Det ble en fryktelig lang dag, og jeg klokket inn rundt midnatt på Flotmyr stasjon i Haugesund. Passe gretten dag med iPad, som sikkert de fleste har fått med seg. Lei av å være snille-baluba. Slemme-Tor er dau, Sluket er for laidback til å ta opp jobben, så jeg tenkte at da var det enter Slemme-baluba. Men det går sikkert over. Da jeg ankom krypten for en drøy time siden fant jeg en pakke på bordet.
Da var det bare å finne fram mini-samuraisverdet mitt (brevåpner med treslire som jeg arvet av en venn med eksotiske interesser).
Plutselig forsvant Slemme-baluba som dugg for solen. Men dere kan aldri være trygge på når han dukker opp igjen, han er som en snikende skygge i storbyens dunkle bakgater. Når alle tror han er død så står han plutselig der, frekk og freidig. Tror det er bergenseren i meg som kommer til overflaten, for det skjedde jo mens jeg var i Bergen by. I mellomtiden byr jeg på denne nakent ærlige låten som jeg bare kan si word til.
Så gjenstår det bare å be objektivistene om peace, dere ble nok collateral damage i min lek med identitet og ord. Har ingenting imot dere, og deler i alle fall deler av deres meninger. Det var vel ansporet av å ikke høre forskjell på høyere oppløsning. Min test av MQA er begrenset til en (tilfeldigvis) blindtest foretatt med Dragonfly Black inn i pre. Svært mangelfull, som tidligere beskrevet. Det er min erfaring med andre høyoppløste formater jeg bygger på. Har egentlig ingenting med objektivisme å gjøre.
Spiller nå Solid Air på CD. Bestilte den for småpenger siden det er ei av de skivene man bør ha på flere formater. Neste er selvsagt vinyl. Så blir det kassett og mastertape. Deilig produksjon, London på sitt beste.