Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Noen som har giddet å lese partiprogrammet til Rødt fra Allern og frem til nå? Hvor la jeg maskinpistolen min forresten?
Jo, men SVere med egen stortingsplass bruker ytringsfriheten sin til å demonstrere utenfor Stortinget fremfor å gjøre noe på innsiden. Det er dårlig gjort å henge ut og hakke på sånne folk, litt som når salamanderfrøkenen tvinger Jonas til å lese høyt når hun vet at han ikke kan. Kultent.
Nå gikk ingen i SV ut på banen og sa:
Med SV i regjering så garanterer vi at Norge melder seg ut av NATO.
Og ble satt ettertrykkelig på plass av statsministeren. Hva har hendt med statsminister av slik kaliber, mon tro?
De blå-blå trumfer SV's plenaktivitet og ingen irettesetter dem.
eks:
Siv som sjonglerer hatter, der hun oppfordret kommunene til å stå imot regjeringens politikk.
Stortingspresidenten som demonstrerte foran Stortinget i ulvesaken.
bare for å nevne noe.Man kan jo skjønne at et parti vil nekte å delta i en regjering som går til atomkrig eller fjerner retten til helsehjelp og skolegang eller noe annet overordnet viktig, og at velgerne synes en slik garanti er tiltalende og rimelig. At bompengefrihet skal være skansen man lover å holde uansett, og at en slikt garanti appellerer til folk er kostelig.
Som Jerry Seinfeld så fint sa det: People, they're the worst!
Sant nok at det er flere som burde vært sendt på "Idioten"
Det påståes at kamelen er resultatet av et politisk oppnevnt utvalg med oppdrag å lage en hest..... med de to siste regjeringene har vi fått en gedigen kamelfarm..
( Synger: They're comin' to take me away, haha - they're comin' to take me away...)665finger
Gjest
Pussig at Frp er i mot bompenger. Direkte finansiert veinbygging via bompenger skulle man tro passet som hånd i hanske for det partiet.
De mener vel at det finansieres via skatteseddelen. Men nå er personbeskatningen til å leve med i Norge og da blir det kanskje lettere å akseptere brukerbetaling?
Med tanke på at hvert bomselskap hadde hvert sitt styre og administrasjon i paddehatten:
Sist redigert:Morsomt da
Avgifter:
Har du glemt det, Siv Jensen?
Frp har i regjering økt drivstoffavgiftene mer enn det SV gjorde da de hadde finansministeren. Det virker som Frp nå også har glemt at retorikk og politikk må henge sammen.
MENINGER 30. JANUAR 2018 KL. 6.00 DEL PÅ FACEBOOK
Geir Pollestad, Stortingsrepresentant for Senterpartiet
Før Fremskrittspartiet kom i regjering var de veldig opptatt av å snakke om reduserte drivstoffavgifter. I regjering har Frp vært mest opptatt av å øke avgiftene.
I desember 2010 var Siv Jensen ute i VG og kritiserte drivstoffavgiftene. «Det er helt forferdelig, og dette må det bli en slutt på», sa Siv Jensen da. Saken var illustrert med et regnestykke i VG som viste at 61 prosent av dieselprisen og 51 prosent av bensinprisen var avgifter.
Nå har Siv Jensen og Frp hatt ansvaret for fem statsbudsjetter. Har andelen avgifter gått opp eller ned?
Bruker vi samme pumpepris som i eksemplet fra 2010 (13,33 kr/l bensin og 12,62 kr/l diesel) så har Frps politikk gitt dette resultatet:
Andelen avgifter for diesel er økt fra 61 prosent til 67,5 prosent. For bensin er andelen avgifter økt fra 51 prosent til 64,2 prosent.
«Vi vil ha slutt på denne flåingen av det norske folk», sa Siv Jensen til VG i 2010.
