|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Noen som husker hva Listhaug sa i Stortingssalen 15. mars? at hun fra nå skulle være mer forsiktig med hva hun poster på facebook.
16. mars - Smilende sittende blant blomster hovedsaklig sendt fra gruppe som mener Statsminister Erna skulle vært skutt for landssvik.
Så oppriktig var den uforbeholdne unnskyldningen.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.158
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Støre gir Erna en mulighet til løsning uten mistillit og/eller regjeringskrise. Det er vel også den løsningen flere av oss (inkludert meg) skisserer som en mulig løsning tidligere i tråden. Teigen mener jeg det ikke bør være plass til lenger, han har forvoldt for stor skade på sin arbeidsgiver og er lettere å erstatte uten at for mange reagerer.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.204
- Antall liker
- 10.761
Sandberg er vel snart ferdig på dressurkurset. Er han klar for å bli justis o.s.v. minister? Tror neppe FrP gir slipp på denne ministerposten.ZZomby_Woof
Gjest
Det lukter allerede anger av mistilliten...
Ikke i betydningen at noen plutselig har tillit til Listhaug, det er det vel knapt noen som har utenfor hennes eget parti, men at det begynner å se toskete ut i forhold til alle mulige utfall.665finger
Gjest
Støre vil ikke ha regjeringskrise. Han har mer enn nok med rotet interntZZomby_Woof
Gjest
Jepp. Og hans muligheter med et knøttlite AP i mindretallsregjering, eller en koalisjon som attpå til er i mindretall? Hvordan i all verden skal det gå?
Eneste mulige fordel er at denslags regjeringsalternativer kan tvinge kompromissene og pragmatismen tilbake til politikken.Sist redigert av en moderator:665finger
Gjest
De må ikke begrense seg til en utdatert venstre/høyre akse.ZZomby_Woof
Gjest
Jeg skulle ønske det var en mulighet, men tror det ligger lengre frem i tid enn tirsdag....
Og der har Erna dratt Listhaug etter håret til unnskyldningstalerstolen nok en gang. Nå tvunget til å ta avstand fra gruppen som sendte henne blomstene.
https://www.nrk.no/nyheter/listhaug-tar-avstand-fra-gruppe-1.13967279
Ingen anger fra Støre. Han ønsker Listhaug dit peppern gror. Han ønsker derimot ikke regjeringskrise, så han staver ut en løsning for Erna og Siv med t-skje.
Blir det regjeringskrise på tirsdag så er det ene og alene FrP's skyld med litt drahjelp fra feige-Erna som aldri har rokket båten og latt det eskalere hit.
edit:
og der var en FrP-representant frempå og sa at Listhaug ikke kan skifte departement.Sist redigert:
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.158
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Det gjør det, men denslags koalisjoner er allerede et faktum i store land på kontinentet, så det kommer kanskje også hit i vår tid. Uansett så er det klart at det for øyeblikket ikke foreligger noen aktuelle alternativer som virker forlokkende for noen parter. En H/VKrf-regjering vil bli en mindretallsregjering om må søke støtte i henholdsvis AP eller Frp fra sak til sak. En regjering basert på mindretallsalternativer. Et gammelt rødgrønt alternativ ser ikke ut til å ha interesse av comeback, til det blir de for avhengige av å søke støtte hos et eller flere partier på borgerlig side fra sak til sak. Det blir en kabal som rett og slett er for vanskelig å få til å gå opp. Derfor er nok partiene best tjent med at det fortsetter som det gjør, men med litt omrokering i kabinettet. Nå får vi se hva Erna og Siv finner best på både kort og lang sikt.ZZomby_Woof
Gjest
Vanskelig nok for Jonas å skape en koalisjon internt i AP. Dagens regjeringspartier definerer og forstår sin identitet først og fremst som 'ikke-sosialistisk' om dagen i stedet for gamle dagers 'borgerlig'. Det er en tanke om et tydelig skille der i midten et sted, en grense som ikke kan krysses.
