Jeg og kona har fått litt dilla på denne, Nancy Wilson synger jo helt fantastisk på denne!
Noen mening om hvilken utgave/pressing som låter best?
Har den på CD og på Japan vinyl. Vinylen låter klart mere åpent og med mere rom men har endel sus.
Noen andre forslag/erfaringer?
Vis vedlegget 480844
Herlig plate, J.O. Snappet den tilfeldigvis opp på PK for årevis siden, før de begynte å ha utvalg av vinyl i hyllene. Betjeningen hadde tydeligvis likt coveret så de hadde plassert den med forsiden ut i hyller der platene normalt stod med ryggen ut. Der stod den og skilte to monotone rader med CD-rygger. Nancy Wilsons debut etter at hun var blitt oppdaget av Cannonball var ukjent for meg, men kombinasjonen Cannonball og Wilson var jo uimotståelig i utgangspunktet så det ble en av de CD-ene som man bare plukker ut av hyllen og betaler full pris for uten å ha hørt en tone. Og siden den dagen den ble kjøpt inn så tipper jeg den befinner seg på en Topp 30-liste over de mest spilte albumene mine.
Vinylkvalitet kan jeg da selvsagt ikke mene noe om, men følger med om andre har mer kompetanse å tilby. Det er selvsagt aktuelt å kjøpe den på vinyl også. Platen er forresten klart kulest med dette coveret, den finnes med et annet som er direkte kjedelig sammenlignet med dette slående grafiske uttrykket. En kvinnelig vokalist står på menyen for meg også siden det har blitt en søvnløs natt. Fandens papirarbeid holdt meg aktiv for lenge, og nå har hjernecellene som gikk på høygir tidligere nektet å roe seg noe særlig, selv om det er et par timer siden jeg "la ned pennen". :-\
Denne kvinnen er Solveig Slettahjell. Hennes nye konsertplate Live at Victoria ble svært sterkt anbefalt i en annen tråd før jeg forlot forumet i kveld, så den har ventet på meg i Tidal. Fin plate, men med litt for grådig forsyning i esken med vokaleffekter fra jazz, blues og gospel vil den aldri få den statusen Radka Toneffs Fairytales har. Radkas status skyldes hennes ekstreme måtehold, fraværet av effekter å hjemme seg bak. Det skaper en intimitet som er nesten uhørt, på grensen til det påtrengende og insisterende. Men nettopp dette nakne fraværet av effekter gjør av vi empatiserer med Radka på en annen måte enn andre vokalister, og det har faktisk ikke så stor sammenheng med hennes jordiske skjebne.
Solveig Slettahjell er en svært kompetent vokalist, som synger med både innlevelse og glimrende teknikk. Men hun skiller seg ikke så mye fra andre jazzvokalister på grunn av at hun er lett å sette teknisk i bås i sin egen genre. Det er her Radka Toneff blir så unik, hun lar seg ikke affisere av at jazzpublikum normalt setter stor pris på effektbruk, og leverer nettopp derfor et verk som rent musikalsk er så personlig og unikt i sin sangtekniske moderasjon.
Det er som barokksopraner versus romantikkens sopraner for meg, renheten som i mine ører er mer enn teknikk og innlevelse. Det er nemlig sjelens musikalske renhet, og det er den kvaliteten som har ført til at et samlet kritikerkorps i Norge har kåret Fairytales til tidenes norske album. Lydkvaliteten, som er halve poenget med Fairytales for oss audioholikere, har spilt veldig lite inn på kritikernes valg. Det er rent musikalske avgjørelser som har gitt henne førsteplassen. Slettahjell har også sine unike sider, men er ikke like oppsiktsvekkende annerledes og intim som Radka var de dagene i Grieghallen og NRKs studio i Oslo. Derfor tviler jeg meget sterkt på at Live at Victoria kommer til å nyte en i nærheten like høy klassikerstatus hverken her hjemme eller internasjonalt. Kanskje som audiofil utgivelse, det har jeg ikke hørt den høyt nok til å uttale meg om enda, men ikke som musikalsk uttrykk. Close, but no cigar, som flere kloke og ukloke hoder lirer av seg. Men jeg klarer meg fint med en sigarett isteden og til hverdags, så Live at Victoria kommer til å finne veien tilbake til mitt anlegg igjen.
Vis vedlegget 480989
Faen ta, nå begynner jeg å ligne på meg selv som kulturjournalist for 25 år siden. Vil noen vennligst gi meg beskjed hvis jeg skulle begynne å oppføre meg som en fjortis eller en barneskoleelev? Er redd jeg har en hurtigvirkende demens, snart er jeg bare et firkantegg eller hva det var igjen.