|
Politikk, religion og samfunn Arbeiderpartiet - Quo vadis?
- Trådstarter AndersR
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Ja, de som har vettet får bruke det, men det blir jo bare grellere og grellere hvordan dette "arbeiderpartiet" "kjemper for" de ansattes interesser i møte med urimelige ledere. Det streifer dem tydeligvis ikke at deres egne ansatte og deres tillitsvalgte kan ha synspunkter på hvordan ledelsen utøves, uten at det nødvendigvis er å ta parti i en eller annen intern fraksjonsstrid. Fantastisk.
Edit: Klubblederen om å ha Amundsen som sjef: Yssen: - Trist at Amundsen slutter
Edit: Mer moro fra rosenes leir: Kronikk av tre Ap-varslere: «Kampen om sannheten»
Og Støre snakker om at han vil tilrettelegge for at Giske snarest mulig kan komme tilbake i politikken. Forklar meg gjerne en gang til hva dette partiet står for, annet enn å ivareta egne og hverandres posisjoner.Sist redigert:Ja, å snakke om egne interesser....
Det viktigste er jo å sitte så stille i båten som mulig. Lurer på hvor de forskrekka medlemmene i Høyre og FrP som overhodet ikke tolerer Riise-saken eller Leirstein-saken. Det finnes uttallige anstendige mennesker i partiene, men de blir alle pisket på plass.
må.sitte.stille.i.båten.
Når en personkonflikt blir eskalert langt nok, så kan den bare løses ved at en (eller begge) av partene fratrer. Amundsen innser dette og sier opp.
Tar ansvar heter det og samtidig spiller Kjærseng utover spillelinjen, smart trekk... hun får litt å svare for....
Det var essensen i det forhenværende Arbeiderpartiet, ja. Styringspartiet fra Gerhardsens og Brattelis tid. Partiet som kjempet for arbeiderklassens sak og satte den foran egne interesser. Det hvor «noen av oss har snakket sammen og kommet frem til at...» og så stemte hele stortingsgruppen slik. Det finnes ikke lenger. En organisasjonskultur har forsvunnet.Når man vet hvem Stenseng er sammen med, så kan en vel begynne å skjønne hvor landet ligger? Kanskje hun bare er en god elev i Tvedt-skolen?
Tom Tvedt er vel ikke en forkjemper for de svake og for åpenhet akkurat...
#arrogantmaktmiskbruker
Du er redd hun ikke får tilfredstillet sine behov om gubben er gjeldet?
Giske er trønder så hun får sørge for at hun blir invitert i bryllup hos vennekretsen hans. Det virker som at det å dekke slike behov hos lengtende kvinner er en del av gjestfriheten i "Trøndebryllup"!
Høyre bryr seg døyten om den gjengse arbeider.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Husker en karikatur fra Gro og Kåre-tiden, hvor begge satt på venteværelset til patentkontoret.
Gro hadde en maskin på fanget, hvor det sto: -Putt på en krone og maskinen går i fem minutter.
Kåre hadde også en maskin på fanget, med en sveiv på, og det sto: -Sveiv i fem minutter og det kommer en krone ut.Jeg synes vel at den mest interessante utviklingen de siste dagene er hvordan Støre på sin side (med støtte fra Kristin Clemet!) tar til ordet for å tilrettelegge for at Giske, Riise, Leirstein kommer tilbake til Stortinget for å fullføre perioden de er valgt inn for.
Og samtidig velger Giske på sin side å hyre advokatene Christopher Hansteen og Frode Sulland, som så går i strupen på Støre og partiledelsen med en ren juridisk argumentasjon, hvilket det ikke er. Dersom man derimot velger å løfte saken fra en dreie seg om tillitt i en politisk organisasjon til et juridisk spørsmål er veien kort til et straffesaksspørsmål. Og da er Giske så definitivt ute av Arbeiderpartiet og politikken.
For Støre må dette tolkes som et slag i trynet som svar på en utstrakt hånd.Sist redigert:Kristin Clemet... hun som snakket om svakt lederskap da Giske-saken sprang og blokkerte folk på twitter når de påpekte hennes stillhet om lederskapet i Høyre.
