Det er vel best å vere føre var. Sats på doomsday prepping, og kjøp eit sørvestvendt gardsbruk.
Politikk, religion og samfunn KLIMAFORSKERE REGNER FEIL
- Trådstarter bber
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.662
Norsk Survival Forum • Hovedside
for tips. Eller en god latter. Mest det siste. Svært mye av det siste.- Det må jo være utfordrende for de (min kommentar:FrP) å ha en kunnskapsløs politikk. Men for Høyre, uavhengig av Frp-land, er det umulig å sitte i en regjering som ikke har som basis at klimaendringene er menneskeskapte, sier Solberg blant annet til Dagsavisen.
Hehe.
jeg lurer på hvem som sluker agnet her.
Roslings eksempler dreier seg mye om Asia. Jeg har også tro på at Asia kan greie seg bra. De har ressurser og et lynne som tilsier at de kan få til ting.
Men hva med Afrika?
FN værste prognose tilsier at befolkningen i f.eks.Nigeria vil tidoble seg frem til år 2100.
Afrika har et helt annet klima og befolkning enn Asia. Folkevandringen fra Afrika har allerede begynt og muligheten for at millioner av afrikanere skal komme til Europa har jo også blitt mye større etter at "Vi" idioter som vi var og er, fjernet Gadaffi i Libya og erstattet det styresettet med et delvis IS inspirert kaos.
Befolkningssveksten er endel av problemet men det er ikke politisk korrekt å hevde det.
Been there, done that. For mye jobb, satser heller på et stort lager av kassetter, DVD, whisky, øl, vin og ris. Så får det gå som det går.
Problem med rettferdig fordeling er vel minst like stort som folketalet.
Fakta om sult | WFP World Food Programme
Iallfall dersom prognosane til Hans Rosling stemmer
https://www.youtube.com/watch?v=FACK2knC08E
Det bør vere råd å utrydde den aller største fattigdomen. Langt verre er det å få den milliarden vi tilhøyrer til å gå ned i levestandard. Eg, til dømes, må berre ha eit skikkeleg stereoanlegg, ein relativt rask båt, og ein påliteleg, skikkeleg bil med lang rekkevidde og funksjonalitet.
Derimot kan eg liste opp fleire "nødvendigheiter" eg godt kan klare meg utan....
Men det er vel ingen veg utanom. Dersom vi skal løyse dette på ein fredeleg måte, då. For vi vil vel ikkje utslette 60% av menneska? Og om ein vil gå for ei så grusom løysing, vil det vere råd å halde infrastrukturane på topp etterpå?
Det opplagte poenget har vel snarere blitt påpekt av diverse debattanter, ihvertfall siden Jørgen Randers & Co skrev "Limits to Growth" i 1972. Den ble i sin tid mer avfeid som venstreorientert hysteri enn som et utslag av "politisk korrekthet". Initiativene om null befolkningsvekst på 1960 og -70-tallet hadde også utspring i feminisme og miljøbevegelse. Kritikken mot dette var gjerne religiøst basert, ofte fra en bokstavtro fortolkning av religiøse skrifter med påbud som "bli mange og oppfyll verden".
https://en.wikipedia.org/wiki/Zero_population_growth
Forklar det med "politisk korrekt" en gang til, er du snill.
Analysen er andre utgave, fra 2009, med forord av Javier Solana (tidligere generalsekretær i NATO). Den beskriver grundig utfordringene vi står overfor. Presspunktet blir ikke befolkningsvekst, men migrasjon grunnet ressursstrid. (Det er også en ressurs å flytte til et levelig klima fra et som er blitt uholdbart).
Det er overhodet ingen uenighet om at det å bistå befolkningen i industrielt underutviklede land reduserer befolkningstilveksten i samme. Det har vi enorm empiri for (vi kan begynne med vårt eget land -- hvorfor skulle dette være annerledes i andre land? Å vise til at det blir annerledes i Afrika bør man forsvare med empiri, den vi nå har viser til helt andre konklusjoner).
Befolkningstilveksten i Nigeria er hypotetisk, en skrivebordsøvelse. En forutsetning for en slik tilvekst ville vært tilgang på nødvendige ressurser for å understøtte den. Nigeria har ikke slik ressurstilgang (med unntak for olje/gass, som de etterhvert blir nødt til å slutte å eksportere, om de skal vokse slik TerjeA antyder).
