STEINWAY - the stuff Dreams are made of
Jeg har alltid vært fascinert av pianolyd og pianomusikk - tror det startet på barneskolen der jeg hadde en pianospillende lærerinne som jeg kanskje var litt småforgapt i...
Skolens musikkrom var på loftet - et stort flott rom med høyt skråtak og sikkert 100-120 m2 stort. Flott låt det i hvert fall, også når 35 mann gjorde det de kunne for å blåse sine respektive munnstykker gjennom instrumentene. Nå var det riktignok ikke noe Steinway det ble spilt på der, det var et mer nøkternt upright piano av mer kommunal klasse - men svingte gjorde det uansett. Og spiren var sådd...
Mitt andre audioerotiske eventyr åpenbarte seg like etterpå... mitt første møte med noe som må ha vært et Steinway modell D konsertflygel. Jeg husker dessverre ikke om det var i Universitetes Aula under en konsert eller om det var hos NRK, spiller for så vidt ingen rolle. Det jeg derimot husker etter å ha lekt meg litt i en stille stund var en intens "må ha" følelse (lenge før jeg kjente til eksistensen av begrepet...) og en kribling i hele kroppen. Instrumentet nærmest brølte med en avsindig kraft selv med den minste berøring av tangentene - nesten skremmende! Glemmer ALDRI den følelsen. Dermed var en av etter hvert mange tvangstanker født; en dag skal jeg ha et sånt instrument! En del år senere gikk det dog opp for en noe mer realistisk Sluket at en Model D nok var å ta i litt i overkant dersom en ikke disponerte et egnet konsertlokale med god akustikk - pluss at det måtte skaffes tilveie midler i størrelsesorden 20 ganger så mye som prisen av et anstendig (vel, nesten anstendig da) piano. Men pilotflammen gikk aldri ut, den finnes der fortsatt og vil være der helt til den STORE pilotflammen finner det for godt å takke for seg.
Det er rart med den første kjærligheten - enten det gjelder det andre kjønn, det samme kjønn
, biler, hifi, ja nær sagt alt mulig en utvikler interesse for. Det henger liksom i, selv om relevansen kanskje ikke er størst. Jeg er fullt klar over at det finnes en rekke fantastiske produsenter av flygler der ute - ingen nevnt, ingen glemt, men for meg har altså Steinway fått en helt spesiell plass i sanseapparatet. Nesten så ille at alt av musikk blir sjekket for instrumentering..... Obsessive-Compulsive Disorder kan det kanskje sortere under
Heldigvis går det ikke ut over musikkgleden, det er nærmest bare for å få bekreftet omfanget av ens egen gode smak
Steinway konsertflygler finnes i et hyggelig antall rundt om i Norge, musikkskoler, NRK, diverse institusjoner og selvsagt i mange private hjem. Vet bl.a. om en som, da han bygget nytt hus, la til en fløy og installerte et for at en av hans gode meget habile pianistvenner skulle spille der.. Thats dedication for you!. Men noen dedikert Steinwaybutikk har vi ikke hatt dessverre - før inntil noen få år siden. Men nå er den der, Stortingsgata 30 i Oslo er smekkfull av Steinways, helt opp til et modell C som står og roper på meg....
Dagens bytur ble lagt til nærområdet, dvs. Tannum, Norway Designs og Steinway Piano Gallery Oslo - og så avsluttet med en a la Carte fråtsing på restaurasjonen ved navn Dinner. Mao. snadder for alle sanser i dag, øyne, ører og gane!
Her er litt info - unn deg en tur innom og SE, FØL og HØR på et slikt instrument, så vil du forstå hvorfor jeg har holdt på med høyeffektive overkapasitets lydinstallasjoner siden jeg befølte mit første Steinway. Det er rett og slett ikke mulig å gjenskape slik kraft, autoritet og snert / dynamisk område med tradisjonelle løsninger. Enjoy! (som en kuriositet, Steinway har i 15 år jobbet med å utvikle et mekanisk selvspillende piano, nå er det her, det heter SPIRIO og er bygget på enten modell O eller B og det er bare å hente opp en av de 2000 performances som ligger tilgjengelig, inn på Ipad'en som du så legger på notebrettet. SPIRIO gjenkjenner stykket og gjengir dette med artistens originale utførelse! DA snakker vi om å ha konserten hjemme.)