Kristin Clemet som snakker om Giske, Riise og Leirstein som om alvorlighetsgradene er like, og som lister Giske først.
Selvsagt kan ikke Kristin Clemet si at de ikke kan komme tilbake, for det ville innebært at hun måtte kritisere Erna for Søviknes. Det hadde ikke tatt seg ut.Larson, du må snart trekke hodet opp av konspirasjonshølet.
For det første så ER saken mer like enn de er ulike. At det potensielt er av ulik alvorlighetsgrad strafferettslig er ikke relevant for alle sider av debatten, og i liten grad for de politiske implikasjonene, inntil det faktisk er en straffesak.
For det andre er korrekt å liste Giske først. Faktisk skulle det vært Giske, Leirstein og Riise. I den rekkefølgen. Det vet om alfabetet ? Man sorterer lister navnene alfabetisk såfremt man ikke presiserer noe annet.
For det tredje, dersom hun er redd for å kritisere Erna Solberg ville hun bare unngått å si noe om det. Hun hadde ikke skrevet et debattinnlegg i Aftenposten.
Det har ikke slått deg at hun ved å aktivt gå ut og støtte Støres utspill på denne måten faktisk stiller seg laglig til for hugg fra sine partifeller ?Når alternativene er helt ræva.
https://www.dagbladet.no/nyheter/hoyre-etter-skandaleukene-fortsatt-norges-storste-parti/69377083Nå får du gi deg, Trane. Mer like enn ulike, du liksom.
Riise har regelrett voldtatt noen. Leirstein har drevet grooming av mindreårige. Førstnevnte er under etterforskning. Sistnevnte så er det beviste tilfellet foreldet.
Dette er hva Clemet skriver:
"Alle tre har gjort noe moralsk galt. Alle tre har brutt sine respektive partiers etiske regelverk, oppført seg upassende og vært en stor belastning for mange unge kvinner og menn."
Larson, - hvorvidt graden av likhet eller ulikhet mellom disse tre rasshølene er relevant avhenger fullstendig av sammenhengen man diskuterer.
Jeg har ikke mindre teskjeer.
Clemet skriver (som vanlig reflektert) med utgangspunkt i at vi ikke har en grunnlovsparagraf for å utestenge stortingsrepresentanter på grunnlag som disse sakene. Det burde vi nok hatt, men realiteten er at disse tre vil måtte møte på stortinget resten av respektive periode. De ville kanskje foretrukket å få slippe, ihvertfall to av dem. Kanskje Clemet burde trekkes inn i et initiativ for å utforme en slik paragraf? Hun forstår tydeligvis hensynene som må veies mot hverandre.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
@Trane.
Har prøvd å forklare Larson hvorfor AP tar mer skade av dette enn Høyre (eller FrP) til tross for at Riise-saken er den juridisk klart alvorligste, men det synker ikke inn. Anbefaler å gi opp.
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.048
- Antall liker
- 799
Herrejemini....
Det er argumentet til weld
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.048
- Antall liker
- 799
Fortsatt like bra.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
Nei, det et det ikke. Det tror jeg endatil du har fått med det mellom all frådingen.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Fordi Giske-saken kom først og overdøvet mediabildet i flere uker før Riise-saken får den mer effekt for oppslutning, selv om Riise-saken virker å være juridisk verre enn Giske-saken. Og begge sakene var såpass på overtid at det blir flisespikkeri å diskutere hvilken sak som objektivt sett er verst for partiet, uavhengig av Ernas viten eller ikke. Leirstein-saken ser ut til å ramme Frp nesten like sterkt som Giske rammer AP. Jeg tror det skyldes at det dreide seg om en mindreårig på grensen til pedofili ut fra jussens definisjoner. Slikt er bare enkelt og greit forhatt, og det at han brukte Stortings-mailen gjør saken ekstra graverende.
