Politikk, religion og samfunn Hva er egentlig kjønn?

[bambi]

Hva hvis du er født i feil art da?

[video]http://p3.no/matte-laere-meg-a-vere-menneske/[/video]

Vis vedlegget 451859

Jeg tror kanskje jeg er født som gjøk. Jeg fikk iallfall trang til å si "KO-KO!" nå.

 

[AndersR]

Jeg er en høy atletisk mann, fanget i kroppen til en liten, dvask gubbe. Jeg forventer at samfunnet respekterer at jeg er høy og sprek, og behandler meg deretter. Til å begynne med forventer jeg å få høyden jeg identifiserer meg med notert i passet mitt, samt at alle damer som tenner på høye atletiske menn blir tiltrukket av meg.

Såpass respekt synes jeg at jeg kan forvente fra et sivilisert samfunn.

 

[Svein Arne]

Det er ikke nødvendig å la tråden forfalle. Transpersoner har jevnt over vanskelige liv, og det er mye som tyder på at det er vel anvendte helsekroner å gi disse menneskene et behandlingstilbud.

 

[AndersR]

Spørsmålet er hvor grensen går. Det er ikke lenge siden homofili var ansett som en psykisk lidelse.
Det jeg føler debatten bør fokusere på er å avklare på hvilket nivå samfunnet skal gripe inn eller tilpasse seg for å verne om enkeltpersoners følelser?
Og på hvilke nivå gjør det samme samfunnet det vanskelig for enkeltpersoner i dag ved å ikke gripe inn/tilpasse seg? Og hvem er det som kvalifiserer til å bli hensyntatt?
Samtidig: Hvilke problemer vil dette kunne medføre ovenfor resten av samfunnet slik det er i dag?

Går det an å finne løsninger hvor alle blir fornøyde?

 

[Svein Arne]

Jeg tror det er mulig å finne gode løsninger der en ivaretar den enkeltes transpersons behov for å leve så verdige og fulle liv som mulig, uten at det går utover majoritetens følelser eller verdier.

Det er én sak å sikre enkeltpersoners rettigheter i forhold til samfunnet; dvs rett til helsetjenester og behandling, og beskyttelse fra overgrep og diskriminering. Dette er en politisk prosess som alt er i gang og jeg er ikke pessimist verken under den sittende regjering eller en regjering som utgår fra Arbeiderpartiet. Jeg tror ikke denne utviklingen lar seg reversere - heldigvis.

Når det kommer til holdningsendringer i samfunnet generelt så er jeg heller ikke pessimist. Det er selvsagt mye fornektelse av transpersoner og deres utfordringer. og det er en god del hån, ikke minst på sosiale medier. Men dette er likevel marginale fenomen; tendensen er helt tydelig i at det er langt lettere å stå frem som transperson enn tidligere, og hovedregelen er at disse menneskene blir møtt med alminnelig varme og respekt.

Det viser at vi har et mer åpent og tolerant samfunn, noe vi alle skal være glade for.
Hele dette transfenomenet har klare likheter med homofiles kamp på 70-, 80- og 90-tallet, og jeg tror ikke jeg tar munnen for full ved å påstå at de fleste i Norge er enige om at utviklingen på det området har vært riktig og naturlig. Få vil tilbake til sånn det var på 50- og 60-tallet.
Vi har gått fra fornektelse og usynliggjøring av samkjønnet kjærlighet, til å gjøre det til et lovbrudd, en moralsk og medisinsk feilvare, til i dag å se på homofili som en del av naturlig mangfold. Homofile og lesbiske kan delta på lik linje med heterofile i alle samfunnets oppgaver og områder.

Vi skal være glade og stolte av denne utviklingen, for det har gjort oss til et rausere folkeslag og et mer solid samfunn. Mange andre land ser opp til oss og hva vi har klart å skape for vi skal ikke reise særlig langt før tilstanden er en helt annen. Vi skal ikke glemme dem som har vanskeligere forhold i andre land, men vi må heller ikke glemme dem som ikke har like rettigheter og samme beskyttelse her hjemme.

