Load og ReLoad er nærmest countryrock, IMO. ...og nærmest en skamplett.
Antar du hører brukbar forskjell i stilen på f.eks. de to første og de to siste platene til Opeth.
Roger Waters ute med nytt album
- Trådstarter Heimdall
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Antar du hører brukbar forskjell i stilen på f.eks. de to første og de to siste platene til Opeth.DDanke
Gjest
Selvfølgelig er det stas med høy lydkvalitet.. Men jeg synes nå man går glipp av mye fint dersom man bare er opptatt av DR.
Dessuten må det gå ann å vedta at enkelte artister og musikk har god musikk-kvalitet...
Feks er ikke jeg storfan av Queens eller Supertramp.. Men jeg er med i å vedta at det er stor musikk.. Jeg liker å høre på dette, men ikke i den grad at jeg kjøper skiver...
Edit... Slettet deler av innlegg pga feilinfo... Beklager.Sist redigert:DDanke
Gjest
Jo, de har nok forandret stil... Men som regel heller jeg da til at jeg enten liker det gamle eller nye...
Unntaket må være helt spesielle som nevnt...
Sent fra min HUAWEI SCL-L21 via Tapatalk
Skal vi snakke om de tre største pf og Rogers Beatels og QueenSSyncrolux
Gjest
Tilbake til DR og lyd .. Is this .. låter subjektiv nesten 20 dB (!) høyere enn Pink Floyd - The Final Cut. 20 dB mindre dynamikk må nødvendigvis få konsekvenser for lydkvaliteten. Men jeg synes ikke Is this... låter på langt nær så ille som DR-tallene skulle tilsi.
Musikalsk... tja... jeg vet ikke helt. Litt for mye resirk av gamle ideer, og litt for mye "å fy satan så sint jeg er" i tekstene.DDanke
Gjest
Nå var du litt kort og "vag"..DDanke
Gjest
Det er vel heller en gjennomgang gjennom historien til PF og Waters og hyllester til folk osv... som et goodbye show, takk for nå..
At Waters er politisk må vel de fleste ha fått med seg. The Wall er jo så stats og krigskritisk som det er mulig....
Og Trump han er vel akkurat prikk lik Pink?DDanke
Gjest
Har hørt igjennom på Spotify .nå. Jeg pleier vanligvis ikke å finlytte på Spotify. Jeg mener et par låter stikker seg ut positivt. Broken Bones, Picture that, og Deja Vu...
Effektene er der, mye referanser til PF og RWs materiale..
Jeg hører på Spotify, låtene er veldig forskjellige... Jeg lytter kritisk, jeg tror ikke jeg ville merket noe om ingen hadde sagt noe. Det eneste jeg merker meg er litt mindre rom mellom instrumenter, fokusert vokal, og fokuserte instrumenter ikke minst tydelig fyldig bass..
Jeg mener dette er en av de beste albumene til Waters. Lyd-kvalitet er muligens bedre på Amused to Death ja.
Men dette er et viktig album, pga alle referanser til Pink Floyd og hans karriere. Noe av det beste han har laget.
Trump referanser er bare en slengbemerkning til tiden vi lever i. En fyr kliss lik Pink, vokst opp på militærskole for værstinger.... Som vil bygge en svær MUR! Picture that....
Sent fra min HUAWEI SCL-L21 via TapatalkSist redigert:DDanke
Gjest
Må ta med Is this the life we wantHar sett denne tråden flere ganger oppe på forumet uten å bry meg nevneverdig, har ikke særlig sansen for Waters.
Så i dag morges en regntung søndag kan jeg vl slenge innom albumet via spotify, nå ruller det for 5 gang allerede i dag.
Syns skiva og melodiene sitter som et skudd med unntak av 1 eller 2 spor.
Det er deilig å få ei floyd assosiert politisk Loudness rock skive sånn mitt i tryne, servert i disse "slett pop" tider der det er milevis mellom hvert gode studioalbum.
