Bollinger GA 1996: Kraftfull, helt moden med rik frukt som maskerer 96 syrene, men de er der. Rik frukt med snev av sopp og okyderte epler, imponerende champagne.
Weinbach Cuvee St Catherine Riesling 2010: Vakker vin i kjølig stil med en touch av honning og noe tropisk i kjerne, men lettbent og særdeles elegant med mye å gå på. Sval og lekker. Et bra kompromiss mellom tradisjonalisteer som Trimbach/Beyer og mer opulente produsenter, men med en klar helning til de førstnevnte.
En 2010 som ikke overbeviste var Prager Achleiten Riesling Smaragd 2010. Jeg er en stor fan både av vinmarken og produsenten og har vel hatt 3 svært overbevisende Pragerviner fra 2004/5 i løpet av vinteren. Men denne er alt for ung og åpenbart lukket med litt trå finish til tross for åpenbart otesiale, litt unna i minst 5 år!
Hirzberger Hochrain Riesling Smaragd 2006: En nydelig Riesling i en litt rik stil; en årgang med veldig rik og ren frukt, enda ung med litt oljete konsistens i munnen. Snev av aprikoser og høy konsentrasjon uten på noen måte å bli uelegant. Svørt lekker og ganske foirskjellig stil fra pridsentene i motsatt ende av Wachau, tror den har enda en del å gå på.
Atter en 2010: Chidaine Montoluis Le Bournais 2010: Jeg har enda til gode å bli skuffet over en Chidainevin, heller ikke nå. Kjølig stil og lys grønn, trenger tid i glasset. Lett tropiske aromaer, velintegrert og nydelig balanse. Lettbent stil til Chenin å være, mange lag i frukten med luft. Ultraelegant.
Huet Vouvray Le Mont Sec 2010: I motsetning til Chidaines svale og elegant dame er dette en ung bølle. Kompleks og mineralsk, noe gulere. Veldig trøkk og lengde, med noe honning og undertoner av aprikos, lett bitterhet i avslutning og særdeles lang. Fremragende, men trenger vesentlig mer tid.
2 stk Ridge Chardonnay Estate 2012 var veldig forskjellige, den ene åpenbart en dårlig flaske, den andre helt klart en Chardonnay men etter min mening i en litt lett og ufokusert stil. Litt for søtlig også. Kanskje ikke lett å komme etter Huet.....
Raveneau Vaillons 2005; åpenbaret en av showets stjerner. Som alltid med Raveneau er det lett å gå til til sentralBurgund, initielt syntes jeg eikesniffet og krydderne sladret om Chassagnen, men med luft (min erfaring med Raveneau er at de omtrent ikke kan luftes for lenge....jo lenger, jo bedre) kommer sjøpreget klart frem og eika integreres, fortsatt krydrete stil med flotte syrer (også i 2005 da!), fremragende lengde og balanse.
Weinbach Cuvee St Catherine Riesling 2010: Vakker vin i kjølig stil med en touch av honning og noe tropisk i kjerne, men lettbent og særdeles elegant med mye å gå på. Sval og lekker. Et bra kompromiss mellom tradisjonalisteer som Trimbach/Beyer og mer opulente produsenter, men med en klar helning til de førstnevnte.
En 2010 som ikke overbeviste var Prager Achleiten Riesling Smaragd 2010. Jeg er en stor fan både av vinmarken og produsenten og har vel hatt 3 svært overbevisende Pragerviner fra 2004/5 i løpet av vinteren. Men denne er alt for ung og åpenbart lukket med litt trå finish til tross for åpenbart otesiale, litt unna i minst 5 år!
Hirzberger Hochrain Riesling Smaragd 2006: En nydelig Riesling i en litt rik stil; en årgang med veldig rik og ren frukt, enda ung med litt oljete konsistens i munnen. Snev av aprikoser og høy konsentrasjon uten på noen måte å bli uelegant. Svørt lekker og ganske foirskjellig stil fra pridsentene i motsatt ende av Wachau, tror den har enda en del å gå på.
Atter en 2010: Chidaine Montoluis Le Bournais 2010: Jeg har enda til gode å bli skuffet over en Chidainevin, heller ikke nå. Kjølig stil og lys grønn, trenger tid i glasset. Lett tropiske aromaer, velintegrert og nydelig balanse. Lettbent stil til Chenin å være, mange lag i frukten med luft. Ultraelegant.
Huet Vouvray Le Mont Sec 2010: I motsetning til Chidaines svale og elegant dame er dette en ung bølle. Kompleks og mineralsk, noe gulere. Veldig trøkk og lengde, med noe honning og undertoner av aprikos, lett bitterhet i avslutning og særdeles lang. Fremragende, men trenger vesentlig mer tid.
2 stk Ridge Chardonnay Estate 2012 var veldig forskjellige, den ene åpenbart en dårlig flaske, den andre helt klart en Chardonnay men etter min mening i en litt lett og ufokusert stil. Litt for søtlig også. Kanskje ikke lett å komme etter Huet.....
Raveneau Vaillons 2005; åpenbaret en av showets stjerner. Som alltid med Raveneau er det lett å gå til til sentralBurgund, initielt syntes jeg eikesniffet og krydderne sladret om Chassagnen, men med luft (min erfaring med Raveneau er at de omtrent ikke kan luftes for lenge....jo lenger, jo bedre) kommer sjøpreget klart frem og eika integreres, fortsatt krydrete stil med flotte syrer (også i 2005 da!), fremragende lengde og balanse.
Sist redigert:
![IMG_1639[1].jpg](/forumet/data/attachments/445/445364-2ccbc9a1577f998d0ac4174934317e16.jpg)
