Du verden for et engasjement rundt gitarister.
Personlig vil jeg ikke be Clapton om å gå og legge seg.
Jeg er generelt skeptisk til å kåre noen som "best", da musikk er en disiplin tvilsomt egnet for konkurranse.
Man skal ikke glemme at Clapton og Vaughan har spilt helt ulike roller, og har totalt forskjellig bakgrunn musikalsk og kulturmesig ellers.
Surrey, sør-øst England og Texas U.S. er ikke helt det samme.
Begge er uten tvil to av de gitaristene som har hatt mest innflytelse.
Vaughan er i mye større grad en solospiller med relativt få minneverdige egenskrevne låter.
Han er mer kjent for Hendrix covre som
Little Wing og
Voodoo Child. Unntak er kanskje
Pride and Joy og
Tin Pan Alley.
Eric Clapton er mer en mann med evne til teamwork med viktige roller i innflytelsesrike band som John Mayalls Bluesbreakers, Cream, Blind Faith og Derek & The Dominos. Dessuten en formidabel låtskriver med mange klassikere på CVn. Musikkhistorien hadde ikke vært den samme uten 60-tallets British Blues Boom hvor Clapton var en en av hovedpersonene.
Clapton har jeg dessverre aldri opplevd Live, og nå synes jeg ikke han er spesielt interessant lenger, men hvis han dukker opp i Hamar blir vel billetter innkjøpt
(Tvilsomt om det skjer)
Stevie Ray Vaughan så jeg og brodern i Oslo i 1984
Det var en blandet fornøyelse, da SRV var tydelig preget av rusabstinens.
Samme turneen spilte han på hulen i Bergen og på Vossajazz, men det var det vi fikk se av ham i Norge.
Bildet er fra Vossajazz dagen etter jeg så ham i Oslo.
Clapton klarte seg okey.
Hør spesielt fra 2.25 og utover.
I hvert fall hadde han bedre komp enn Double Trouble!
