Jeg ser stadig dette tendensiøse argumentet om "griskhet", "uhyrlige marginer" og "prisfest" dukke opp.
Det er mulig det er på tide å ta inn over seg at ingen jobber gratis, og at de fleste, uansett bransje, faktisk forutsetter at det er mulig å tjene litt på det man bruker den profesjonelle delen av tiden sin på.
Jeg har kjent folk i denne bransjen i førti år snart, og det er jaggu ikke mange som har greidd å tjene seg "rike" på den, for å si det forsiktig og diplomatisk. Den eneste måten det ser ut som om man kan skape seg en liten formue på i denne bransjen, er å starte med en stor en.
Det forventes at en importør eller forhandler demonstrerer utstyr når det måtte passe kunden, og da selvfølgelig senere enn normal forretningstid. Samtidig forventes det at man skal ha endel tildels uhyre dyrt utstyr på lager som man velvillig låner ut, man forventes videre å ha deler på lager, utføre service "på garanti" selv om produktet er kjøpt i utlandet, stille på messer, være tilgjengelig for spørsmål når på døgnet det måtte være, og svare på mail innen et døgn før man henges ut på et herværende forum som useriøs. Det gjør man forøvrig også om det kan oppdrives en eneste forhandler noe sted på kloden som har samme komponent til salg for en lavere pris. For rabatt skal jo kunden ha! Alle vet jo at alt under tredve prosent er ikke til å ta alvorlig engang!
Alt dette skal man tåle uten at man åpenbart unnes å ha til salt i såret.
Om det nå likevel skulle være sånn at man gjennomlever denne skjærsilden det kan være å drive med salg av hifi, har man overhode ingen garanti for at ikke kunden man har hatt kontakt med i fem uker, svart på spørsmål fra, sendt tilbud til og ikke mist demonstrert utstyr for på en lørdagskveld tolv mil unna sin egen bolig, likevel handler hos en forhandler i utlandet. Det var jo hele nihundreogførtiåtte kroner billigere, nemlig.
Det som er sikkert som banken, er at den kunden banker på ellve måneder og tre uker senere når det trengs service. Den skal selvfølgelig gå på garantien......
Og nåde den som tar mer betalt for en høyttaler enn det noen biter mdf, trelim,litt finér, tre, fire elementer og en stump kabel , tre motstander, en spole og terminaler koster engros!
For det er jo det en høyttaler består av, det vet jo alle..
Jeg tror jaggu det er viktigere å kurse endel hfs-gjengere i elementær bedriftsøkonomi enn det er å lære de samme sjelene dsp......
Jeg setter det selvfølgelig på spissen, men jeg regner med at de fleste ser at dette er litt for tett på sannheten.
Poenget mitt er selvfølgelig at om vi ønsker oss en vital, oppegående bransje som ikke sliter livet av aktørene, enten det er snakk om små nisjeprodusenter, forhandlere eller importører, bør vi unne dem levelige forhold, og sogar oppmuntre til at de får det. Ikke mistenkeliggjøre og henge ut enhver som tar seg betalt utover råvarekostnad eller inntakskost.
En vital bransje med levelige marginer har nemlig også råd til å delta på messer, strekke seg litt lenger vedr. service, annonsere for produktene sine i pressen, ha ting på lager og så videre og så videre.
Vi er alle en del av et audiofilt kretsløp. Vil vi at det skal være mulig å leve av hifi, må vi legge til rette for det.
Å drive med dette her er Sisyfos-arbeid.
Vi burde applaudere dem som gidder!
Ønsker du at en hifibutikk, en produsent eller for den saks skyld et hifi-magasin skal være her i morgen, må du bruke den/det i dag.
Så enkelt er det.
Vi får det vi fortjener.