Mitt utgangspunkt er at folk er nå en gang som de er, og det skal svært gode grunner til for at samfunnet, myndighetene og vi andre, skal legge hindringer i veien for at mennesker skal få utfolde seg. En viktig test er å tenke gjennom om en slik utfoldelse hindrer andre mennesker i å gjøre nettopp det samme. Gjør den ikke det, så bør folk få gjøre som de vil og finner riktig for seg.

Så kan det selvsagt for mange av oss virke både fremmed, og tidvis noe komisk, å se mennesker som blander kjønnsuttrykk. Det handler mer om hvilke konvensjoner vi har vokst opp med og hva vi er vant med å se. Kjønnsuttrykk er stadig i forandring og helt klart et resultat av hva en hver tidsepoke tillater, noe som handler mer om kjønnsroller, samfunnets forventninger til hvordan menn og kvinner skal te seg. Det er heller ikke noe som er meislet ut en gang for alle, men i stadig endring etter som samfunnet ellers endrer seg.

 

[Fenalaar]

Spørsmålet er om en skal nekte andre i å utfolde seg, bare utfra at andre er ukomfortable ved å se det?
I generelle trekk mener jeg det skal en ikke gjøre, så lenge en holder seg innenfor visse grenser - ikke bevisst blotte seg/ha sex offentlig, ikke framsi trusler mot andre (demonstrasjoner a la muslimer/homser/jøder må dø).

Hva jeg synes er tåpelig eller kleint, skal ikke være normen for hva andre kan gjøre, selv om ryggmargsrefleksene tilsier at slik skal det være. Denne "kattedama" det var vist til over kan en jo argumentere er på randen til psykiatri, men hun tråkker ikke på andres rettigheter.

Johan-Kr

 

[Svein Arne]

Det er liten grunn til å tro at noen vil begynne å ha sex offentlig eller at det er spesiell stemning for å tillate blotting.

Det finnes mange trollevideoer på nettet som latterliggjør transpersoner. Jeg har sluttet å se dem; gidder ikke bruke tid på personer som bare vil irritere.

 

[Disqutabel]

Vi mennesker definerer jo i de fleste tilfeller med basis i egen virkelighetsopplevelse. Det kan dermed bli tilnærmet umulig å forstå en person som glir et sted mellom kvinne og mann. For meg reiser det et interessant spørsmål: Hva vil det si å føle seg som mann, kontra det å føle seg som kvinne, og hva er årsaken til at kjønnsfølelsen er så viktig for oss?
Som et spørsmål til Gjestemedlem, som slår et slag for å fjerne den juridiske kjønnsdefinisjonen, kan ikke det være risikabelt, all den tid det ser ut til å være svært viktig for individets selvoppfattelse, hva man selv føler at man er? Jeg synes dette er svært komplekst, og jeg lurer på om dette er så viktig for oss fordi vi har lært det, eller fordi det er dypt rotfestet i genetikken.
Enda vanskeligere blir dersom man også skal akseptere andre anomalier; det er en pågående diskusjon om hvorvidt pedofili er en legning, eller grunnes i fortrengt seksualitet og følelse av underlegenhet i forhold til andre voksne. Nå blir det selvsagt absurd å hevde at pedofil praksis skal aksepteres, den åpenbare tanken om "gjensidig aksepterende voksne", passer overhodet ikke. Men dersom man kan føre beviser for at pedofili faktisk er en "naturlig variasjon", hvordan i alle dager skal man da forholde seg til disse individenes rettigheter?

Disqutabel

 

[AndersR]

Så da blir neste spørsmål: Hvilke tiltak er nødvendige?

La oss si at den neste personnummerstandarden som uansett kommer i nær fremtid, er kjønnsnøytral. Hvilke andre tiltak, annet enn personlig tilvenning, må til for å "løse problemet" ?

Slik jeg forstår det er det hovedsaklig snakk om folks holdninger som gjør det vanskelig for f.eks transpersoner. Ikke det offentlige, ihvertfall ikke i Norge.

 

[Disqutabel]

Så da blir neste spørsmål: Hvilke tiltak er nødvendige?

La oss si at den neste personnummerstandarden som uansett kommer i nær fremtid, er kjønnsnøytral. Hvilke andre tiltak, annet enn personlig tilvenning, må til for å "løse problemet" ?

Slik jeg forstår det er det hovedsaklig snakk om folks holdninger som gjør det vanskelig for f.eks transpersoner. Ikke det offentlige, ihvertfall ikke i Norge.