De gamle er nok fortsatt best- terning 8 tror jeg det må bli.DDanke
Gjest
Jeg trodde dette var en Rick Rubin produksjon... Men det er det ikke, ser nå det er Nigel Godrich... Den såkalte femte Radiohead...
Jeg beklager at jeg fikk dette fail, var en annen side som nevnte Rubin....
Men det er altså Godrich som er produsent....DDanke
Gjest
Da har jeg holdt av den siste Roger Waters skiva på den lokale musikksjappa.. Siste eksemplar... Var ikke tvil engan, denne skiva skal jeg ha.
Da mangler jeg bare hitchiking, og den tror jeg finnes på SACD.
Som förväntat efter första lyssningen.
Det er vel kun Amused og operaen som finnes på SACD.
Har kost meg med albumet en del ganger jeg også, meget bra.Litt skuff for min del etter alt skrytet overalt. Spor 2: "Deja Vu" virker lovende, men resten av plata er etter min mening noe uforløst - føles nesten som en skisse til noe som kunne ha blitt meget bra. Man hører glimt fra både "The Wall" og "Animals" ("Smell the roses") og ikke minst "The final cut", men dette kunne vært så mye bedre dersom resten av Pink Floyd hadde vært med og satt sitt preg på musikken. Savner sårt både Gilmours gitar og salige Richard Wrights (RIP) keyboard.
Sett på "Us and them" fra Dark side.... isteden folkens, DET er stor musikk!Sist redigert:
Terningkast 6 på lyd i det nye stereopluss magasinet, hvor det snakkes om lyd i referanseklassen og ekstremt god lyd. Er ikke helt enig, selv om det heller ikke er det verste jeg har hørt. Musikken forøvrig liker jeg godt.
Kunne vært interessant å høre R.E.S. sine synspunkter, siden han normalt står for musikkanmeldelsene i bladet.JJim I Hendriksen 2nd Edt.
Gjest
Vi har vel alle forskjellige referanser, og som sikkert forandrer seg med årene etter hvert som også lyden på utgivelsene endrer seg. Jeg tviler på at dette hadde vært ref. lyd noen år tilbake i tid...
Har nå hatt skiva i 16 dager og den har ennå ikke blitt satt på plass i platestativet dvs blitt spilt hver dag og flere ganger om dagen også. Ikke mye ny musikk Jeg har orket det med. Synes plata er bra, har noen spor som har satt seg på hjernen. Er stor fan av både pink Floyd og Waters så dette var stort. Tror platen vil vokse også. Lyden synes jeg er bra, men ikke det beste jeg har hørt fra den kanten.DDanke
Gjest
Jeg har fått låtene på hjernen. Etter min mening, det beste Roger har gjort solo, og opp imot Pink Floyd's utgivelser.
Amused og pf skiver har litt bedre lyd. Men man kan ikke regne med at femte Radiohead skal slå Wirkola.
Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
Mulig de bare har hørt den i bilen - der høres det bra ut
Musikken blir for øvrig stadig bedre i mine ører.
- Ble medlem
- 20.04.2009
- Innlegg
- 7.557
- Antall liker
- 4.029
Har ikke fått hørt nok på albumet ennå, og kun på Tidal. Har vært så mye reising at jeg knapt nok har fått hørt annen musikk enn de platene jeg måtte anmelde i Stereo+ i det siste.
Men skal heller komme tilbake til dette når jeg har hørt på det. Ordentlig.
EDIT: Ellers anmelder både Ståle og Håvard mye musikk. Jeg pleier å konsentrere meg om jazz og klassisk, pluss noen andre slengere.
Roy
Digitalfilen med høy DR er en DSD-fil. Så her må det ha skjedd en konvertering et sted, for jeg kjenner ikke til at plata finnes i DSD-formatet.
i suspect that it is just a DSD vinyl rip, based on a quick search. If I am wrong, I still can't find anybody offering an official DSD version; if it exists, well hidden.
