Litt usikker på interessen for dette blant trådens lesere, men noe lydrelatert må man jo skrive.
Tenkte derfor å skrive noen ord hvorfor jeg har to senterkanaler i stedet for en.
Senterkanal til kino handler mye om monokilde vs panorert kilde. For eksempel handler ATMOS konseptet i kommersielle kinoer mye om at man legger effekter som eksempelvis et pistolskudd over til monokilder og går bort i fra panorering og phantom center mellom flere høyttalere slik surround har fungert tidligere.
Fordelen ved monokilder er at publikum over et større område kan lokalisere at pistolskuddet kommer fra samme høyttaler. Ved panorerte effekter vil lokaliseringen av disse variere mer.
Et annet spørsmål er om øret vårt avslører om panorerte kilder ikke er ekte monokilder i et to kanals stereooppsett.
Mange melder om bedre fasthet i stereobildet med en centerkanal i midten. Dette fungerer kanskje tydeligst på film når dialogen er mikset i midten og kun gjengis fra senterkanalen?
Hva med når man skal spille av musikk som allerede er mikset for tokanals stereo? Når man snakker om upmix av tokanals stereo er det vanlig at to løsninger blir foreslått. Begge med en senterkanal. Den ene at man rett og slett spiller av både høyre og venstre i senterkanalen og den andre at man bruker en avansert algoritme fra Dolby eller annet hvor man fjerner enkelte frekvenser fra høyre og venstre og legger i senter. Den siste tror jeg kan fungere veldig bra gjort ordentlig.
Å legge høyre og venstre i en senter fungerer ikke så bra.
Litt psykoakustikk. Ufordringen ved å gjøre dette med en centerkanal er flere. Øret vårt er mest sensitivt for tonestarten i musikken. Dette er kanskje enda viktigere enn temaet monokanal vs panorert når det kommer til opplevelsen av naturlig lyd. Siden en senterkanal alene ikke har noen stereoinformasjon må tre høyttalere spille tonestarten på likt i stedet for to. En annen faktor er det rent akustiske ved SBIR utfasinger som også er en viktig faktor for opplevelsen av naturlig lyd. Når tre høyttalere skal spiller "selvstendig" vil hver høyttaler være farget av sine SBIR utfasinger.
Med to sett stereokanaler unngår jeg å komplisere direktelyden. Jeg har plassert disse så smalt som mulig for minimal kompromiss med phantom center. Ved å forsinke de brede høyttalerene til å fungere som en slags førsterefleksjon fra sidene utjevner jeg både acoustic crosstalk og SBIR utfasingene uten å kludre til tonestartene. Fordelen er at den kunstige refleksjonen fra sidehøyttalerene gir et mye renere signal enn den beste refleksjon fra høyttalere med den beste powerrespons ville gitt.
Var dette forståelig?