Om det kun dreier seg om personlig tilvenning, er det ikke rare problemet, vil jeg si.

Når man begynner å fundere litt rundt dette, merker jeg at jeg stiller meg selv spørsmålet: Hvorfor oppfattes kjønn i det hele tatt så viktig? Prinsipielt sett betyr det ingenting. Allikevel har vi et samfunn som sloss mot holdninger, diskriminering og galskap, der kjønn er grunnleggende.

Det begynner antakelig å bli på høy tid å ta Deph-modellen høytidelig, og fjerne kjønn som juridisk begrep, og fortsatt tviholde på likhetsprinsippet, og da ikke begrenset til kvinne/mann, men til hvem som helst.

Disqutabel

 

[Gjestemedlem]

Når er barn blir født registerer man kjønn. Binært. At det er anledning til å endre i ettertid er uproblematisk. Men det er jo ikke slik at foreldrene får velge selv, eller at dette er uavklart til barnet bli myndig og får velge selv.

Når det kommer til det juridiske så mener jeg med det jeg sa at jeg ikke ser det som nødvendig med referanser til kjønn i lovverket overhodet. La lovene være lik for alle.

Så får det heller være stort rom for at folk skal kunne leve som de ønsker. Jeg ser ikke nødvendigheten i å konstruere nye kjønn eller undergrupper for å få det til. Spesielt ikke når det kommer til lover og forskrifter. Det er bedre å fjerne kjønnsspesifike lover i stedet.

 

[Disqutabel]

Når er barn blir født registerer man kjønn. Binært. At det er anledning til å endre i ettertid er uproblematisk. Men det er jo ikke slik at foreldrene får velge selv, eller at dette er uavklart til barnet bli myndig og får velge selv.

Når det kommer til det juridiske så mener jeg med det jeg sa at jeg ikke ser det som nødvendig med referanser til kjønn i lovverket overhodet. La lovene være lik for alle.

Så får det heller være stort rom for at folk skal kunne leve som de ønsker. Jeg ser ikke nødvendigheten i å konstruere nye kjønn eller undergrupper for å få det til. Spesielt ikke når det kommer til lover og forskrifter. Det er bedre å fjerne kjønnsspesifike lover i stedet.

Det er radikalt, og sikkert ikke helt problemfritt sånn over natta. Men det er svært interessant.

Merker jeg er nødt til å tilvenne meg en slik tanke, før jeg kan ta sikkert stilling. Den binære forestillingen hviler så tungt over alle strukturer, at det ikke lar seg viske ut så enkelt. Og, sett nå at etter fjerning av kjønn som juridisk begrep, ender vi med et svært tungt mannsdominert samfunn, der alle lederposisjoner og styrer stort sett er menn. Hva da?

Disqutabel

 

[Gjestemedlem]

Tenk hvor mye krøll det vil skape for kjønnskvoteringsentusiastene om det kommer et par ekstra kategorier av kjønn da ...

 

[AndersR]

Og hvordan vil kjønnskvotering forholde seg til menn som har blitt kvinner? Dersom kjønnsidentifikatoren endres og hedres 100% vil jo menn som har skiftet kjønn til kvinne, stille like sterkt for kvotering inn i mannsdominerte yrker, som "vanlige" kvinner.

Vil dette skape et nytt problem, hvor man ser at i alle lederstillinger ender opp med å ha menn, og kvinner som har vært menn?
(nei, jeg tror ikke det vil være et stort problem, men en morsom tankerekke som ikke må utelukkes i den store sammenheng, problemet har allerede vært oppe innen idretten)

 

[Disqutabel]

Det er jo ikke slik at man skal viske ut konseptet kjønn, men at lovverket skal være kjønnsnøytralt. Kjønnsnøytrale ekteskapslover er jo et godt eksempel på det. Eller til og med RSAs endring til rasenøytrale lover for noen tiår siden.

Anti-diskrimineringslover kan man også utforme på en grei måte uten å måtte ty til spesifikke gripperinger.

Jeg er sterk motstander av kvotering basert på kjønn, rase, etnisitet etc og ser for mye negatit med det. Folk skal velged ut i fra kvalifikasjoner, evner og egnethet ... Ikke kvoteres inn noen steder. Jeg tror vi fortere vil oppnå reell likestilling hvis kjønn for alvor ikke lenger ses på som en faktor eller kriterium.