SV opplever ikke mer enn småkrusninger i en allerede høy oppslutning som uansett er rundt deres naturlige størrelse. Det skyldes at det virker som om deres behandling av hendelsene har vært eksemplariske. Vi får nå se om Rødt har vært like flinke og får beholde sin sterke oppslutning om ei ukes tid eller noe slik.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
Og APs offentlige skittentøyvask, blottlegging av hvor sentral fraksjonsstriden er i toppen av partiet og det faktum at uansett hva Larson måtte hevde så er Trond Giske en langt, langt mer offentlig person enn hva lederen av Unge Høyre (som knapt noen visste hvem var i utgangspunktet) er. Og at omtrent alle i Norge som ikke er komtøse har hørt ryktene om Giskes oppførsel i fylla eller sett den med egne øyne. Det er "litt" mer schwung over mangeårig stortingsrepresentant, tidligere minister og kronpris i partiet enn å sitte på Stortinget for Hedmark og være leder av ungdomspartiet. Riise var utvilsomt tilsett en svært sentral rolle i Høyre på sikt, men så langt kom han seg aldri. Videre ser det så langt ut til at Erna Solberg faktisk ikke visste. Burde visst / blitt orientert? Definitivt. Ingen i ledelsen i AP kan hevde at de ikke kjente til Giske-sakene, det er som nenvt noe omtrent alle i Norge har hørt om.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
Å utestenge Giske fra Stortinget basert på det som har kommet frem synest jeg ville vært et usedvanlig tynt grunnlag. Han har vel knappest gjort noe ulovlig i det hele. Sleskte oppførsel? Ja. Burde visst bedre? Definitivt. Men det ville være et underlig system der noen kunne bortvises fra Stortinget - frivillig eller ikke - på et slikt grunnlag synest jeg.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Begge de to profilene fikk holde på lenge nok til at det blir litt flisespikkeri å påstå at den ene saken er verre enn den andre. Da er det hele partiapparatet og dets kultur som står på tiltalebenken i balubsk rettsoppfattelse. Men en ting skal jeg selvsagt gi deg rett i, den offentlige skittentøyvasken til AP-toppene avslører en fraksjonskultur som nok er stort sett de med innblikk i partiets indre liv tidligere har vært skikkelig obs på.
Vi som kjenner venstresidens utvikling og fraksjonering siden tiden rundt dannelsen av SF i 1961 kjenner til at det har vært fløyer i det store Arbeiderpartiet som har vært motstridende. Det har alltid vært en venstreopposisjon til den mer sentrumsorienterte partiledelsen i AP. Selv i SF fikk du det da SUF ble til SUF-ml etter bruddet med moderpartiet i 1969. Da AKP-ml ble dannet i 1973 skiftet de nok engang navn til Rød Ungdom. RU eksisterer fortsatt og er altså etter NKP den eldste organisasjonen på ytre venstre fløy, siden de ikke har blitt splittet siden de ble SUF i 1963. Men der opposisjon gjerne har forlatt partiet og dannet egne partier har ikke det blitt flere store avskallinger av AP siden 1961. Av den grunn har all opposisjon vært intern i etterkant, så at det finnes fraksjoner for venstre og høyre fløy er neppe mulig å unngå.
Også andre partier har hatt fraksjoner som har slåss med nebb og klør. Høyre har egentlig vært litt unntatt på tross av noen løse kanoner på dekk fra tid til annen, men flere andre har fått fraksjoneringer som har avfødt nye partier. ALP fraksjonerte og fusjonerte over noen få år på syttitallet som førte til Frp. Frp igjen ble splittet etter bitre fraksjonsstrider siden åttitallet ved landsmøtet på Bolkesjø i 1994. Resultatet ble Fridemokratene, et parti jeg følte litt sympati for. De utgjorde ingen innflydelse i det parlamentariske landskap, men var ganske aktive i studentpolitikken ved universitetene. Vi har sett Krf blø til småpartier som Partiet de Kristne og Kristent Samlingsparti. Vi vet lite om Krfs indre liv men jeg kan forestille meg litt bitre stridigheter i korridorene med mindre fraksjoner som går ut med ujevne mellomrom og går inn i små fløypartier.