Jeg viser enda en gang til en sylklar analyse. Det er verdt å studere hele grundig, men søk gjerne på 'bottom billion', 'barriers' og 'barrier operations' om man vil se hvor dette kommer fra.
PDF: http://www.iss.europa.eu/uploads/media/What_ambitions_for_European_defence_in_2020.pdf
Sist redigert:
Hvorfor hevder miljøbevegelsen og andre at det er en avsporing da ?
Religiøse bevegelser ønsker jo nettopp å bli mange. Det er et meget effektivt våpen hvis man skal være politisk ukorrekt i sine uttalelser selvfølgelig.
Politisk korrekthet (ofte forkortet PK) er et begrep som betegner utsagn, ideer og oppførsel som brukes slik at man søker å unngå å støte andre i sosiale og institusjonelle sammenhenger, for eksempel når det gjelder kjønn, rase, kultur, seksuell orientering, religion, trosretning, funksjonshemning eller ...
^Siden Christian Tybring Gjedde er ute av stand til å gjennomføre logiske resonnement, har han ikke forstått hva hans påstått gode beskrivelse av problemet medfører. Men det står tydelig beskrevet i siste vedlegg over (jeg har uthevd et klartenkt ord):
"we will need to strengthen our barriers. It is a morally distasteful, losing strategy, but will be unavoidable if we cannot solve the problems at their root. It could be further reinforced if we reduce our global engagement to solve the problems at source."
Det betyr altså at presis det CTG er motstander av er løsningen på utfordringen -- alternativet er å skyte ned folk når de krysser barrierene man blir nødt til å sette opp, fordi man ikke gjorde en innsats "der de er".
(Vår del av verden er betydelig overutviklet (TNC/PMC over, for det meste). Reduser den overutviklingen så blir også vår del av verden mindre attraktiv. Men glem enhver tanke om at hele verdens befolkning skal opp på den overutvikledes livskvalitet ...
Da gjenstår å beslutte seg for hva man skal forberede seg på i fremtiden.)
Problemet med CTGs uttalelser er ikke at de er "politisk ukorrekte" (hva det nå enn måtte bety), men at han tar feil og argumenterer ut fra kunnskapsløshet. Eller enda verre, at han muligens vet at det han sier ikke er sant, men forsøker å fri til folk som er like kunnskapsløse som han gir inntrykk av å være.
Den logiske konsekvensen av argumentasjonen hans er at han forkaster FrP's mangeårige argumentasjon om å "hjelpe folk der de er", men han kommer ikke med noen alternativ løsning annet enn å la folk sulte ihjel "der de er" og stanse dem med makt hvis de forsøker å komme hit. Det er forsåvidt uttrykk for et menneskesyn som jeg har problemer med, men hovedproblemet er rett og slett at han tar feil i utgangspunktet.
Erna Solberg: – Frps klimaskepsis er utfordrende - Dagbladet
Hevder de noe slikt? Man kan muligens kritisere miljøbevegelsen for ikke å ha gitt temaet nok oppmerksomhet, men det finnes jo eksempler på det motsatte: http://www.greenpeace.org/international/en/news/Blogs/makingwaves/population-and-ecology/blog/44620/Sist redigert:
^Skepsis er et ord som bør forbeholdes forskere -- Frp er fornektere av menneskeskapte klimaendringer.
I det hele tatt har Frps program alltid vært et sammensurium av logisk inkonsistente påstander og konklusjoner som enkelt oppsummert utgjør et slags "vi har fått vårt, fuck the rest" grunnlag for politikk. Det går hjem, men har sin pris i lengden -- "morally distasteful" er bare begynnelsen på en beskrivelse av prisen som skal betales for å opprettholde slike inkonsistenser over tid. Fornektelser av opplagte kjensgjerninger blir nødvendig og gjør at partiet får preg av å være styrt av gærne onkler.SSlubbert
Gjest
Paradoksalt nok er det ingen som blir så lett støtt som de som slenger rundt seg med PK-begrepet i tide og utide. Alt-right fremstår generelt som konstant forulempet, konstant fornærmet og konstant i en offerrolle. Fjernisen er primeksempelet her på forumet, han blir snurt stort sett hver gang noen argumenterer mot ham.
Vi har f.Eks en profilert MDG her på forumet som hevder dette i innlegg 3275
Klimaendringene og antall mennesker på jorda henger selvfølgelig sammen.
