Som testplate med de egenskapene trådstarter er ute etter kan La Folia de la Spagna av Gregori Paniagua på Harmonia Mundi nevnes.Er du interessert i klassisk musikk da? Her kan man virkelig finne stort lydbilde.
Denne har vel både stort og dypt rom pga innspilling i kirkerom.
sitter og lytter til skiva nå og du har helt rettSiden det var lenge siden måtte jeg plukke opp Cowboy Junkies Trinity Sessions igjen.
Dette tror jeg må være et av få album jeg vet om som gjengir et digert rom og sprer utøverne i alle kanter, men når man lukker øynene og følger med kan man høre trafikken bevege seg på utsiden.
En helt clean innspilling og lite kunstig fiksfakseri.
Den går helt rundt sweetspot. Ikke helt min musikk. Men den er lagt til på demolista mi.Prøv også Eivør album Bridges, flere sanger er bra. Tides har ganske så bra fylde i bassen også.
Tides har også en morrsom lyd som vandrer rundt i rommet. Nesten så den går rundt sweetspot.
Denne var veldig bra, den er akkurat slik du beskriver. Enkelt og ukomplisert, umiddelbart svar på hvordan det ligger an i dybderetningen.Jeg lette etter nøyaktig det samme for et par måneder siden, for å se hvordan dybden ble påvirket av ulike høyttalerplasseringer. Et eller annet sted kom jeg over denne låta, som har veldig god dybde: The Coryells - "Sentenza del Cuore - Allegro" (ligger på spotify og tidal)
...
Prøv også Eivør album Bridges, flere sanger er bra. Tides har ganske så bra fylde i bassen også.
Tides har også en morrsom lyd som vandrer rundt i rommet. Nesten så den går rundt sweetspot.
dårlig mix med kastanjettene bakerst, høyere og dypt i midten enn kontrabass i midten......med en gitar i hver høyttalerJeg lette etter nøyaktig det samme for et par måneder siden, for å se hvordan dybden ble påvirket av ulike høyttalerplasseringer. Et eller annet sted kom jeg over denne låta, som har veldig god dybde: The Coryells - "Sentenza del Cuore - Allegro" (ligger på spotify og tidal)
På mitt oppsett hører jeg kanstanjetter som er tydelig plassert bak gitarene og vokalen i lydbildet - kanskje 1 meter bak eller så. Bak der igjen er det en eller type perkusjon, som jeg subjektivt opplever som å ligge 2-3 meter bak vokalen. Det er et av sporene jeg har hørt med aller klarest dybdeperspektiv, og det blir ekstra tydelig fordi det er såpass få elementer som enkelt kan skilles fra hverandre.
fra starten til 1:49 er saxen til høyre for midten som skissen.....men fra 1:50 til 3:03 er saxen til venstre for midten og fra 3:04 er saxen til høyre for midten igjen......Jennifer Warnes "Famous Blue Raincoat" er nevnt. B&O's tonmeister Geoff Martin har tegnet kart av hvordan sporet "Bird on a Wire" skal låte:
B&O Tech: A day in the life – earfluff and eyecandy
HeiHei!
I jakten på dybde i lydebildet - så trenger jeg noen låter å teste....
Så - hvilken låter har bra separasjon av utøverene i dybdeperspektivet..?
Mvh
OMF
Jeg har ikke sjekket nå, men det slo meg også at koret her har blitt gjengitt utover høyttalernes plassering. Det er forøvrig noe som oppleves med svært mange plater, også uten noen faseforskyving.Hos meg stemmer det ikke helt, for "choir" er langt på utsiden av høyttalerne. Og stemmen hennes litt foran.
Med din plassering av høyttalere, som jo er meget bredt, må dette bli ganske fasinerende.Hos meg stemmer det ikke helt, for "choir" er langt på utsiden av høyttalerne. Og stemmen hennes litt foran.