Og så har vi Venstre, som har den mest spektakulære splittelsen i vår tid. Dolkesjø var et spektakulært medieshow, men mye skrik og lite ull til slutt. Splittelsen av det medieførende partiet Venstre over EF-saken var nok på mange måter mer spektakulær. For det første satt majoriteten av V stortingsgruppe etter det som representanter for Det Liberale Folkeparti, resultatet av splittelsen. Da må vi huske at vi hadde tre førende forlagshus og nettverk for dagsaviser. A-pressen eide stort sett #2-aviser både i distriktene og nasjonalt. Schibsted hadde Aftenposten, Høyres hovedorgan. Også andre steder i landet fantes Høyre-aviser som var store, blant annet her i Haugesund som vi hadde Haugesund Dagblad fram til det gikk inn i 1973. Men det var hverken H eller AP som hadde de store avisene i landet, de var Venstre-aviser. Ofte kalt tanten blant journalister i Rogaland når vi skulle referere til mektige Stavanger Aftenblad, #1 i oljefylket.
Den tiden jeg startet min karrière i journalistikken hadde gjerne halvparten av nyhetsredaksjonen til NRK karantene under valgkampen grunnet medlemskap eller listeplass for V eller DLF. Det gjaldt også de som jobbet med sport, for jeg hadde Sølve Grotmol som kollega i en kort tid i programmet Ska me bytta? på Radio 102 mens han var på ufrivillig ferie. Tror ikke han tok betalt, gjorde det kun for å holde formen vedlike og å teste ut hvor effektive vi nærradiofolk var i arbeidet vårt. En hyggelig person med medlemskap i DLF, hvis jeg ikke husker feil. Og slik var det gjennom hele åttitallet og sikkert langt ut mot våre dager også, den redaksjonelle ledelse i både regionsaviser og etermedier har vært preget av liberale journalister som sokner til V politisk. DLF er i dag ikke det DLF som engang fantes, de kan vi bare glemme.
Høyre er vel det partiet som i moderne tid har hatt minst fraksjoner, fraksjonene som normalt ville vært i H hadde allerede innfunnet seg i andre partier. Og partiet har selvfølgelig blødd i flere retninger. Da Frp vokste som apparat var det en selvfølge at både H og AP blødde til dem. Ellers så vi vel at de blødde kraftig til V i kjølvannet av Friele-saken på syttitallet, H fikk navn på seg å være homofiendtlig og de mistet de endel ideologiske liberalere på. Siden femtitallet så vi et moderne H utvikle seg som jeg tror ble greit gjennomført med store partireformister som Sjur Lindebrække og John Lyng som påvirket senere sentrale figurer som Svend Stray og egentlig hele det moderne Høyres linje. Lyng hadde forøvrig bakgrunn fra den kommunistiske Mot Dag-bevegelsen på trettitallet før han ble konservativ. På en eller annen måte klarte disse realpolitikerne å skåne partiet for store fraksjoneringer, Lange med sin krets tok vel opp i seg det som fantes av reaksjoner på etterkrigstidens konservative realpolitikk.
Så ja, Høyre har vært heldige. Kanskje fordi partifloraen på høyresiden har vært breiere og mer nyansert, slik at slike opposisjoner ikke nødvendigvis befinner seg i samme parti. På venstresiden har vi hatt et AP og et SF/SV som har tilhørt den sentrumsorienterte sosialismen, med fløypartier som ikke ønsker å ha noe som helst med de to klassefiendene å gjøre. Da er det klart at de to partiene må ta opp i seg alle som hegner til venstresiden og ikke ønsker å gå inn i politiske sekter på ytterste fløy. Og siden AP er så dominerende stort, og SV egentlig er et resultat av tidligere fraksjonering i AP, så blir det AP som får den mest fragmenterte medlemsmassen av alle partier på begge fløyer.
AP trenger å samles rundt den ene nestlederen med historie i vervet, og snarest finne seg en leder som virker mer styringskraftig enn det Støre framstår nå. Eller så må Støre ta skikkelig grep og bruke partipisken. Så får heller de som synes det er for grovt melde overgang til SV eller annet politisk arbeid. Akkurat det at partiet har vært så flinke til å styre eget indre liv under sluggernes ledelse har gitt folk tillit til at de også har vært styringsdyktige for samfunnet. Noe de også har vært. Selv med SV i finansministerstolen klarte de rødgrønne å manøvrere gjennom en internasjonal krise. For samme hvor mye vi kan mislike at Stoltenberg er en broiler så gjør det ham ikke forskjellig fra Siv i alle fall, han hadde i alle fall styring i rekkene og førte et effektivt forretningsministerium i praksis når vi trengte det.