Problemet med å ikke bestemme noe som helst basert på kjønn (eller noe annet relevant), betyr at vi kan ende med et "gutteklubben-grei-velde", der bare de som er innenfor, blir med. Sannsynligheten for at det kan gå helt gal vei, er dessverre stor. Vi har faktisk kommet til den relativt gode likestillingsposisjon vi har i vårt samfunn, nettopp fordi lovverket har blitt benyttet til å tvinge det fram. For hvem er det egentlig som skal bestemme "kvalifikasjon og egnethet"?

Så det å forlate ideen om juridiske kjønn, må i det minste overvåkes svært, svært nøye.

Disqutabel

 

[Gjestemedlem]

Jeg tror vi er kommet så langt nå at de fleste har sett at det ikke er no skille mellom menn og hvinner når det kommer til egnethet i ledelse, politikk, administrasjon etc. Det er nok mer et generasjonsproblem som er forbigående. Tror ikke så mange under 50 år er så opptatt av hvilket kjønn en leder har. Et annet aspekt er å se på hvem som i dag faktisk tar relevant høyere utdannelse. Det vil bli fremtidens leder uansett kjønn, og de bedrifter som utelukker noen basert på kjønn vil jo tape stort på dette siden de bare har halparten av kandidatene å velge i.

Så jeg er lite bekymret for dette. De tidene med mest forskjeller her var jo også dem med sterkest skille mellom kjønnene. Vi ser det samme i andre kulturer i dag der kjønn er skrekkelig viktig.

 

[Gjestemedlem]

Beklaget typos, skrivet på en knotete mobil. Og det går ikke an å redigere heller.

 

[Fenalaar]

Det er liten grunn til å tro at noen vil begynne å ha sex offentlig eller at det er spesiell stemning for å tillate blotting.

Det var nå mer i forhold til påkledning jeg tenkte - Så lenge det essensielle er dekket, (og det essensielle andre er utdekket - jfr burkha-debatten) så bør ikke samfunnet legge seg opp i hva folk kler på seg - unasett hvor tåpelig jeg mener en klesdrakt kan være.

Johan-Kr

 

[Svein Arne]

Vi mennesker definerer jo i de fleste tilfeller med basis i egen virkelighetsopplevelse. Det kan dermed bli tilnærmet umulig å forstå en person som glir et sted mellom kvinne og mann. For meg reiser det et interessant spørsmål: Hva vil det si å føle seg som mann, kontra det å føle seg som kvinne, og hva er årsaken til at kjønnsfølelsen er så viktig for oss?

Disqutabel

Jeg synes du tar opp et vesentlig og viktig problemstilling her, men jeg ser det på en annen måte: hovedpoenget i dagens diskusjon er ikke hvorfor en person føler som vedkommende føler, men hvem som skal ha rett til å sette seg til dommer over disse følelsene; personen selv eller noen andre? For meg er det opplagt at det er kun den som opplever det som kan si noe om hva som er virkelig for seg.

 

[Gjestemedlem]

Men hvorfor skal lover og regler basere seg på hva folk føler til enhver tid? Jeg finner den biten problematisk.

 

[AndersR]

Det blir en del likhetstrekk med religionsdebatten faktisk, selv om partene som vil anse seg som berørte i de ulike debattene garantert ikke er enige.

 

[Svein Arne]

Så da blir neste spørsmål: Hvilke tiltak er nødvendige?


Slik jeg forstår det er det hovedsaklig snakk om folks holdninger som gjør det vanskelig for f.eks transpersoner. Ikke det offentlige, ihvertfall ikke i Norge.

Norge har et elendig, ja på grensen til menneskelig uforsvarlig, helsetilbud til transpersoner.
Rikshospitalet har monopol på å utrede og behandle transseksuelle, og avdelingen fungerer dårlig. Det er stadige utskiftninger av personale, mye administrativt rot med lange ventetider og en utredningsperiode som tar i fra ett til to år, selv om enda lengre utredningstid ikke er uvanlig.
Ca 70% av de som henvises får avslag, og det er stadig kritikk på dårlig kvalitet i kontakten mellom personal og pasienter. Jeg skulle likt å sett like elendig ivaretakelse av andre pasienter med potensielt livstruende tilstander. Det hadde blitt ramaskrik.