Når hun selv og Frp fikk muligheten til å gjøre noe med det har hun skjerpet «flåingen» kraftig. Frp har i regjering økt drivstoffavgiftene mer enn det SV gjorde da de hadde finansministeren.
Det virker som Frp nå også har glemt at retorikk og politikk må henge sammen. Næringsliv og folk flest rundt om i landet må betale prisen.
Senterpartiet er svært kritiske til Frp og regjeringens avgiftsgalopp, enten det gjelder nye avgifter som flyseteavgiften eller kraftige økninger av drivstoffavgiftene. Alt er avgifter med begrenset miljøeffekt.
Du må ikke glemme dette Siv Jensen: Ikke alle kan ta trikk til jobben.Hvis det er noen trøst er det de som har det verre! Da jeg første gang ( Ca 4 år tilbake i tid? ) fyllte diesel hos naboen i øst kostet den RUB 31,40, tilsvarte ca NOK 5,50
I dag koster den vel RUB 46,ettellerannet, men på grunn av kursen ligger det fortsatt på rundt NOK 5,50. De som bor der og får sin lønn i RUB må merke dette veldig godt.
Dette er imho faktisk mere bekymringsfullt enn noen småører påslag i Norge. Vi ser hva økende bensinpriser har ført til av uro i andre land, ref Venezuela m.fl. Og for å være ærlig så ønsker ikke jeg sosial uro i Russland.
Billig for meg som betaler i kroner, men svinedyrt for russere, bekymringsfullt dyrt!
Det samme i andre land. En tsjekker tjener mindre i CZK enn en nordmann tjener i NOK. Bensinprisen der nede er ca 32 CZK. Det tilsvarer etter dagens kurs ca 12 NOK. Nå har bensinprisen i Tsjekkia vært ganske stabil lenge, men det er dyrt for tsjekkere å fylle bensin. Omtrent som om bensinprisen her skulle vært nærmere 40 NOK (når man tar lønnsnivået i betraktning).
Min svigermor er pensjonist og har 8000 CZK i måneden i pensjon.Sist redigert:
Nå har nordmenn vanskelig, veldig vanskelig, for å forstå at pris på en vare må ses i forhold til kjøpekraft når man sammenligner over landegrenser. Det er "visse" politiske partier som tjener på dette faktum er jeg redd.
Men fakta er at Norge har Europas nest billigste bensin sett i forhold til lønnsnivået. Sist jeg sjekket var det slik i alle fall.
Sett på samme måte i forhold til lommeboka har vi også meget billig mat, selv om Deph vil være rablende uenig! Vi har også lavere skatt på inntekt enn Sverige, men de har billigere biler, -det skal innrømmes. Men dette med privatøkonomi over landegrenser er ikke et a'la carte spill der man kan velge og vrake i tiltak og statens varierende kilder for inntekt. En seriøs sammenligning MÅ skje med sammenligning av totalpakker. I tillegg bør man også se på lønnsvariasjoner. Det var i går på NRK radio mye mas om lederlønninger. Toppledere i Norge har 13 ganger så mye i lønn som snittlønna. Det betyr at en leder i Norge i løpet av 21 dager har tjent gjennomsnittslønna til "arbeideren". I UK er forholdet at snittlederen bruker 3 dager på å gjøre det samme! Her er Norge helt klar anderledeslandet, der lønnsspennet er meget smalt i internasjonal sammenheng.
