La oss prøve å drøfte hvordan en nettverkskabel kan påvirke lyden:
For å spille av digital lyd så behøves to ting: 1) data, som betstår av kvantiserte bits. Altså et bestemt, fast antall 1-ere og 0-ere. Og 2) en klokke. En rate som disse dataene skal spilles av med. Digital lyd består ikke av mer enn dette.
Så hvordan kan man sikre lik gjengivelse av digitale lydfiler? På det første punktet må man sikre at dataene man overfører over nettverket er lik dataene fra kilden. Nettverk (og internett i forlengelsen av dette) har meget gode mekanismer for å sikre at dataene man mottar er helt riktig og identiske med avsender. Har man mottatt likt antall bits med de samme verdiene, så er disse useparable fra kilden. De er identiske.
Endringer i dataene, bitfeil, er grimme greier. Det låter veldig stygt. Veldig høye klikk, popp, støy. Aldri "mer varme" eller "åpnere diskant" eller "grøtete lydbilde". Derfor kan man anta at lyd man hører på ved fungerende avspilling alltid spiller av riktige data. Ergo, påstand 1: det er ikke sannsynlig at det forekommer endringer i dataene fra kilden. Audiofile nettverkskabler forventes ikke å endre på dataene.
I punkt 2, så må man generere en klokke til å spille av dataene i samme hastighet som fra kilden, og her er det viktig å ikke ha for mye jitter, eller variasjon av klokken. En fornuftig konstruert mediespiller lager denne klokken lokalt til å drive DAC og lydkretser med, helt uavhengig av nettverket (som har sin egen dataklokke).
Her er et blokkdiagram av hvordan en nettverksspiller kan være implementert:
Måten denne virker på er at man har et krystall som genererer en klokke til lydavspillingen. Det er viktig å ha en god, stabil, jitterfri klokke til DAC-en, ellers kan dens variasjoner smitte inn i hørbar lyd. Her er det rom for å bruke alle triks i boka for å lage en så maksimal stabil klokke som man bare ønsker.
DAC-en må kontinuerlig fødes med data ellers oppstår kraftige klikk og støy på lyden. Da har man et buffer som leverer data til DACen. Den kan sees på som en vanntank med data. Krystallet bestemmer nøyaktig raten på dataene som går ut av bufferet til DAC.
I andre enden av dette bufferet sitter det en kontroller, én slags flottør, som når nivået er lavt nok, går ut på nettverket og spør etter mer data. Dataene fra nettverket kommer ofte mye gangen og fyller opp bufferet. Mange spillere har betydelig størrelse/tid i bufferet (sekunder) slik at man i praksis aldri går tom for data til DAC.
Med denne arkitekturen er ikke DAC-klokken påvirkningbar fra nettverkstrafikk og/eller egenskaper til kabelen. Dataene som kommer fra nettverket kommer med sin egen rate på en kabel som klokkes helt selvstendig fra lydsystemet. Ergo påstand 2: det er ikke plausibelt at nettverket kan påvirke klokkingen på lydavspillingen hvis avspiller henter data fra nettverket.
Et tredje argument kan være analog påvirkning. At støy smitter over fra tilkoblede kabler og påvirker lydgjengivelsen. Siden vi her snakker om analoge systemer, så kan det tenkes at det kan gi de "vanlige" audiofile beskrivelsene som "sortere lydbilde" eller "mer detalj" osv. Men fra et konstruktørs ståsted så vil jeg si at hvis en avspiller påvirker negativt (eller positivt) av en bestemt kabel, så er det noe galt med selve kontruksjonen.
Så ut fra dette, så er jeg meget interessert, faglig sett, å få en forklaring på hvordan man kan forbedre lyden med en bedre Ethernet-kabel.
(Dette er mitt yrke om noen lurer, så jeg har faktisk bruk for denne kunnskapen.)