Noe bedre er det lokalt, men også her er kunnskap om og interesse for den gruppen mager og tilfeldig. Fastlegene vet nesten uten unntak ingenting, og mange pasienter som henvises til lokal psykiatri opplever at behandlerne heller ikke vet særlig om deres utfordringer. En god del feildiagnostiseres, og mange får ikke tilstrekkelig behandling for følgeplager av å være transperson.

Opplæringen av helsepersonell om kjønnsinkongruens (som det rent teknisk heter) er enten helt fraværende eller faglig svak. Det finnes noen få ildsjeler som arbeider med denne gruppen, men disse må gjerne gjøre det i tillegg til det ordinære arbeidet.

Det har i flere år blitt arbeidet for en desentralisering av tilbudet og oppheving av Rikshospitalets monopol, og en større spredning av kunnskap om disse tilstandene. Noe har skjedd, men på langt nær tilstrekkelig.

 

[Griffenfeldt]

Tidligere i dag møtte jeg en dame på butikken. Pent kledd med fotsid kjole og tydlig sminket. Pene ansiktstrekk, men hun hadde skjegg.
Jeg vil ikke påstå jeg glante, men jeg kastet et raskt blikk da jeg stusset litt.

Det fikk meg til å tenke.. Skjegg er for mannfolk valgfritt om man ønsker å la det gro eller ikke. Sminke er for damer valgfritt, og det samme gjelder valg av klær.
Så da lurer jeg litt på hvorfor noen velger komboen kjole, sminke og skjegg?
Det fremstår som litt mer gjennomtenkt enn en person som tar på seg f.ex Mc jakke, gitt-opp bukser og gummistøvler som noen som ikke eier stil kunne ha slengt på seg.

Noen som kan opplyse meg da jeg er genuint nyskjerrig.

 

[Svein Arne]

Kan være du skulle tatt mot til deg og spurt personen.

Klær har egentlig ikke så mye med kjønnsidentitet å gjøre, og transseksualisme må ikke forveksles med transvetittisme. Den første opplever ubehag eller misspass med sånn kroppen ser ut og slik de føler seg.
En transvestitt holder på med en rollelek der en kler seg ut som det andre kjønn, og har sjelden en opplevelse av å tilhøre motsatt kjønn.

 

[The Shy]

Du er alt for opptatt av det utvendige griff - det er det innvendige som teller.

 

[kjellbjarne]

I disse friidretts dager

Mvh

 

[Gjestemedlem]

Kan være du skulle tatt mot til deg og spurt personen.

Det er vel kulturelt akseptabelt i Norge om man er 5 år eller yngre.

Voksne har ingen åpen kanal å kommunisere forundring med fremmede. ("å" er et språklig svart hull men det er et annet tema).

Men hva er det som slår ned på forundringens uttrykk? Noen i en slik situasjon som beskrevet ønsker oppmerksomhet som betyr at mennesket har noe å si eller formidle. Gjør noe rart slik at man kan åpne en kanal for kommunikasjon. Jo bredere båndbredde er på kommunikasjonen jo mer ønskelig.

Så ja .. jeg tror Svein Arne er inne på noe vesentlig. Når noen så til de grader signaliserer at de har noe viktig å formidle, så taper man lite og kan vinne mye på å kommunisere. Ikke for alle, men for dem som er genuint nysgjerrig på hva i all verden dette handler om.

I min verden er dette mye hva jeg ser kunst handler om. (selv om jeg misliker hele ordet kunst, siden det på norsk har sammenheng med kunstighet = falskhet som er noe ganske annerledes).

#Schnapsidee

 

[Griffenfeldt]

Kan være du skulle tatt mot til deg og spurt personen.

Klær har egentlig ikke så mye med kjønnsidentitet å gjøre, og transseksualisme må ikke forveksles med transvetittisme. Den første opplever ubehag eller misspass med sånn kroppen ser ut og slik de føler seg.
En transvestitt holder på med en rollelek der en kler seg ut som det andre kjønn, og har sjelden en opplevelse av å tilhøre motsatt kjønn.

