Joda, for noen uker siden kom det (overraskende) en liten krabat på besøk.
10 gram veier denne tassen, - Signature Gold - og dagsprisen for 24kt gull er NoK 370,- per gram,
men det hjelper lite, vi snakker 90K.....
Så, hva får jeg, eller hva får jeg ikke for pengene - dét er spørsmålet.
Vel, den var enkel å sette opp, kjørte med 2,1g stifttrykk, sporet alt med letthet.
Det var den enkle biten - men lyden? Det hadde jo vært morsomt å kunne snakke lyden ned, pisse litt på 90K liksom -
på enkelte andre typer "komponenter" er jo det verdens letteste sak, men her... - nei.
Signature Gold fikk sin første spinn her i huset en fredag kveld etter at aftenens første skumpa var sprettet, så ingen finlytting
der, det ble Beth Hart's nyeste "Fire on the floor". Super skive fra damen (endelig!), lyden er - grei.
Allikevel bemerket også Fru Lagga at dette låt bra!
Med et analytisk lytteøre hørtes det helt klart at miksing og mastering ikke burde vært gjort av ungdommene som hadde arbeidsuka si der da,
men allikevel greide pickupen og hente ut nerve og engasjement, den hørtes bra ut!
Dette vekket så klart nysgjerrigheten, så i de påfølgende dagene var det alvor, og noen av de uunngåelige sviskene måtte til pers, nevner spesielt
Steve Ray Vaughn og låta Tin Pan Alley, det var et nærvær i fingerplukkingen der jeg ikke har hørt før.
Den første ordentlige sjokkopplevelsen var allikevel Willy deVille og skiva "Miracle", låter som Assassin Of Love, Spanish Jack, Nightfalls og Southern Politician
ble levert med en - i mangel av et bedre ord - INDERLIGHET - som hadde 1000% gåsehudfaktor!
- og det stoppet ikke der; nyeste fra Yello: Toy - hallo!? En innlevelse og et basstrøkk som etterlater lytteren med et fåret smil.
Måtte kvalitetssikre den opplevelsen med Frøken Jackson's 1814 (en guilty pleasure...), og joda, foten går.
Når jeg hørte hva Signature Gold var i stand til å hente ut av "Into The Labyrinth" (Dead Can Dance) var jeg solgt, plata låter uansett fantastisk, men hva denne
pu'en greier å grave ut av rillene er nesten naturstridig. Musikerne kryper nærmest ut av høyttalerne. Det er egentlig vanskelig å forklare hva denne pickupen gjør,
jeg kan ikke beskrive det i vanlige former, for det ville overhodet ikke sagt noe om kvalitetene som skal rettferdiggjøre et utlegg på 90K.
Jeg kommer tilbake til ordet INDERLIGHET. Det er en innlevelse, innsikt, nærvær og inderlighet i hvordan Gold Signature leverer musikk på som jeg ikke har
hørt noe annet sted noensinne. En god slant penger, utvilsomt! Men hvor mange komponenter har jeg hatt i hus som ikke bare har vært en opptur eller forbedring, men som har flyttet hele skalaen? Ikke mange... MySonic Signature Gold flyttet skalaen, uten diskusjon.
Stor takk til Rudi og Exotic Audio som lot meg få lov til å ha denne i hus et par uker, det var en fest!
/ Morten