Nei, det kommer ikke til å skje. Det store problemet med en slik koalisjon er at det ikke vil være noen troverdig opposisjon. Hvis en slik regjering roter seg bort, hvem skal folk stemme på i stedet? Da vil det være fløypartiene som fremstår som alternativet for protestvelgere, og fanden vet hva et eventuelt stortingsflertall bestående av Rødt, SP og et Listhaug-styrt FrP vil finne på. Mye bedre å ha klare alternativer på hver sin side av midtgangen, og ha muligheten til å si at «nei, nå får den andre gjengen ta over». At forskjellen mellom blokkene er liten reflekterer bare hvor små politiske forskjeller det er i Norge (og hvor unorsk en politiker som Listhaug er, til tross for all sin nasjonalistretorikk).ZZomby_Woof
Gjest
Godt sett og tenkt, Asbjørn. Jeg tror ved nærmere ettertanke at du kan ha rett. Vil dette kunne berede grunnen for en norsk Trump, en som ikke har skitnet seg til i politikken (om enn rullet seg i alt mulig annet)? Risken er kanskje der.665finger
Gjest
Ikke dumt tenkt. Frp og ap kan bli et alternativ. Deler mange av de samme velgere
Gud bedre, hvilke konstellasjoner.... om de fleste hadde tatt til vett og skjønt at NPM bærer til helvede ad, så hadde det kanskje vært "hope in an hanging snore...."
"Ene og alene", nå altså, og at Ap stemmer for misstillit mot statsråden har ingen relevans. Fnis.OMFs barnehagemetafor var vel ganske treffende, men med 2 viktige forskjeller:
1. På Stortinget, i Regjeringen og i partiene er utbruddene, kravene og sutringen drevet av mer, riktignok ubehjelpelig, men like fullt, strategiske overveielser. En god porsjon affekt deler de nok med barnehagebarna.
2. Det er ingen myndig og ansvarlig voksen til stede. Nå har jeg aldri gått i eller hatt barn i barnehage, men antar at der sier tantene slikt som "Nå gir du Maximillian lua tilbake og så bygger du videre på snømannen, og du Maximillian slutter å grine". I det minste burde det være slik. Men kanskje er det der som i Rikspolitikken, at hele dagen går med til at William-Nero ikke vil gi fra seg lua og Maximillian griner og Nelly-Cleopatra, Evangeline-Petrine og alle de andre hiver seg på. Hva vet jeg.Sutring og sutring....det er Stortinget som velger regjering, og da forholder en klok statsråd seg til hva som kan bli de parlamentariske konsekvensene av poster på facebook. Sagt på en annen måte, om sutring må til for å holde regjeringen i ørene, må man gjøre jobben sin. Og om det bidrar til at noen i regjeringen tenker seg om litt mer ved neste korsvei, er det trolig verdt det.
Dypt uenig i «barnehagemetaforen». Det er en del «made for media» drama, som nå, men generelt er storting og regjering fylt av jordnære folk som forsøker å finne bra løsninger på vanskelige problemer. Politikkens kjerne er å veie interessemotsetninger mot hverandre og finne levelige løsninger. I det ligger det også at ingen løsning vil føre til at alle blir fornøyde. Noen vil uansett klage. Det er normalt, selv om en del av klagingen rettes litt ubehjelpelig mot «politikerene».
I Norge er det sterk preferanse for brede (men litt vasne) kompromisser. I andre land er det politiske systemet mer polariserende, så man ser mer posering for kjernevelgerne og «winner takes all»-utfall. I ekstremtilfeller som den amerikanske kongressen foretrekker representantene å ikke løse problemene, for å kunne resirkulere dem i valgkamp etter valgkamp. Da har systemet sluttet å virke. Det norske politiske systemet er milevis unna noe slikt.