Hadde vi vært en milliard mennesker på jorda så hadde vi greid oss bra. Men vi er ikke en milliard, vi har passert syv milliarder og vi vil være ti milliarder i løpet av få år. Vi har derfor et mangehodet troll å slåss mot.
Du tar feil. Om du hadde redusert planetens befolkning med 75% og opprettholdt OECD levestandard for gjenværende 25%, ville vi hatt det mer utfordrende enn nå. Antallet som fikk levestandardøkning ville økt, ressursuttak ville økt og forurensing ville økt.
Fokus på befolkningsantallet er en avledningsmanøver. Når G20-land samles er det ikke for å diskutere reduksjon i presset på biosfæren, men hvordan man skal få større økonomisk vekst. Kravet til økonomisk vekst er problemet, ikke befolkningsvekst.
Feilen du begår, er å la være å ta høyde for individenes/befolkningenes ulike uttak av ressurser og ulik belastning. Dersom alle belastet likt ville du hatt rett.
Innvendingen pleier da å være at "i fremtiden" kommer befolkningen i utviklingsland til å belaste like mye "som oss". Derfor er befolkningsvekst et problem. Dermed oppnår man å ta øynene av det virkelige problemet: topp-milliardens ikke bærekraftige uttak av ressurser og bidrag til forurensing. For å bevare denne gruppens privilegier og økoavtrykk nå, peker man på potensialet for en fremtidig mulighet for at befolkningen i ikke utviklede land kan bli en belastning.
Det står til stryk, men tjener sitt formål: avledning.
Dette er egentlig et matteproblem der man later som om ressurstilgangen er tilnærmet uendelig, for å kunne få befolkningsveksten man skremmer med. Men vi vet at ressurstilgangen er avgrenset, følgelig må man enten akseptere at fremskrivningene av befolkningsvekst er hypotetiske, eller ta regnestykket med en realistisk vurdering av ressurstilgangen.
P.t. vil ikke verdenssamfunnet gjøre det siste, fordi konsekvensene er altfor ubehagelige (mildt sagt - politikere må da fortelle folk at de kan glemme forventninger til fremtidig avkastning, på alle områder).
Kikk på verdensbankens oversikt over hvilke land som bidrar mest med CO2-utslipp; kikk på tilsvarende over hvilke land som tar ut flest ressurser/bruker mest energi. Der er problemet.
At det blir slåssing, er det ingen tvil om, men da kan det lønne seg å rekognosere bedre først.Sist redigert:
Scott Walker er guvernør i Wisconsin. Han har ivrig arbeidet for å fjerne all regulering som står i veien for næringslivet. Han var også Koch-brødrenes utvalgte presidentkandidat, men det gikk dårlig. Delstaten slapp hans herjinger mens han prøvde å bli president, men nå er han tilbake som guvernør. Hans ulike tiltak er hinsides, jeg legger inn en link nederst fra Scientific American med en oversikt.
Men seneste påfunn er morsomt: å fjerne referanser til klima fra et nettsted om hvordan klimaendringer kan påvirke delstaten.
https://www.rawstory.com/2016/12/or...tions-of-climate-from-climate-change-website/
Political writer James Rowen reported on Monday that the Walker administration had advanced their war on science by scrubbing information about climate change from a Wisconsin Department of Natural Resources website that was dedicated to explaining how the agency would deal with a warming planet.
The DNR page titled “climatechange.html” originally acknowledged that “[h]uman activities that increase heat–trapping (‘green house’) gases are the main cause [of global warming.] Earth´s average temperature has increased 1.4 °F since 1850 and the eight warmest years on record have occurred since 1998.”
In all, 13 mentions of “climate” where stripped from the page along with all references to global warming. The word “climate” now appears only in the title of a footnote link at the bottom of the page.
https://www.scientificamerican.com/...-dismantled-wisconsin-s-environmental-legacy/Sist redigert:
Ja, problemet med dei såkalla siviliserte nasjonane er at dei er fulle av mindre siviliserte maktpersonar. Som er styrte av ganske usiviliserte veljarar.
Eg trur faktisk ikkje det er nokon veg bort frå "The road to Hell" før vi opplever totalt økonomisk samanbrot.
Ein får likevel håpe på at det skurar og går ei stund til. Men med uttværa neoliberalisme og new public management som einaste anerkjente måte å komme vidare på, er det vanskeleg å vere blid.
