Jeg er motstander av kontantstøtte, vi skal ikke premiere barneproduksjon, men når først barna er der så er barnehage viktig både for kyllingen og for foreldrene. Kyllingen lærer å være sammen med andre, nøkkelord er språk, integrering, lek og moro. Og for mor og far så betyr det at de kan komme ut i arbeidslivet begge to.
Men er det virkelig lykken i livet at mor skal overlate avkommet til fremmede for å gå tilbake til arbeidslivet? Og om det er, er det så barnets lykke eller er det mors lykke?
Og dessuten må det være lov å spørre om det i så fall er "politisk programert/tillært/indoktrinert" lykke, eller er det biologisk/genetisk programert lykke?
Svaret beror nok litt på hvordan man ser på mennesket, den bibelske versjonen der mennesket er satt til å styre over den verden Gud har skapt, eller er mennesket "bare" en dyreart som de andre?
Legg også merke til at jeg ikke påstår at vi er en spesiellt intelligent dyreart. På det punktet er jeg nemlig sterkt i tvil!
Når det kommer til "språk, integrering, lek og morro" så fungerte dette greit den gangen de fleste barn ikke gikk i barnehagen og alle barna møttes i gata! Jeg er også gammel nok til å huske tiden da "mammaene" fra "bedrestillet arbeiderklasse" og middelklassen begynte å jobbe utenfor hjemmet. Og motivasjonen for "utearbeid" var nok for det overveldende flertallet et spørsmål om øket økonomisk velstand i et etterkrigs Norge som begynte å komme på fote igjen etter krigen. Etterhvert, utover 60 og 70 tallet kom det et ganske massivt krav mot kvinner om at de måtte "komme seg ut" det gikk da ikke an å "bare" gå hjemme og stelle for mann og barn.
NB! Det er ikke nødvendigvis mitt eget syn at kvinnene skal tilbake til kjøkkenbenken, - men tidvis er det litt morro å leke Djevelens advokat!
Man bør utfordre etablerte sannheter av og til.