Mange, alt for mange, nordmenn tror at siden visse yrkesgrupper i Polen har lav lønn så gjelder det alle yrkesgrupper der borte. Polske snekkere, og andre ufaglærte og lavkvalifiserte er "billige" i drift, men en høytkvalifisert polakk, sivilingeniør eller professor vil koste mer enn tilsvarende i Norge. Vi løser ikke mangel på høyt skolerte spesialister her i landet med å hente folk fra Polen eller Tsjekkia. Greit at lønna der bort i Euro omregnet i NOK er noe lavere enn i Norge, men i levestandard må disse menneskene ha mere betalt enn sine norske kolleger om det skal være økonomisk interessant for dem å komme hit. Vår venn Sandberg ( han som også kalles "ikke den skarpeste kniven i skuffen"! ) ville for noen år tilbake løse flygeledermangelen i Norge med å hente dem fra Polen. Kom det mange? Nei! Jeg hadde siste året før jeg gikk ned i 50% stilling, ca 1,5 mill. inkludert overtid. En polsk kollega hadde løselig regnet det dobbelte i "levestandard" i forhold til meg. En tsjekker har 3 gangen. Sandberg var ikke villig til å betale dem så mye at de ville komme hit!
Er man bevisst på slike forhold ser man også at gjennomsnittstall kan bli helt feil når man sammenligner, for totalbildet er meget sammensatt. Våre russiske venner har nok et av de største sprik mellom de på topp og de på bunn i Europa i alle fall, antakelig fullt på høyde med USA om ikke verre! Oligarkene plystrer glatt i drivstoffpriser når det gjelder bil i alle fall. Når de tanker yachten er det nok mulig de sjekker pris litt nøyere? Men for "vanlige" arbeidende russere er nok drivstoffprisene en kilde til bekymring. Og erfaring fra andre land viser at når drivstoffprisene går for høyt bli det sosial uro. Hvorfor det er slik aner jeg ikke, konstaterer kun at det er slik.Og det bekymerer meg en smule for også Putin vet at hvis man får uro internt i et land kan det være gunstig å "lage seg" en yttre fiende! Og hvem ligger plagsomt nær i forhold til å bli denne yttre fienden?
Dette er vel en digresjon til trådens tema selv om det er en del av bakgrunnsbildet for kritikken mot politikernes ignorering av Forsvarets behov.
^
Intet nytt fenomen disse kursene og standardene, og som en kan gjøre til sin fordel…
«This time period after the First World War was also marked by unstable currency exchange rates, which often gave the American dollar a great advantage in Europe. A casually working American who had a modest but reliable salary in American dollars could live reasonably well in France. Many American writers took advantage of this, and the “Americans in Paris” moment arrived. Many writers from Canada and the USA moved to Paris or London to take advantage of exchange rates, and Hemingway was among them.»
(Fra Valentinos forodet i Hemingwaylenke i en annen tråd. http://web.uvic.ca/~mvp1922/wp-content/uploads/2015/07/Hemingway-in-our-time-1924.pdf)SSlubbert
Gjest
Det er ikke så relevant å se på gjennomsnittlig lønnsnivå og kjøpekraft. Med mindre du har en 100% gjennomsnittsjobb med gjennomsnittlønn i Norge og vil få en 100% gjennomsnittsjobb med gjennomsnittslønn hvis du flytter til Tsjekkia, så er det faktisk ganske uvesentlig. Og en slik situasjon er nok tilfelle for de færreste. Folk med høy utdanning vil som regel få en vesentlig økning i kjøpekraft om de flytter til et land med lavere prisnivå som Tsjekkia, eller Tyskland for den del. En kompis av meg jobber som nettverksadministrator og gikk opp 100.000 i lønn da han flyttet til Berlin og fikk en tilsvarende jobb der, med dertil hørende dobling, mer eller mindre, av kjøpekraften. Og han har kun bachelorutdanning. Hvis du har en typisk høytlønnsjobb vil kjøpekraften din øke dramatisk om du flytter ut av Norge. Hvis du jobber som servitør eller vaskehjelp er derimot situasjonen motsatt, da vil du få vesentlig lavere kjøpekraft hvis du flytter til feks Tsjekkia.