Ein noko kontroversiell (om enn ganske sakleg) debattant er professor Jared Diamond, som har eit evolusjonsbiologisk utgangspunkt i bøkene "Våpen, pest og stål" og "kollaps"
Ikke tilfeldig at denne pessimisten har lest de begge.
@fela: Mht befolkningsvekst og "avsporing" er jeg nok ganske uenig med deg. Eksponensiell befolkningsvekst vil før eller siden slå i taket, uansett levestandard og hvordan denne er fordelt. Hvis vi bare var opptatt av klimaendringer og CO2-utslipp kunne vi utsette problemet ganske lenge ved å påtvinge alle samme energibudsjett som i Ghana. Det ville ikke være populært (hint: nordisk vinter), men ville begrense utslippene.
Derimot må befolkningen fortsatt ha mat. Dagsbehovet for kalorier er ikke så forskjellig fra sted til sted. Den maten må dyrkes et sted. Det er fortsatt mye å gå på for å redusere sløsing i verdikjedene for mat, og det ville ikke være veldig smart om alle la seg til en Big Mac-diett, men jordbruksareal og produksjonskapasitet er en nokså hard begrensning. Dagens befolkning på ca 7,5 milliarder forutsetter allerede massiv bruk av kunstgjødsel for å holde produksjonen oppe. Om noen år er vi på 9 milliarder, kanskje 11 milliarder. Da vil vi begynne å gå tomme for fosfor til gjødsel.
https://en.m.wikipedia.org/wiki/Peak_phosphorus
http://web.mit.edu/12.000/www/m2016/finalwebsite/solutions/phosphorus.html
Jeg tviler meget sterkt på at økologisk landbruk er i stand til å produsere nok mat til å fø en slik befolkning på så kort tid. Potensialet for en Malthusisk katastrofe er fortsatt til stede. Den afrikanske kombinasjonen av raskest befolkningsvekst og størst reduksjon av dyrkbart areal pga forørkning er en oppskrift på en slik. 50 meters økning i havnivå pga nedsmelting av Antarktis vil heller ikke gjøre noe positivt for tilgangen på dyrkbar jord.
Det er også verdt å merke seg at "bare" to prosent vekst pr år betyr en fordobling på 35 år. En befolkning på 15 milliarder i 2051 og 30 milliarder i 2086 låter ikke som noen god idé. Det er mulig vi kan fø dagens befolkning på bærekraftig vis, men langt fra sikkert. Det er derimot bombesikkert at vi ikke har planet nok til fortsatt eksponensiell befolkningsvekst.
På de andre siden: Hvis verdens befolkning fortsatt bare var en halv milliard eller så, som i tidlig middelalder, kunne vi alle kjørt Hummere og spist biff tre ganger daglig uten at det hadde gjort nevneverdig inntrykk på klimaet. Vi hadde fint greid å dyrke nok mat med bare å bruke guano og husdyrgjødsel også. Det er produktet av antall mennesker og forbruk per capita som bestemmer total ressursbruk og totale utslipp. Det er ikke en avsporing, men det er heller ikke enkelt å sette en tallverdi for hvor stor befolkningen kan bli.
BBC - Earth - How many people can our planet really support?Sist redigert:
Når jeg skriver:
"Dette er egentlig et matteproblem der man later som om ressurstilgangen er tilnærmet uendelig ..."
- regner jeg med at man forstår det handler om mer enn CO2 og klima, spesielt når jeg tidligere i samme innlegg har vært innom G-20 landenes vekstmål.
Naturligvis er befolkningsvekst en del av problemet, planeten viser oss tydelig at den sliter med ressursuttaket vårt. Men fordelingen av godene er ikke lik, og Tybring Gjedde er opptatt av å redusere befolkningsvekst der den p.t. gjør minst skade.
Vi er i Cattons "overshoot", der trykket overskrider bæreevnen (load exceeding carrying capacity). Men lasten skyldes toppmilliarden, noe vi som er del av den ikke liker å ta følgene av.
Du har sikkert lest hyllester til dagens levestandard av typen: "kongen i Versailles kunne bare drømme om goder dagens minstepensjonist kan ta for gitt".
Enkelt sagt har vi ikke ressurstilgang til en slik utveksling. Selv ikke med en betydelig reduksjon i dagens befolkningsantall, om levestandarden skal være på det nivået selv global compact sikter mot. (Norsk levestandard for hele verden er umulig, selvsagt).