Butikken var full av småbarnsforeldre som handlet inn til Fredagstacoen så det passet liksom ikke.

Jeg kan til dels være enig i med deg med valg av klær da vi i Norge sjeldent kler oss i treningstøy, gitt-opp bukser, t-skjorter og denim. Reiser vi litt lengre ned i Europa så er mitt inntrykk at damer er mer feminine og bevisste på å pynte seg. Vi er stort sett trauste og a-seksuelle i klesveien.

Denne personen var ikke transvestitt. Det var en pen dame i pene feminine klær med skjegg. Ikke "Zz-top" skjegg, men slik skjegg vi hadde som 18 åringer om vi ikke barberte oss på 2 mnd. Om det var en dame som går på hormoner for å klargjøre kroppen for kjønnsskifte, hvorfor gå så feminint kledd?
Om det mot formodning skulle vært en ung mann som følte seg som en kvinne og kledde seg deretter så skjønner jeg ikke helt skjegget?

Om jeg skulle tatt mot til meg og spurt så er jeg litt redd for å få en kommentar som f.ex - Har du noe med det? Eller - Får jeg ikke lov. E.l

 

[Griffenfeldt]

Du er alt for opptatt av det utvendige griff - det er det innvendige som teller.

Moroklumpen! Hehe.

Inni er vi alle like er det noe som heter, men med noen år på skole hvor man lærer litt om biologi så vet jeg bedre.

Jeg ser på meg selv som tolerant både til det ene og det andre, men jeg forstår liksom ikke helt det der med skjegget. Her var det liksom lagt vekt på både det feminine med klærne og det mandige med skjegget.

 

[AndersR]

Det var vel for å understreke at man ikke ønsket å føle seg bundet av å enten skulle være mann eller kvinne, og at det ikke var noe ønske om å prøve å skjule noe som helst.

 

[Svein Arne]

Vi kan jo spekulere, men det er ikke godt å si.

 

[Gjestemedlem]

Kanskje noe slikt. En underlig hybrid som jeg ikke helt får tak på, men .. jaja, whatever ...

 

[Svein Arne]

Vi kjenner ikke mekanismene bak transseksualisme, men dyreforsøk fra bl a Karolinska antyder at noe går snais i svangerskapet.
Alle fostre starter som kjent ut som jenter. De som skal bli gutter får en dusj av testosteron rundt ca åtte uker; etter det utvikler fosteret seg i maskulin retning.
Hjernen utvikler seg til slutt i svangerskapet - det er der identiteten sitter, på de fleste av oss i alle fall - og rundt fødselen må guttebarnet eksponeres for en ny en dusj med testo. Det spekuleres i om det er denne siste dusjen som er utilstrekkelig innenfor det tidsvindu der identitetutviklingen starter. Noen forsøk på dyr kan peke i den retning.
Det kan tenkes at dette er mekanismen kun hos mann-til-kvinne, mens det kan være andre årsaker til at kvinne-til-mann oppstår.
Vi vet ikke, og det forskes heller ikke mye på mulige årsaker. Kanskje like greit at kreftene brukes på å bedre livsvilkårene til transpersoner.

Det det etterhvert er allmenn enighet om i fagmiljøene er at transseksualisme, eller kjønnsinkongruens som det nå helst kalles, kan gi betydelig ubehag og livsvansker, også kalt kjønnsdysfori. Mange sliter psykisk og økonomisk, og har dårlige liv.
Å bedre behandlingstilbudet og livsvilkårene for denne gruppen mennesker er derfor vel anvendte penger.

 

[Fenalaar]

Muligens at jentefostre sent i utviklingen får noe testosteron de ikke skulle hatt?


Johan-Kr

 

[Gjestemedlem]

Det er en kulturell utvikling på gang nå som har drukket mange kopper kaffe.

Jeg har ikke tilgang til VGs betalingsmur som forhindrer at man kan lese det de prøver å formidle, men jeg har ikke helt sett en slik en før.

 

[Svein Arne]

Muligens at jentefostre sent i utviklingen får noe testosteron de ikke skulle hatt?


Johan-Kr

Det kan absolutt være noe der.
Ulike grader av eksponering for testo kan da kanskje forklare variasjonen innen transfeltet.