Gjennomsnittslønn sier veldig lite om hvorvidt du vil få høyere eller lavere kjøpekraft om du flytter til et annet land.https://www.nrk.no/norge/flertall-i-stortinget-vil-ha-beredskapslager-av-korn-1.13894947
Det er altså helt utenkelig at i disse klimaendringstider at det kan bli uår flere steder i verden, sier ansvarlig minister, før han avslutter med følgende svar.
murens fall - kanskje, men det var enkelte signaler om at noe var på ferde.
finanskrisen - råtne subprimelån solgt som fersk fisk var det mange advarsler imot. For ikke å nevne nødvendigheten av regulering av bankvesenet.
krigen i jugoslavia - Yugoslavia har alltid vært ei kruttønne og Tito var død. Borgerkrig var langt fra usannsynlig. Det har vært ganske så normalt i Europa før EU ble til.
annekteringen av Krim - når EU og USA ønsker å ta Russlands marinebase for Svartehavet, så er man passe naiv hvis man tror at Russland stille sitter og ser på. Store konsekvenser. hah!
Opprettelsen av IS - USA avsatte Saddam og sparket administrasjon og oppløste hæren. Det måtte jo gå bra. Og det var alldeles ingen advarsel om at så kom til å skje før Irak-krigen.
Det er ikke akkurat betryggende at ministeren ansvarlig for maten vår i krisesituasjon er så lite fantasirik og sitter fast i sporet "det har gått bra tidligere".665finger
Gjest
Så flink du er larson. Uten etterpåklokskap har du hatt stålkontroll på alt fra klimaendringer via finanskrise til røveriet på. Krim! Bravo!
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.056
- Antall liker
- 805
Det ville jo være mer imponerende om Larson kunne forutsi kommende kriser, kriger og elendighet.Det var da voldsomt som dere tar mannen og ikke ballen da! Larson har et meget godt poeng når han hevder at verden ikke beveger seg lineært og forutsigbart hele tiden. Kriser har det vært og flere kommer det til å bli. Klimaendringene er alle krisers mor og vil sakte men sikkert gjøre verdenssamfunnet mer og mer ustabilt. Det er naivt å tro at verden alltid vil stå klar til å selge matkorn til Norge, uansett hva som skjer. i 2008 var det elendige hvete- og maisavlinger og svært mange land stengte ned eksporten. Det kommer til å skje igjen og straks vi får en lengre situasjon med mangel på viktige basisvarer er helvete løs temmelig fort. Jordareal pr hode går ned i verden og svært mye jord er ødelagt eller varig redusert kvalitetsmessig pga forurensing, forsaltning, utvasking osv. Det er utrolig naivt å tro at Norge ikke vil merke dette i tiårene som kommer. At det står en smalsynt liberalist av en landbruksminister og hauker endrer ikke på risikovurderingene. Han har sin egen agenda oppi dette, det må faktisk ikke glemmes.
Mange tror vi holder oss med bønder og landbruk bare for å være litt snille med disse stakkarene. Det ville være stupe idiotisk å gjøre Norge mer sårbart for matmangel i en krisesituasjon enn det allerede er nå. Forsvaret har advart mot utviklingen lenge. Til og med en gammel gubbe som Willoch - på ingen måte en bondevenn - har sterkt advart mot nedbygging av mer matjord. Se der rundt utafor boblen, folkens!
Et kornlager på to års forbruk vil gi en stabiliserende effekt og ikke bare fungere som en kilde til mat ved storkrise. Det vil også fange opp svingninger i markedet på kvalitet og pris. Ola og Kari er vant til 100% forutsigbarhet på pris og tilgjengelighet på alle matvbarer, hele året. Et slikt bufferlager vil sikre dette.
Hadde man spurt alle generasjoner før oss ville man kalt det galematias å ikke bygge opp et forråd når man har mulighet til det. Det er knapt mer korn i landet enn det som enhver tid befinner seg i noen lastebiler. Tenk litt på det.Sist redigert:665finger
Gjest
Odd! Er mere og mere enig med deg at vi må en skikkelig matproduksjon og at vi må bruke penger på landbruket. Men det fritar ikke larson for å være en bedrevitende, pompøs viktigper
Forsåvidt riktig, men legg merke til et par småting i Larsons link:
- DSB sier at et slikt kornlager har marginal beredskapsverdi
- Bondeorganisasjonene sier at det har økonomisk verdi for dem
- Statsråden sier at joda, han vil følge stortingsflertallet selv om han fortsatt mener dette ikke er kosteffektivt for samfunnet.