Is This The Life We Really Want? - Page 37På oppfordring kommer min vurdering av Is this the Life We Really Want? av Roger Waters. Dette er min personlige mening etter å ha lyttet nøye på skiva på vinyl. Jeg har bevisst ikke lest Ståle sin anmeldelse. Uansett er ikke min vurdering verken mer eller mindre riktig enn Ståle sin. Han har sin opplevelse på sitt oppsett (han spiller digitalt) og jeg på mitt. Vi har også ganske så ulike rom, anlegg og musikksmak som også spiller inn.
Uansett her er mine five cents...
When We Were Young
Ikke mye å si om denne prateintroen, annet enn at tikkingen i venstre kanal er litt Dark Side of the Moon-aktig.
Déjà Vu
God gitarlyd, litt som Mother på The Wall. Bredt lydbilde. En anelse svulstig midbass, og typiske RW-lydeffekter som panorerer fra kanal til kanal, dog uten Q-Sound. Fin trommelyd. Umiskjennelig Waters. Også musikalsk. Helt åpenbart tett på PF både arrangementsmessig, lydmessig, melodisk og tekstmessig. Det er pluss i min bok.
The Last Refugee
Radio-intro = typisk RW. En typisk RW-ballade, og ekko på vokal er typisk PF/RW. Det fremtredende trommesporet klarer ikke å sparke liv i låta, som virker å mangle litt fremdrift og den virkelig gode melodien. Strykerne høres ut som keyboard, og er det kanskje også, men RW har vel såpass med ressurser at han burde brukt «the real thing». Et hvileskjær av en låt. Kunne kanskje tenkt meg litt crispere vokal.
Picture That
Åpningen åpenbarer at Waters ikke er en like god vokalist som før. Stemmen hans bærer ikke like godt som før. Selv om synth-partiet bretter seg ut, mens bassen ligger dypt i lydbildet, virker det flatt dynamisk. Trommene hjelper heller ikke stort her. Vokalen legges langt bak i lydbildet slik Waters ofte gjør, samtidig som selve vokalopptaket ikke er så tett på mikrofonen som man kunne ønske. Koringen ligger også veldig tett på Waters i plassering, som om de står akkurat på samme sted i noen øyeblikk, og panorert ut på hver side i det neste. Litt Doors- og PF a la Meddle-aktig i instrumentalpartiet mot slutten. Rytmeskiftet gjør låta mer interessant, men da er den jo slutt. Bortsett fra instrumentalpartiet en ganske så kjedelig låt.
Broken Bones
Mer kassegitar og RW på vokal. Dette kler stemmen til RW bedre. Fin kassegitarlyd og ikke sånn overdreven tett på som Nils Lofgrens Acoustic Live. Enkelt arrangert og her er det heldigvis skikkelige strykere. Når RW synger rolig er vokalopptaket tett på, mens når han drar til legges vokalmiksen langt bak i lydbildet og mye lavere enn stemmebruken skulle tilsi. Akkurat som om man ikke vil bruke den dynamikken som ligger i stemmen hans. Det høres merkelig ut. Også her virker det dynamisk flatt når låta drar til. Det er jo et paradoks at Waters stemme alene med en kassegitar er akkurat like høyt mikset som når han synger alt han orker med full instrumentering. Ikke det at det er uvanlig, men man forventer liksom mer med RW. Låta er ikke så verst.
Is This the Life We Really Want?
Mer radio-intro som Waters har brukt både i PF og egen sammenheng tidligere. Kul basslyd på introen. Næropptak av vokal + cello og kontrabass-strykerne er ypperlig teknisk. Låtmessig er det åpenbart at RW går i de samme sporene han alltid har gjort. Stort lydbilde. Brukbar pianolyd. Det samme med trommene, men selve trommesporet virker som å være hentet fra Déjà Vu, og like monotont som en trommemaskin. Til å være lagt så langt framme i lydbildet, er det trommesporet dørgende kjedelig og klarer nesten å frata meg gleden over resten av låta, som ved siden av åpningssporet er det beste hittil.