Ellers har vi mange eksempler fra historien på utjevningstiltak når skjevfordelingen blir for stor, også fra Versailles.Sist redigert:
Trur vi kan gløyme økologisk jordbruk i den forståinga vi har no. Men gjødselsproblematikken vert ei utfordring. Fosforbehovet kan truleg dekkjast ved hjelp av lokalkompostering og økologisk gjødsel, dersom driftseiningane er små nok. Skjønar også at det er potensielt ein god del fosfor å hente i slakte- og fiskeavfall. Så eit landbruk der ein utnyttar ikkje-lønsame små einingar, kan vere ein utveg. Men det er svært liten vilje til sånt, no når vi satsar på færrast råd og størst mogleg einingar. Det må nok bli mykje verre, før vi innser at vi må jobbe for å få det betre...
Likevel trur eg på at kortreist mat vert med på å redusere presset på naturen. Så må ein sjå dette opp i mot "stordriftsfordelane" som vissnok utnyttar arealet betre.
Diamond studerer andre kulturar, og finn samanhengar mellom økologisk rovdrift og kollaps. Eit par unntak, som Ankor Wat, er vanskelege å forklare. Byen vart fråflytta utan at det ser ut som det har vore noko økologisk krise. Det kunne vere interessant å finne ut om dei var meir effektive enn andre sivilisasjonar, eller om dei ganske enkelt ikkje var komen så langt i "ressursutnyttinga" at krisa hadde inntruffe.
Tenkjer også litt på familiehistorien. Mor mi opplevde Måløyraidet på nært hald. Ho fortalde at det ikkje var så greitt i Måløy før og etter dette, så ho vart sendt til garden til besteforeldra, der dei hadde rikeleg tilgong på det meste av ressursar. Men dette var under krigen, og i laupet av dei syttitals åra som har gått sidan den gong, har vi flytta oss langt bort frå naturalhushaldet. Folketalet på jorda har også dobla seg fleire gonger - sjølv om bygda der mine oldeforeldre dreiv gardsbruk opplever aksellererande fråflytting sidan midten av 80-talet.
Tankar rundt lokalisering og popluasjonsutvikling vil nok dukke opp etter kvart, saman med eit anna og meir rettferdig fordelingssystem. Kanskje ein heilt ny økonomi, som er meir i pakt med økologien? Som gjer det attraktivt å ha mindre vekst?
^ Før drømte man om Overflødighetshorn (cornucopia) og Sareptas krukke. Energi fra olje, gass og kull muliggjorde en økonomisk akselerasjon uten like, med tilsynelatende overflod av goder, vi realiserte drømmen. (Minstepensjonisten har toalett, varmt og kaldt vann, elektrisitet, tak over hodet, vinduer, speil, osv - selv Louis XIV ville blitt forbløffet).
Valget er enkelt, man kan drømme påny, denne gang om teknologiske mirakler som skal gjøre det mulig å fortsette å simulere varig overflod; eller man kan ta utgangspunkt i realiteter og innordne seg deretter. Catton beskrev et etterslep i kulturen, der man tok med seg tidligere oppfatninger inn i nye tilstander. Menneskeheten var lenge i slik balanse med biosfæren at den tålte alt vi fant på, men etter Den industrielle revolusjonen fikk denne sammenhengen omvendt fortegn. Vi har bare ikke oppfattet dette før nå, og da kun motvillig.
Ser man nøkternt på hva som er på gang i internasjonal politikk ville jeg sagt at denne preges av at krybben er i ferd med å gå tom, realitetene er i ferd med å ta over for drømmene.
Du tar feil. Mitt eksempel beskriver en milliard og ikke to milliarder.
Det tror jeg er en riktig vurdering.
"Mitt eksempel beskriver en milliard ..."
^ Har du en god plan for denne befolkningsreduksjonen som må til?
Det er ikke Kinas befolkningstall som utgjør et problem, men landets ressursforbruk, hvorav mesteparten går til eksport. "Vi" har flyttet vår produksjon dit, og har økt vårt forbruk enormt. Tiden etter 1950 kalles "The Great Acceleration", det som har økt mest er ressursuttaket.
Great Acceleration - IGBP
Naturligvis ønsker flere å oppleve vår velstandsøkning, men det er ikke gjennomførbart.
Befolkningstallet kommer til å justere seg av seg selv, det følger ressurstilgangen, og den er i ferd med å strammes til. Selv ressursforbruket vil, nødvendigvis, bli redusert av den enkle årsak at man slipper opp. Spørsmålet er bare hva slags biosfære vi står med når erkjennelsen tas.