Det leser jeg som at dette mer handler om jordbrukspolitikk enn beredskap. Sjansen for at Royal Navy igjen legger en flåteblokade mellom Norge og Danmark som i 1802 må sies å være nokså liten. Av alle usannsynlige hendelser som kan inntreffe er det kanskje litt spesielt å fokusere pengebruken på en forsikringspolise mot nettopp den. Og om den likevel skulle inntreffe, er det to års kornlager eller manglende fryselagerkapasitet for all fisken vi plutselig ikke får eksportert som vil utgjøre den største krisen? Eller kanskje beredskapsbudsjettet heller burde vært brukt på redundans i telenettet, oppdaterte tilfluktsrom eller et dusin politihelikoptre?Sist redigert:HHardingfele
Gjest
Vi tok beslutning om nedlegging av kornlagrene fordi man ble fortalt at nyutviklede hveteslag ville kunne dyrkes her. Ekstreme klimavariasjoner har satt en torpedo i planene:
Nyutviklede norske hvetesorter skal sørge for at Norge er selvforsynt med brødkorn i overskuelig framtid.
Det var den direkte foranledningen til at markante landemerker over hele landet, de store kornsiloene, formelt ble skrotet i 2002 som lagre for utenlandsk brødhvete og mange av dem ombygd til studenthybler.
I nærmere 20 år har bakerne og brødindustrien vært langt på vei selvforsynt med norskdyrket hvete til vårt daglige brød.
Men i to år etter 2010 har det dukket opp uforutsette og dramatiske konsekvenser av litt varmere og litt våtere høstsesong:
Brøddeigen hever seg ikke, norsk hvete har langt på vei vært ubrukelig til å bake med og endt opp som dyremat.
Slik kan det gå også etter denne hvetehøsten. 2018 kan bli det tredje av de sju siste årene at hvetemel til norske brød må importeres likevel. Ellers blir det ikke «vanlig» brød på frokostbordene.
https://www.dagbladet.no/nyheter/derfor-er-det-kornkrise-norsk-hvete-ubrukelig/68845791
Samtidig gjør vi oss avhengige av import av fôr, til dyr og fiskeoppdrett, og later som om vi er selvforsynte ved å fuske med fôrstatistikken. Bl.a. gjøres brasiliansk soya om til norsk.
https://www.nrk.no/dokumentar/soya-fra-brasil-fores-opp-som-_norsk_-1.12806175
Bøndene selv er opprørte, men må følge avgiftsregimet som legges opp sentralt. Vil man ha få og store enheter, så er det hva vi får. Det er billigere med kraftfôr enn med grasfôr, dermed blir norske utmarksressurser liggende ubrukte og kulturlandskapet gror igjen. (Det kalles kulturlandskap fordi det i sin tid ble kultivert, over hundreder av år, ved beiting og aktiviteter forbundet med mat- og vedproduksjon.)
Regjeringens fokus på få og store bruk fører til gjeldskrise og overeksponerte Sparebanker:
Nationen – distriktenes næringsavis
Det finnes klokere løsninger, men inntil videre er norsk landbrukspolitikk at vi skal late som om vi er Romania, med gigantbruk på slettelandskapet og med dyrene i driftsbygninger. Vi kan selvsagt ikke konkurrere på pris med produkter derfra (ikke har vi lyst til å spise dem heller). Men løsningen kan vanskelig være å etablere like elendig drift her hjemme. Nylig ble en rådgiver for Nortura, i Rogaland, gjenstand for inspeksjon fra Mattilsynet. Mannen var rådgiver for andre svinebønder. Flere av hans dyr ble avlivet øyeblikkelig, pga lidelsene de var utsatt for. Vil vi dit? Vi er på vei dit hos flere og flere svinebønder. Vi tror vi kan ha eksepsjonell dyrevelferd til veldig lav enhetspris. Det går ikke.