Bird In A Gale
Høres nesten ut som en dieselmotor til å begynne med. Synthene bretter seg ut, og fasekorrigerte radio-spoter fyller introen. Er vel omtrent en trademark fra RW helt fra PF-tiden dette. Masse ekko på de siste ordene i hver strofe. Lydbildet er fortettet, og slitt svulstig i mellombassen her. Vil tippe rundt 80-100 hertz. Også her er det litt loudness-war-tendenser når de rolige partiene ikke demper det totale volumet. Låtmessig går den fort i glemmeboken, dessverre.
The Most Beatiful Girl
Den samme type tromminga går igjen her også. Kan trommisen bare den rytmen? Sitter med følelsen av at Waters har sagt til produsenten at han vil ha akkurat samme lydbilde som på The Wall og Amused To Death. Men det er vel de to platene som har sørget for at Waters ikke har trengt å gjøre noe nytt på 25 år. Låten høres også ut som Waters har forsøkt å plagiere seg selv fra 25 og 40 år siden. Kan det være at vi er så glade for noe nytt fra Waters at vi overser at det strengt tatt ikke er noe nytt, bare uttværing av det han har levert før? Fin basslyd på slutten av låta sammen med vokal og piano, før synthen kommer og tåkelegger. På denne låta fikk imidlertid stemmen til Waters lov til å dra på, uten at vokalen plutselig ble skjøvet bak i lydbildet.
Smell the Roses
Nesten litt 70-tallsaktig soul i begynnelsen, og da passer den trommerytmen plutselig. Lydbildet er også tett her, og selv om det bretter seg ut, så er det noe flatt over lyden, nesten litt Phil Spector-aktig wall-of-sound. De tikkende klokkene i breaket sender tankene til Dark Side of The Moon, uten at låta er i nærheten av noe derfra. Virker nesten plassert litt for å tilfredsstille blodfansen. Gitarsolopartiet som følger minner også om noe derfra. Låta er en av de bedre på plata, men lydmessig er instrumentseparasjonen ikke så god som jeg har hørt fra RW og PF tidligere.
Wait for her
Nok en gang virker det som om Waters kommer med en låt som man er sikker på man har hørt før. Dette er omtrent like nyskapende som den andre singelen til Modern Talking, men jeg digger jo både PF og Waters, så jeg overlever. Litt booming i mellombassen her. Begynner å lure på om jeg treffer en romnode jeg ikke har oppdaget tidligere, så det bør jeg få sjekket ut. Likevel en av de bedre låtene på skiva. Brukbar dynamikk her også. Liker som før kassegitarlyden veldig godt. Trommene og bassen også. Og vokallyden når de nærmikker Waters fungerer utmerket.
Oceans Apart og Part of Me Died
Er bare en fortsettelse av forrige låta, både musikalsk og lydmessig.
Konklusjon:
Musikalsk en helt grei utgivelse. Noen låter er bra, uten at noen av dem kommer til å bli stående som av de beste RW-låtene totalt sett. Totalinntrykket er imidlertid at RW muligens har noe å melde tekstmessig, men musikalsk er det vanskelig å se dette som annet enn gjenbruk av gamle ideer. Det er fint lite om noe nytt her i det hele tatt. Lydmessig er plata relativt schizofren. På sitt beste (kassegitar og næropptak av vokal), er dette demomaterialet på hifimesser, og noen av lydeffektene kan sikkert brukes til det samme. Jeg synes også at trommer og bass er godt tatt opp og mikset. Det hører man særlig når de får råde lydbildet uten for mye innblanding. Verre blir det når det blir mye instrumenter på en gang. Da blir det flatere og mindre dynamisk, og vanskeligere å skille de ulike instrumentene fra hverandre.