Selv én milliard mennesker på amerikansk/norsk uttaksstandard er en hard belastning.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.662
Tall kan brukes til så mangt. Dette eksempelet viser at en personbil i Oslo kjøres ca like langt som en personbil i Sogn og Fjordane. Jobbpendling fra forstedene og "hyttekjøring" er jo de opplagte forklaringene (jeg bor i Oslo og bilen vår - riktig nok en elektrisk bil - kjøres ca 15.000 km pr år. Nesten all kjøringen skjer andre steder enn i Oslo, uten sommerferie rundt i Norge og kjøring til hytter sommer som vinter ville kjøredistansen vært mye kortere. På en vanlig ukedag kjøres vår bil ca 6km, når yngstejenta begynner på skolen om 2 år faller denne distansen til 0km). Å bo utenfor men jobbe i byen er, som artikkelen er inne på, ikke noe mindre transportintensivt enn om man bor på landet. Med mindre man reiser kollektiv da, men basert på køene inn og ut av Oslo i rushtiden er det mange som ikke velger det.
Men: Artikkelen underslår noe vesentlig. Merk at det er kjørelengde pr. kjøretøy som oppgis. Artikkelen hopper over det faktum at det i Sogn og Fjordane kun er 10% av husholdningene som ikke har bil. 41% av husholdningene har 1 bil og 49% har to eller flere. For Oslo er andelen uten bil 31%, 50% av husholdningene har 1 bil mens 19% har to eller flere biler. (tallene er fra transportøkonomisk institutt fra 2009, var de jeg fant i farta).
For Oslos del er det nok mye unge folk og enpersonshusholdninger som ikke har bil, men når man får barn og kanskje flytter litt ut av bykjernen så dukker nok bilen opp også her. Men man ser i mye større grad ut til å klare seg med kun en bil. Rent anekdotisk i min omgangskrets (folk +/- 40 år med barn) i Oslo vet jeg ikke om noen som har to biler (de har 0 eller 1), der jeg kommer fra på Sunnmøre vet jeg ikke om noen som kun har 1 bil i husholdningen. På bygda er en bil pr. voksen i en husholdning fort en nødvendighet for at logistikken skal være gjennomførbar.
^ Sikkert fint å få dette formidlet til rett instans, så han kommer på rett spor med sin forskning:
Men dette stemmer ikke, mener Petter Næss, professor ved Center for mobilitet og urbane studier ved Aalborg Universitet og deltidsforsker ved Transportøkonomisk institutt i Oslo.
Jeg har ingen plan hvordan vi skal få dette til. Det er like urealistisk som målet om å få CO2 utslippene ned mot null.
Dette var bare en måte å få frem at befolkningens størrelse og vekst selvfølgelig er en del av problemet uansett hva du måtte hevde.
Og så var det greit å få det frem sort på hvitt at du hevder påstander er tull og legger andre tall inn i regnestykket for å få det til.
Og jeg kan legge til at når jeg skriver CO2 utslippene ned mot null så mener jeg selvfølgelig utslipp fra fossile energikilder. Disse utslippene vil gradvis gå nedover men det er det naturen selv som vil tvinge oss til. Vi har dessverre nok olje, gass og kull til å kjøre CO2 nivået opp til uante høyder. Så får vi se hvilke konsekvenser dette får.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.662
Poenget mitt er at i urbane strøk er det en høyst reell mulighet for svært mange å droppe helt eller sterkt begrense bilbruken. Det er ikke gjennomførbart i mer rurale strøk siden det ikke finnes et kollektivalternativ i det hele (og umulig å tilby siden befolkningsgrunnlaget er for lite) og avstandene ofte er store i det daglige. Ellers synest jeg de gjør en åpenbar feil i NRK-saken når de kun ser på kjørelengde pr. kjøretøy men ikke ser på antall kjøretøy pr. husholdning. At ca hver tredje husholdning i Oslo ikke har en eneste bil illustrerer greit poenget med at det for en stor del av byens befolkning ikke er nødvendig med bil. Sikkert mange av disse som hadde eid en bil om de hadde parkeringsplass og bedre økonomi, men poenget er uansett at de ikke eier en eneste bil.
Jeg bor jo selv i Oslo og det er ganske lett å se med egne øyne at det er veldig stor trafikk inn og ut av byen, spesielt i rushtiden. Det er sannsynligvis mulig å redusere andelen som kjører selv ved en prismekanisme (mye høyere bompengesataser), gjøre det vanskeligere å parkere og bedre kollektivtilbud. Det samme er bare å glemme utenfor de større byene.