Når det er sagt så finnes det også en del falske positive, personer som tror de er trans eller som ønsker sterkt å være det uten at de er det.
Visse livsutfordringer som personlighetsforstyrrelser kan føre til en slik selv-misforståelse.
Kjønnsidentitetsforstyrrelser opptrer også hyppigere ved andre tilstander. Ved f eks Aspergers syndrom er det langt flere med kjønnsidentitetsforstyrrelse enn i normalbefolkningen - uten at det er flere transseksuelle innen Asperger-feltet.
Men verken Asperger eller personlighetsforstyrrelse er eksklusjonskriterier for Transeksualisme-diagnose; det går glatt an å ha begge deler.

Det er et uoversiktlig og sammensatt bilde på mange måter, men også et veldig spennende felt der det er enkelt å hjelpe disse personene.

 

[Zomby_Woof]

Et spørsmål som dukker opp hos meg etter å ha lest de siste postene.

Kan man se noen tendenser til at traumer av ett eller annet slag gjennom livet muligens kan skapet et behov for identitetsmessig 'nystart', og at transseksualisme kan by på et middel her? Jeg tenker i betydningen ansvars-/ skyldtraumer, skam, og 'jeg kan ikke lenger være den jeg var'.

Et par eksempler har jo vært ganske synlige i offentligheten i det siste.

Bradley/Chelsea Manning er et eksempel.

Enda tydeligere kanskje, Cristopher/ Kristin Beck. https://en.wikipedia.org/wiki/Kristin_Beck

Her snakker vi om å gå fra å passe så til de grader inn i maskuline stereotypier, til å komme ut som transseksuell dame.

Intuisjonen min sier at dette kan være en komfortabel buffer mot en personlig historie som er vond å forholde seg til.

 

[Svein Arne]

Vi kan jo ikke se bort fra det hos noen - det er det jeg sikter til ved 'falske positive', men det blir spekulativt når det knyttes til offentlig kjente transpersoner.
Det er ikke grunnlag for en sånn hypotese i det vi vet om disse to.
Det er ingenting i veien for at kvinner kan gjøre karriere i forsvaret, ikke noe merkelig ved det. At de tilfeldigvis var født med penis burde ikke være noe hinder hvis de ellers er kvalifiserte.

 

[Zomby_Woof]

For all del, ikke noe problem med verken den ene eller den andre kvalifiserte soldaten.

Dette blir bare en løst formulert hypotese basert på en antagelse om at begge har vært eksponert for potensielt traumatiserende opplevelser, spesielt gjennom deres egne handlinger i tjeneste.

Det blir naturligvis umulig å basere noe mer enn en hypotese på et enkelttilfelle eller to. Men soldater er jo ikke alene om traumer av verken den ene eller den andre typen, så jeg lurte på om det kanskje var gjort forskning på et bredere grunnlag/utvalg.

 

[Danke]

Det der er nok et spesielt eksempel, vi skal huske at sånt er ikke gratis i USA og typen, dama har sikkert tjent endel på bøker.

Ellers tror jeg på Eia fra Hjernevask, at sånt er medfødt. Dette står i kontrast til kjønns-psykologer i Norge som tror at sånne ting er basert på kun miljø.

Dette er ikke tilfeldig i politikken heller, og er resultat i endel likestillingspørsmål.. Altså ikke lønn, men jobbkvoteringer og syn på likestilling i yrker.
Pga dette så er diskusjonen ofte tabu i både forskermiljø og politikk.

For likestilling er jo bare bra, men ideen om miljø og at begge kjønn kan yrker like godt er nok feil. Det sagt så er det selvfølgelig sånn at mange damer gjør det bra i mannsyrker. Men at begge kjønn er like gode på alle yrker, bare man har utdanning og miljø nok er nok feil. Det ligger nok ofte sånn heller i genene til de kvinner og menn som gjør det bra i sånne yrker.

I de mest tragiske tilfeller fører denne kjønnspolitikk og ideer til at barn med delt kjønn blir operert som babyer, mens man kanskje heller skulle ventet til senere for å la barna være med å bestemme kjønn selv.. Altså Viktoria blir operert som baby, men som voksen føler hun seg som gutt.

Tanken er da at siden alt er miljø så kan Viktor-ia lære seg at hun er jente..