Les Alternativ landbruksmelding -- den forteller hvordan landets ressurser kan tas i bruk, slik at selvforsyningsgraden økes og egne ressurser kommer i bruk. Les vår alternative landbruksmelding!
Vi skal bare la være å sende pengene til utenlandske fôrleverandører. Som Kari Gåsvatn skriver her, er motstanden enorm fra sterke økonomiske interesser:
Mer interessant er analysen av hvorfor systemet er så vanskelig å endre: Mange tjener penger på det, fôrimportører, kjøtteksportører, plantevernforhandlere, havneinteresser, redere. Det er bare å ramse opp. Mange har økonomiske interesser i at kua blir gjort til gris og gomler kraftfôr. Storfe (og andre dyr) på beite er uinteressant for de samme interessene. Jeg skal ikke dra resonnementet lenger enn det ble gjort på pressekonferansen, men det er alltid et godt råd å følge pengene.
Nationen – distriktenes næringsavis
Imens er våre sauer og kyr i ferd med å bli griser, de også. Gomle, gomle kraftfôr.
Det er en selvfølge at vi skal ha beredskapslager av korn og gjerne andre matvarer også. Og vi må samtidig greie å beskytte oss mot hacking og sabotasje av infrastruktur. Jeg ser ingen motsetning i dette.
Gjerne det, men selv i Norge er det nødvendig å prioritere alle gode formål opp mot hverandre. Regjeringen får nok kritikk som det er for gavmild bruk av oljepengene. Jeg har ingen prinsipielle motforestillinger mot å gjenopprette kornlagrene ut fra at situasjonen har endret seg siden 2002, men jeg mener nok at her har jordbruksinteressene fått legge en ekstra finger på vektskålen fremfor DSBs helhetsvurdering av hva som bør prioriteres høyest. Uansett, det er en legitim politisk vurdering - politikkens formål er å veie ulike hensyn mot hverandre - og her har stortingsflertallet valgt å vekte det noe annerledes enn DSB og departementet. Da blir det jo slik.
Forøvrig begår Larson et aldri så lite sitatfusk når han raljerer med landbruksministerens større eller mindre evne til å forutse uforutsette hendelser. Det direkte sitatet i Larsons innlegg er tatt fra Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri analyse. I sammenhengen, fortsatt fra Larsons egen link:
Det er noe med å lese og forstå innholdet i sine egne linker før man drar seg opp til de store høyder. At Larson også ser ut til å mene at bakgrunnen for at Russland annekterte Krim var at "EU og USA ønsket å ta Russlands marinebase" er i seg selv en studie verd, men kanskje i en annen tråd.Sist redigert:Asbjørn: det ene utelukker ikke det andre. Kornlager er et enkelt og billig tiltak i forhold til det en oppnår. Og må selvfølgelig inngå som en del av en helhetlig strategi for samfunnsrobusthet. Det ene utelukker ikke det andre her. Og når det gjelder bøndenes antatte økonomiske gevinst i dette: landbruket er først og fremst avhengige av forutsigbare kostnader, det gjelder også innsatsfaktorene i landbruksproduksjonen, ikke bare for bakeriene. Plutselige hopp i råvareprisen for matkorn smitter lett over på andre råvarer. Prishopp som det ikke nødvendigvis er så lett å ta ut på pris i markedet. Slik sett skulle vi også hatt et soyalager i Norge. Hvis du er bekymret for at norske bønder skal spekulere i matkornet i Norge så kan du ta det helt med ro. Det er ikke sånn det fungerer. At utenlandske kapitaleiere spekulerer i oppkjøp av råvarer worldwide bør være en større bekymring. Det skjer allerede i dag og tar seg straks opp i en krisesituasjon. Spekulasjonproblematikken vanskeliggjør enhver håndtering av en matvarekrise. Noe å tenke på for de strømlinjeformede liberaløkonomene som insisterer på at kriseøkonomien ligner den som en har til vanlig. Det gjør den ikke. Forskjellen mellom relativ verdi på maten i fredstid og absoluttverdi i en ordentlig krise er så stor at man kan glemme å applisere normale økonomiske mekanismer sånn uten videre.