Trafikkøkningen i Oslo de siste 10 årene er mye lavere enn i resten av landet. Belastningen på veinettet i Oslo har økt ca 10% fra 2000 til 2014 mens det for resten av landet er opp ca 25% (Akershus ligger like under landssnittet). På denne tiden har folkemengden i Oslo økt mye mer enn i resten av landet. Forklaringen som brukes på dette er høyere satser i bomringen og utbygging av kollektivtilbudet.
Oslo er for øvrig svært spredt bebygget til by å være. Innenfor ca samme areal som dekkes av Ring 3 i Oslo bor det i Paris ca 2 millioner mennesker mens det i Oslo bor 3-400.000. Og paris har knapt høyhus. Skal ikke spesielt langt fra Oslo S i de fleste retninger før man er i villastrøk.
Det er selvfølgelig fornuftig å bo sentralt hvis det innebærer å ikke ha bil og bo på færre kvadrameter.
I borettslaget her vi bor i Moss, (et steinkast fra togstasjonen) så har halvparten av beboerne ikke bil. Skulle beboerne bo i hvert sitt røde hus i skogen så måtte det blitt mer bil og mer energi til oppvarming.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.107
- Antall liker
- 14.662
Nå tror jo jeg også, som Fela, at dette går til helvete uansett. Men jeg mener dog at å bo trangere og mer sentralt er en av de enkleste enkeltfaktorene for å redusere energibruken til en populasjon ganske dramatisk. Det kommer selvsagt ikke til å skje siden mange (meg selv inkludert) liker å bo i et hus med hage og ingen naboer som mener noe om ting som volumet på stereoen eller hvis aktiviteter kan høres gjennom gulv og vegger (dog et lite problem i moderne blokker). Men i praksis vil dette uansett kompenseres med lange truer på hytta og flyturer hit og dit til spennende steder langt borte. Og da er jo ingen ting oppnådd, kanskje snarere tvert imot.
Å bo stort øker også konsum av materielle dingser ganske mye. Jeg har gått fra 12 til 50 til 130 til 250 kvadratmeter med boligareal + garasje som skal fylles med ting og tank. Flyttelasset har blitt voldsomt mye større for hver runde.
No bur eg på hundrevis av kvadratmeter i utkanten, og innser at det hadde vore noko anna om eg hadde budd i ei blokk på 60 m2. Men det har eg lite lyst til. Dessutan, korleis skulle ein kunne skaffe seg mat?
Gå i butikken?
Har du en tank i garasjen? Jøss, imponert!
Ja,vi byfanter tar på oss ryggsekken og rusler bort til Rema et par ganger i uka.
Fortetning, bedre arealutnyttelse, å gå fra eneboliger til rekkehus o.l. er klart nødvendig. Men bildet by/utkant er ikke så entydig som man skal ha det til. Veldig interessant å følge arbeidet med "resilience" for byer, altså ikke bærekraft/sustainability, men motstandsdyktighet mot abrupte endringer.
Her er hva Pentagon syns om fremtidens megabyer. (Fra Pentagons Joint Special Operations University).
Sist redigert:
Vi er nok ikke i faresonen for slik utvikling her, men poenget er hva denslags uro i nærliggende land utløser av konsekvenser hos oss. Som kineserne litt ufint uttrykte det gjennom en av ledelsens aviser, da man nylig ble enige om å inngå offisielle relasjoner igjen: nordmennene innså det absurde i at en nasjon på fire millioner skal diktere en med 1,5 milliarder innbyggere. (De slo av for anledningen).
Det er ikke grensevakt vi er best rustet til å stå i disse dager, dersom våre forhold blir uimotståelige.
http://www.100resilientcities.org/#/-_/
Ja, jeg vet forsåvidt også hvordan jeg kunne skaffet mat på bordet til familien ved nokså enkle midler på 15-20 dekar jord med tilgang til fjorden. Men det holder knapt nok til eget forbruk, ikke til å fø på milliarder av mennesker som bor i energieffektive storbyer. Ikke ville det blitt noen inntekt som forsvarte sydentur og farge-TV heller. Og det er kanskje ikke sunt i lengden med så mye poteter. Så småbruksromantikk som løsning på klima- og befolkningsproblematikken er en non-starter. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…