AP må finne tilbake til det grepet som holdt oss i illusjonens makt. Kanskje Støre kan klare det hvis han manner seg opp, eller kanskje AP er klar for en som ikke er plassert så veldig nært det politiske sentrum i en periode for å vinne tilbake litt troverdighet hos kjernevelgerne? Uansett tror jeg at ting stabiliserer seg igjen. Vårt samfunn er ikke av den typen at det er mulig med partier som ligger på vippen til simpelt flertall lenger, til det er vi for bombardert med politikk hele tiden gjennom massemediene. Men vi vil ha et førende parti på begge sider som vil kunne ligge på lave trettitall i oppslutning. Vi vil også ha litt større moderate fløypartier, og da skal jeg vise storsinn nok til å inkludere Frp i de moderate fløypartiene, for det har de faktisk blitt på tross av en stor andel fylle bygdetullinger som stemmekveg og listefyll.
Som viktigste konsekvens tror jeg vi vil se at sentrumspartiene, SV og Rødt kommer til å være styrket av det nye landskapet i en god tid framover. Frp vil vi se stabilisere seg omtrent der de er nå, men de er litt vanskelige å spå. De er nok relativt nær sitt teoretiske lavmål, som jeg antar ligger rundt der SV ligger nå. Deres topp tror jeg er vanskeligere å anslå. Det finnes grenser for hvor mye både H og AP kan blø til dem, spesielt nå som det viser seg at AP blør til venstre igjen. Det blir spennende å følge med framover, men ikke nervepirrende spennende. For mulighetene er ikke så store, og velgermassen har like dårlig hukommelse som ledelsen i Frp.Sist redigert:
Høyre har en nokså tydelig innebygget spenning mellom (det vi for enkelhets skyld kan kalle) verdikonservative og næringsliberale. Forskjellige figurer i partiet kan grense mot V, FrP og KrF, kanskje også noen bunadskledde SP-aktige. Vi kan også nevne Libertas-kretsen rundt Morgenbladet, Farmand og Trygve de Lange. Kristin Clemets Civita kan anses som den moderne forlengelsen av Libertas. Kjernen i partiet ligger i et slags pragmatisk tyngdepunkt mellom disse ytterpunktene.
Noen enkeltindivider beveger seg på tvers av partigrensene. I min tid som studentpolitiker holdt vi åpen dør også for venstrefolk og libertarianere, noen ganger til moderpartiets forundring da vi sendte en venstremann til årsmøtet. Det spenningsfeltet har vært der så lenge at man har lært seg å håndtere det på dannet vis. Partiet har til tider spist sine ledere, men det har aldri vært noe særlig schwung over fraksjonsvirksomheten. I bunn og grunn er det et nokså individualistisk parti hvor folk innretter seg etter partipisken når det er nødvendig, men hvor det anses som et lite nederlag om det må til. Hvis man sier "fraksjon" i Høyre, betyr det vanligvis partiets gruppe i en bystyre- eller stortingskomité.
Politisk naturlov i Norge: Partiet Venstre splittes med jevne mellomrom, og den ene halvparten absorberes etter en tid i Høyre.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.156
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Teknisk er nok Civita er forlengelse av Libertas, men er langtfra like enøyd og tildels reaksjonær som Libertas kunne være. Civita tar opp i seg liberale standpunkter og medarbeidere over ei breiere fjøl enn det Libertas med sin bakgrunn fra den kalde krigens dager.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.141
- Antall liker
- 14.687
En litt fiffig sak ang Giske er at det vel strengt tatt er AP i Trøndelag som eventuelt skal nominere han eller ikke til sikker plass på valglistene ved neste korsvei. Rent formelt har vel ikke allverdens partiledelse og kvinnenettverk i AP noe de skulle sagt i den saken? Nå er sikkert denne vinden blåst over innen den tid, men en viss sjanse for at det kan bli livat er det. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…