Som sagt, jeg har ingen prinsipielle innvendinger mot det, men legger merke til at DSB hadde en annen vurdering. De nøyde seg med å si at et slikt scenarie var «svært lite sannsynlig» og at
https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/rapporter/dsb-rapport-matros.pdf side 82-84 og side 105-106.
https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/rapporter/kiksii_kortversjon.pdf
DSBs anslår også at det allerede finnes lagringskapasitet for ca seks måneders behov hvis man velger å beordre nasjonal hamstring. De er mer bekymret for butikkenes kjøle- og fryselagre i tilfelle omfattende og langvarig strømbrudd. Regjeringen har fulgt anbefalingen fra DSB her, men stortingsflertallet mener altså noe annet enn DSB.Sist redigert:Som medlem i Bondelaget får jeg hver uke tilsendt "Bondebaldet". Nå har denne publikasjonen i flere år fortalt sine lesere om vedrens samlede kornbeholdning. Saken er at hvis vi får uår i Russland og Canada på samme tid har vi et "problem". Hvis også USA får problemer med sin kornproduksjon samtidig vil vi ha en verdensomspennende katastrofe!
Beredskapen er fra myndighetenes side tenkt å skulle være matvarekjedenes lagerbeholdning. Når det også er slik at en ulykke sjelden kommer alene kan man i alle fall tenke seg at deler av landet vil oppleve matvaremangel på grunn av logistikkproblemer. En latvisk trailer med polsk sjåfør ( Girteka!!) på tvers på E6 i Nord Trøndelag kan bety store problemer i nord! Vel en tariler kan nok løses, men jeg har faktisk opplevd at 8 østblokktrailere prydet veikantene i Troms! Personbiler kunne passere, men andre lastebiler og trailere kom ikke forbi og det ble køer flere kilometer på begge sider.
Løsningen er selvsagt å gjøre som Sivilforsvaret ba oss om på 50-60 tallet. Ha et privat beredskapslager hjemme!
Det store problemet ligger ikke at "verden" vil forlange mye bedre betalt for matvarene i det vi blir offre for uår. Problemet ligger i at de land som vi kjøper fra i dag kan tenkes å ville prioritere egne innnbyggere og rett og slett stoppe eksporten!
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.207
- Antall liker
- 10.764
Man kan jo bare se hva som skjer når lastebilsjåfører truer med streik. Folk hamstrer som gale og butikkhyllene er tømt i løpet av et par dager. Jeg sto bak et yngre par i butikken under en av disse aksjonene. Det var tomt for mel og brød og de tok frem en 10-kilospakke med potetmel og mumlet noe om at de ikke visste hva de kunne bruke det til, men de tok det opp i kurven fordi de sikkert kunne bruke det til noe. Det moderne mennesket er totalt hjelpeløst dersom den daglige forsyningskjeden blir brutt. Det er vel snart kun oss gamlinger som f.eks. vet hvordan man dyrker poteter eller fisker litt for matauk.
