller i et ekte rom.

Et eksempel fra Voices of Music - her er det også stort rom:

Jeg valgte et eksempel med en slags tromme, som gir transiente lyder. Transienter forsterker opplevelsen av rom, det har med hvordan hørselen oppfatter rom og plassering av lyder å gjøre.

Dette er en eksepsjonelt bra produksjon. Selv når en drar opp lydvolumet er det ingen snåle artifakter å høre. Instrumentene er plassert som du ser dem i videoen. Stort rom som kobler veldig bra til lytterommet.

Malia & Boris Blank faller i gjennom når en drar opp til 0dB - detaljer og artifakter avsløres nådeløst, spesielt vokalen og detaljer oppover i frekvensområdet.

 

[svart-hvitt]

LYD I STUDIO/I OPPTAKSSITUASJONEN OG UT AV HØYTTALERE

Først: Takk for fin tråd! Mye vettugt her og artig å følge med på.

Det var nettopp en liten diskusjon om kvaliteten på diverse opptak og lyden i studio/i opptakssituasjonen. En kjepphest for meg i så måte må vel være at mikrofoner ikke har hjerne. Men det har vi mennesker.

Derfor kan lyden slik man hørte den i studio være en helt annen enn den som tas opp gjennom mikrofonene.

Synd vi ikke har mikrofoner med hjerne...

Vellykkede opptak forteller oss derfor ganske mye om ingeniørens flaks eller dyktighet; dyktighet i de tilfellene han/hun har flere gode produksjoner bak seg.


;-)

PS: For egen del eksperimenterer jeg for tiden litt med å hente frem mer bass fra høyttalerne gjennom DSP (bassen går ned til i hvert fall 30 Hz). Jeg har lenge spilt med en del basskansellering nede på rundt 60-65 Hz. Så gjorde jeg noen endringer, og bass kommer nå klarere frem (på den ene høyttaleren er frekvensresponsen nå helt flat, mens det før var en dipp rundt 60 Hz). Når bassen kommer tilbake igjen - på en måte som helt sikkert ikke er helt ideell fordi jeg nå har basskansellering på den ene høyttaleren rundt 100 Hz - oppleves lydbildet som om det både er fordeler og ulemper i forhold til tidligere. Kanskje bassen innfører litt mer slør og "boom-boom", mens det før var mer glassklart (og mange vil sikkert mener tynt). Er det slik at bass gjerne er den mest problematiske delen av lydbildet å lykkes med?

 

[thohaug]

LYD I STUDIO/I OPPTAKSSITUASJONEN OG UT AV HØYTTALERE

Først: Takk for fin tråd! Mye vettugt her og artig å følge med på.

Det var nettopp en liten diskusjon om kvaliteten på diverse opptak og lyden i studio/i opptakssituasjonen. En kjepphest for meg i så måte må vel være at mikrofoner ikke har hjerne. Men det har vi mennesker.

Derfor kan lyden slik man hørte den i studio være en helt annen enn den som tas opp gjennom mikrofonene.

Synd vi ikke har mikrofoner med hjerne...

Vellykkede opptak forteller oss derfor ganske mye om ingeniørens flaks eller dyktighet; dyktighet i de tilfellene han/hun har flere gode produksjoner bak seg.


;-)

PS: For egen del eksperimenterer jeg for tiden litt med å hente frem mer bass fra høyttalerne gjennom DSP (bassen går ned til i hvert fall 30 Hz). Jeg har lenge spilt med en del basskansellering nede på rundt 60-65 Hz. Så gjorde jeg noen endringer, og bass kommer nå klarere frem (på den ene høyttaleren er frekvensresponsen nå helt flat, mens det før var en dipp rundt 60 Hz). Når bassen kommer tilbake igjen - på en måte som helt sikkert ikke er helt ideell fordi jeg nå har basskansellering på den ene høyttaleren rundt 100 Hz - oppleves lydbildet som om det både er fordeler og ulemper i forhold til tidligere. Kanskje bassen innfører litt mer slør og "boom-boom", mens det før var mer glassklart (og mange vil sikkert mener tynt). Er det slik at bass gjerne er den mest problematiske delen av lydbildet å lykkes med?

I fra et akustisk perspektiv er bass helt klart det vanskeligste å få til å låte skikkelig bra. Derfor bør man fokusere først på dette når man bygger lytterom etc. Tipper på at kvålsvoll her også startet i den enden av frekvensgangen uten å si noe skråsikkert her

 

[alphamale]

Størrelse på subwoofer.. er det noe galt med denne, nå da..
Vis vedlegget 413857

Neeehhhhhh.......Kan jeg ikke tenke meg Bare man har mange nok!!

Hva er specsa på de her?
Er de aktive eller passive?
Lurer på om disse kan være aktuelle i et stackeprosjekt på frontvegg opp til taket på begge sider. Ser nette ut og jeg har det trangt der fremme.

 

[Kvålsvoll]

...
Hva er specsa på de her?
Er de aktive eller passive?
Lurer på om disse kan være aktuelle i et stackeprosjekt på frontvegg opp til taket på begge sider. Ser nette ut og jeg har det trangt der fremme.

Det er en S6-14.

Skiskoa mine kom i større box enn en slik. 100dB/30Hz/1m/2pi. Forsterker med dsp i separat kabinett, forsterkeren kan drive 2 subwoofere.

2 slike er satt opp i Rom2 og fungerer som bassystem for F2 og demo for disse subwooferene.
Med litt gunstig plassering så virker dette bedre enn å kjøre F2 full-range, men jeg har enda ikke greid å lure noen, tror jeg - skal du ha full kapasitet for realistisk lyttenivå må du ha noe annet.

Å stacke slike fra golv til tak er flott, da blir det nok kapasitet, og en beholder samme karakteren over bassen, det blir bare mer av den.
Det blir også dyrt nok, garantert.
Jeg vil ikke anbefale en slik løsning.
For du havner prismessig godt uti den religiøse delen av markedet - og litt til.
Og har likevel ingen bass ned til under 20Hz.

I tilfeller der kapasitet og realistiske lydnivåer er tema, er det mye bedre å gå for de større hornene.
De har en helt annen fysikk og attakk, nok kapasitet for ganske mye rart, og fullt frekvensområde.

Det kommer snart en ny versjon av disse små, om lag 22cm x 22cm grunnflate, høy og smal, kan stacke to og to i hjørnet.
Dette er bassløsninger for de som ikke føler behov for å rive huset, men er førnyd når stortromme får fysisk punch som merkes, og bassen er definert med jevn respons og snert i anslaget.

 

[Kvålsvoll]

...
I fra et akustisk perspektiv er bass helt klart det vanskeligste å få til å låte skikkelig bra. Derfor bør man fokusere først på dette når man bygger lytterom etc. Tipper på at kvålsvoll her også startet i den enden av frekvensgangen uten å si noe skråsikkert her

Om en ikke starter med bassen, så må en i hvertfall ha tenkt gjennom hvordan bassen skal ordnes, for uansett fremgangsmåte så er det snakk om store ting som på et aller annet vis blir bestemmende for møblering og plassering av andre ting.