Så totalt sett gir jeg plata en 4’er for musikken og en sterk 4’er totalt sett for lyden.DDanke
Gjest
Godt å høre en eksperts mening... Den låta jeg liker minst er Bird in a Gale og Smell the roses...
Bird in a Gale liker jeg ikke lyd eller musikk på, mens Smell the roses synes jeg er bra lyd, men ikke musikk som passer meg, minner litt om en PF låt som heter Money, jeg liker lyden men er ikke så fan av låta Money, selvom jeg vet at det er bra musikk...
De andre låtene elsker jeg, og du nevner akkurat som jeg påpekte at låtene er veldig forskjellige lydmessig/schizofren etter Hitchcock Psycho definisjonen. Altså multipersonlig, veldig variasjon.
Skiva har en klar personlig og politisk rød tråd, omtrent som et konseptalbum, men lydkvalitet og dynamikk veksler veldig mellom låtene...
Nåja, ekspert og ekspert. At jeg skriver om musikk gjør meg ikke til noe mer ekspert enn andre musikklyttere. Eneste forskjellen er at jeg får betalt for å skrive det jeg hører.
Men det er jo absolutt ingen garanti for at det jeg skriver ikke bare er vås
Bortsett fra Smell of the Roses, som jeg ikke synes var så verst, er vi nok ganske enige om plata, ser det ut til.
Roy
For meg er det nyttig å lese andres vurderinger. Ikke for at jeg trenger noen til å bekrefte egne vurderinger, men fordi vi gjerne biter oss merke i litt forskjellige elementer. Når man deretter lytter til plata på nytt så er det med på å gjøre musikken litt rikere.
Nåja, ekspert og ekspert. At jeg skriver om musikk gjør meg ikke til noe mer ekspert enn andre musikklyttere. Eneste forskjellen er at jeg får betalt for å skrive det jeg hører.
Men det er jo absolutt ingen garanti for at det jeg skriver ikke bare er vås
Bortsett fra Smell of the Roses, som jeg ikke synes var så verst, er vi nok ganske enige om plata, ser det ut til.
Roy
I mitt hode, feks, så sitter picture that langt bedre og med bedre kraft enn det virker som den gjorde hos deg.
Liker plata ekstremt godt. Første intrykket var som jeg hadde med tidligere RW album, litt tregt... men gud bedre som de vokser på meg. Spilt den relativt mye siden release.
Det er en Roger Waters plate, tvers gjennom. Bare det er nok til at mange syns den er så som så tror jeg.DDanke
Gjest
Hehe, la merke til det med trommesporene ja. Men det virker nesten bevisst, lite trommesolo men kommer med litt variasjon innimellom. Jeg hadde ikke merket det om du ikke nevnte det. Men vokal og andre instrumenter er veldig fremhevet, jeg digger synthen, og ikke minst bassen...
Nåja, ekspert og ekspert. At jeg skriver om musikk gjør meg ikke til noe mer ekspert enn andre musikklyttere. Eneste forskjellen er at jeg får betalt for å skrive det jeg hører.
Men det er jo absolutt ingen garanti for at det jeg skriver ikke bare er vås
Bortsett fra Smell of the Roses, som jeg ikke synes var så verst, er vi nok ganske enige om plata, ser det ut til.
Roy
Der tror jeg du hadde et IKKE for mye.
Nåja, ekspert og ekspert. At jeg skriver om musikk gjør meg ikke til noe mer ekspert enn andre musikklyttere. Eneste forskjellen er at jeg får betalt for å skrive det jeg hører.
Men det er jo absolutt ingen garanti for at det jeg skriver ikke bare er vås
Bortsett fra Smell of the Roses, som jeg ikke synes var så verst, er vi nok ganske enige om plata, ser det ut til.
Roy -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…