Sant, men vi er sånn sett innenfor EUs indre marked og vil være i relativt godt selskap. Det er ganske mye som skal gå galt på en gang for at alt det skal kollapse. Hvis man vil være survivalist kan man selvsagt bygge egen bunker og lagre korn, hermetikk og haglepatroner der. Da stoler man bare på seg selv og er forberedt på å skyte sultne naboer som forsøker å plyndre. Sivilforsvaret oppfordrer fortsatt folk til å ha et visst lager hjemme. I Tyskland er oppfordringen å ha nok til ti dagers forbruk av tørrvarer: https://www.aftenposten.no/norge/i/Ge67x/Vet-du-at-myndighetene-oppfordrer-deg-til-a-ha-dette-hjemme For lenge siden var det kornmagasiner i hvert sogn for å verne bygden mot uår. Å kreve at norske myndigheter holder de lagrene i stedet viser en interessant tillit til det nasjonale forvaltningsnivået i motsetning til både individuell beredskap, lokale myndigheter og internasjonale avtaler. Det er unektelig noe norsk over det.
Hva er kvalitetstapet på matkorn ved å lagre det i to år, forresten? To års lager for hele landets forbruk betyr også to års forsinkelse på veien fra jord til bord. Hva betyr det for brødbakst og ølbrygging?Sist redigert:665finger
Gjest
Naturkatastrofer, krig og annet fanteri kan hurtig endre bildet.HHardingfele
Gjest
Helkorn kan lagres i minimum ti år uten betydelig næringstap, om det er av interesse.
Samme skjer med korn som når man fjerner skallet på et eple, da begynner næringsinnholdet å oksydere. Så lenge kornet er intakt er det imponerende lagringsbestandig.
Frø og korn er langlivede og vi har mange eksempler på at man har kunnet så korn som har vært lagret i århundrer.
Svedjerugen som nå er reddet kommer fra et dusin korn som ble funnet under gulvbordene på en gammel kvern, åtte av dem spirte og nå dyrkes det svedjerug i hele Skandinavia igjen. Forøvrig en utrolig art, svedjerug.
Vi bør definitivt ha kornlager og får det nok. Eller vi kan følge Høyres forslag og be svenskene pent om de kan etablere kornlager for oss. Naboene våre er ikke like dumme.
https://www.abcnyheter.no/nyheter/p...r-la-sverige-ta-seg-av-matberedskapen-i-norgeDet som er typisk etterhvert er faktisk ikke å være føre var, Asbjørn. Det typisk norske nå er faktisk å være ultraliberal og lene seg 100 % på troen at det ordner seg for snille gutter uansett. Og vi er jo snillere enn de fleste, ikke sant? Andre land har en plan B uten at de trenger å se på seg selv som bondsk og bakstreversk for det. Men i Norge er mindreverdighetskomplekset og husmannsånden så rådende enda at man anstrenger seg enormt for å gi inntrykk av det motsatte. Og når varskuropene kommer fra landbruket attpåtil, da er det ryggmargsrefleks å forkaste alt derfra som partsinnlegg fra sneversynte bakstrevere. Hadde næringslivseliten sagt det samme hadde man kanskje hørt på det.
For noen år siden var det beredskapslager av diesel på alle gårder. Det er selvsagt borte for lengst på grunn av de samme tankebanene. Men både Forsvaret og landbruket vil ha bruk for dette i en krisesituasjon. Hvorfor ikke se på hvordan man har tenkt før? Krise og krig vil ikke nødvendigvis føre til at ikke de samme basisproblemene oppstår på nytt, man trenger ikke å raljere med havneblokader fra England av den grunn. Det ligger noe aldeles enormt elitistisk og snobbete over tankegangen i Norge for tiden. Tidsånden er at det mest dramatiske man overhode kan tenke seg er redusert netthastighet på millionhytten i påsken....
Det er et ordtak om kua som har glemt at den var kalv en gang i tiden. Det er til de grader gjeldende i dette landet nå.ZZomby_Woof
Gjest
Sånn generelt i forhold til kriseberedskap og sikkerhet, så er vi stort sett verken føre var eller etter snar. Vi er vanligvis etter var, og veldig godt forberedt på det siste slaget i den forrige krigen. Trist, men leit. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…