6
65finger
Gjest
energi! sinne! fengende som bare faen. klassisk rockpunk. fortsatt blant topp 5
Hei
Her er en som ikke blir nevnt(som har spilt me de fleste der ute),kansje ikke noe klassiker( i manges ører), ikke noe listepop/rock album,sikkert ikke så mange som har spilt/hørt ,,men når den kom ut(still is)IMO ,,,Konge plate ,,,
Mvh
https://en.wikipedia.org/wiki/Tonio_K
https://www.toniok.com/welcome
[/QUOTE
Aldri hørt om Tonio K..........Interessant og til tider halsbrekkende - kamuflert med Straight rock ?.
Umulig å ikkje le godt av denne:
Yes I wish I was as mellow
As for instance Jackson Browne
But "Fountain of sorrow" my ass
I hope you wind up in the ground
Auda. Det glemte jeg jo. Du har helt rett. Men jeg lar innlegget stå, tror jeg. Plata er jo så bra.Knall bra plate. Men den er vel ikke fra 60- og 70 tallet?
Interessant. det var jeg ikke klar over. Jeg visste jo at han var en allsidig og kreativ musiker, og var viktig også for Rolling Stones. Noe han forøvrig sjelden aller aldri fikk kred for innen bandet. Det var liksom Mick Jagger og Keith Richards som "var noe". Brian Jones forsøkte visstnok å skrive en låt på egen hånd, men alle var skjønt enige om at han nok egnet seg bedre som arrangør. Hehe.60-tallet: Første ofisielle plate av Bob Dylan med navnet Bob Dylan fra 1962. Fantastisk. Første plata har mange trad. låter arrangert av Dylan. Er vel kun 2 låter som er skrevet av Dylan, og den mest kjente er kanskje «Song to Woody». De neste 8 utgivelsene hans på 60-tallet er også fantastiske.
The Jimi Hendrix Experience kom med Electric Ladyland i 1968. Fantastisk dobbel plate med bl.a. «Voodoo Chile» og «All Along the Watchtower». Jimi Hendrix gikk dessverre altfor tidlig bort. Ble vel en av mange som kun ble 27 år gammel. Merkelig nok var en annen kar som bare ble 27 år gammel også delaktig på en av sangene på plata, Brian Jones, percussion på "All along The Watchtower". Brian var med i The Rolling Stones de første årene. Mest kjent på gitar men var vistnok svært musikalsk begavet og kunne håndtere ulike instrumenter.
Neil Young And Crazy Horse kom med «Everybody Knows This Is Nowhere» i 1969. Har sanger som bl.a. «Down by the river» og «Cowgirl in the Sand». Herlig. Nina Simone Sings The Blues fra 1967.. F.eks. med Backlash Blues. A Man and the Blues av Buddy Guy også nydelig, fra 1968 med bl.a. "One Room Country Shack" . The Doors første plate fra 1967, fantastisk.
70-tallet: The Doors ga ut både Morrison Hotel og L.A. Woman tidlig på 70 tallet. Nydelige begge. Bob Marley & The Wailers ga ut mange flotte plater, ikke minst Exodus i 1977. Angel Station fra 1979 av Manfred Mann´s Earth Band er også knallbra. Bob Dylan kom med flere flotte plater også på 70-tallet, «Blood on the tracks» fra 1975, regnet av mange som svært bra. «Desire» i 76 og «Slow Train Coming» i 79 er også gode plater etter min smak. Mark Knopfler spiller gitar på sist nevnte…
Hehe. Ja, man kan alltids diskutere hvem som var sjefen i Beatles, eller hvem man mener burde vært det. Men i en dertil egnet tråd, ksnskje.Sett, og ikke minst hørt på Stones fra Havana på TV i kveld og det er noe av det beste jeg har opplevet av konserter. På TV, vel og merke.
-------------------------
Her noe annet: Da jeg surret rundt på NTH, så gikk det mye i YES- og King Crimson-stilen. Spiller lite av dem nå, faktisk intet. Det tilhører fortiden. Nesten.
Men, igjen, som skurken og inntrengeren sa:"Give Me a Double or I Kill You". Så her et dobbeltalbum jeg alltid har likt og som spilles i ny og ne:
Genesis - Lamb Lies Down on Broadway ((Charisma, 1974)
Kjøpte denne på Playtime i Trøndelag. Her gir Peter Gabriel seg som bandmedlem, men det er en suveren avskjed. Han synger flott, de spiller meget bra, tekstene er godkjente (idag óg) og samspillet sitter. Her tror jeg vi har et Beatles-syndrom; sjefen vil ikke mer. Rett og slett. Så kan menigheten diskutere hvem som var sjefen. Og hvem som burde ha tenkt seg om to ganger.
Hør på Lilywhite Lilith.
Moody Blues, ja. Da må vi ha med denne:Noen fler for de eldste blant oss
For noen navn! John Mayalls band var i sannhet en rugekasse for mange som senere skulle bli legender. Han fortjener i høyeste grad å bli nevnt.Vi må vel ha med noe med John Mayall også. Dette er min favoritt, fra 1967:
m
Her hadde den 17 år gamle Mick Taylor tatt over for Peter Green (som hadde tatt over etter Eric Clapton). Detenente er elegant gitarspill - bare hør på gitararbeidet i "Tears in my eyes". Jeg synes Taylor er bedre enne både Clapton og Green sammen med Mayall (med unntak av Peter Green i "The supernatural" på A hard road).
John Mayall, Mick Taylor, Keef Hartley, John McVie og Chris Mercer.
Moody Blues, ja. Da må vi ha med denne:Noen fler for de eldste blant oss
Jeg er på jakt etter en innspilling med god lyd, men det er visst vanskelig å finne. Hvis noen har tips, ville jeg være svært takknemlig.