Derimot er jeg enig i at Listhaug nå har gått altfor langt. Det virker som hun ønsker seg sitt eget fløyparti etter modell av Le Pens Nasjonal Front (forøvrig i ferd med å bytte navn til Nasjonal Samling). Det er ikke forenlig med å være statsråd i en norsk borgerlig regjering. Det samme med dumskapen hun har vist den siste uken. Det er ikke engang forenlig med Siv Jensens retning for FrP. Spørsmålet er bare hvordan hun best nøytraliseres. Jeg ville foretrekke en regjeringsutvidelse med KrF som returnerte Listhaug til Stortinget, selv om jeg ikke er noen stor tilhenger av KrF-politikk. Det er likevel bedre å ha mørkemannstendenser om åpningstider etc enn å ha noen som driver med fascist-agitasjon på si. Til slutt er det FrP som må bestemme seg for hvilket parti de ønsker å være, og om de vil ha en hånd på rattet eller heller vil stå på Apeberget og skrike.Sist redigert:Det positive ved det som skjer nå, er at Listhaug får smake egen medisin. Hun er ekspert på bruke media til å skape støy, nå får hun smake hva som skjer når andre lager støyen og jeg sitter med en følelse av at hun for første gang i sitt liv er litt skremt over hva hun har satt i stand. På sikt kan det kanskje bidra til mer ro om henne. På kort sikt er det imidlertid svært synd at hun underminerer egen sjef og svekker det p.t. eneste regjeringsalternativet (dvs et med Høyre i førersetet). Det er vanskelig å se at den tilliten kan gjenopprettes uten av Erna får noen i hvert fall små seire i tiden fremover. Og jeg tipper at internt på kammerset vil hun bli satt under administrasjon fremover. Og det må være synlig, dog ikke så synlig at FrP får noia hvis det eksisterende regjeringsalternativet skal overleve.Sist redigert:Heldigvis skjer det en del siling frem mot at folk havner på Stortinget. Damen bak blomsteraksjonen for Sylvi, som er på liste for Demokratene og omtaler seg som en vanlig dame fra Valdres, finner det i Dagbladet i dag "svært urimelig at Listhaug får kritikk fra Utøya ofrene....alt hun vil er jo å hindre at det skjer igjen". Det sier jo litt om hvor mange idioter det finnes på politiske lister.
Og PS. jeg er også der:
Kombinert med et Ap som tar til vettet og lover å frede (innenfor rimelighetens grenser) en slik regjering frem til neste valg hadde det vært en bra løsning for alle parter. Og så lenge regjeringen uansett er avhengig av KrF i Stortinget er det ikke sikkert at forskjellen i praktisk politikk ville være så stor. Så kunne man jo lene seg tilbake og se hvor lang tid det tok før FrP sprakk.....denne krisen har jo også synliggjort de interne problemene i dette partiet og en Siv som sannsynligvis padler desperat for å gjøre alle til lags. Regjeringen består nok p.t. av tre partiledere som alle er ekstremt misfornøyde med Listhaug nå, dette har jo også synliggjort at Siv ikke har kontroll.
Jeg ser for øvrig svært mange moderate og semiprofilerte Høyrefolk (jeg kjenner selv et par) som i likhet med Asbjørn mener at det vil bli umulig for Erna å fortsatt regjere uten at Listhaug bringes under kontroll på en relativt eksplisitt måte. Dette dramaet er ikke ferdig på tirsdag (det blir ikke mistillit) men vil utspille seg i lang tid fremover. Om ikke Siv får kontroll over Listhaugfraksjonen i FrP kommer forholdet mellom FrP og Høyre til å være forandret for lang tid fremover. Dette kan vise seg å være en gavepakke til sentrumspartiene.Sist redigert:
Erna er garantert så forbannet på Listhaug over dette spetaklet at hun aldri kommer til å tilgi det. Hadde en Høyre-statsråd gjort noe like dumt ville vedkommende allerede vært ute. Her er det noen taktiske politiske hensyn som må tas også, så ting tar lengre tid. Det hadde vært interessant å overhøre diskusjonen mellom Erna og Siv nå i helgen.
Javel, men nå har hele rikspolitikken med samlet presse holdt det gående om tilliten til Listhaug i en uke eller to, uten å oppnå annet enn å styre mot en regjeringskrise nesten ingen egentlig vil ha og, om regjeringen faller, en trolig lite handlekraftig regjering uten parlamentarisk grunnlag. At Listhaugs uegnethet som statsråd kan få sånne konsekvenser må si mye om de 169 som er valgt inn på Stortinget, om Regjeringen og om folkene i partiorganisasjonene. Det kan nok være at klaging på "politikerne" i mange tilfeller er urimelig, men jeg klarer ikke å se at dette er ett av dem. Klagingen til politikerne går nå ut over det de skal gjøre, som er å finne løsninger. Klagingen på politikerne retter seg ikke mot dårlige løsninger, men mot at ingen av dem ser ut til å prøve å finne noen. Hvis klaging som er mest ubehjelpelig kan vi fortsette å være uenige om.
Dette er et game of chicken for å utøve mest mulig press på en regjering som har snublet. Slik er spillets regler, det blir ingen regjeringskrise (det forstår alle), men man ønsker å utnytte situasjonen til å få mest mulig gjennomslag for egen politikk. Og siden alle på Stortinget, unntatt halvparten av FrP, nå ønsker Listhaug ut av regjeringen, blir dette en naturlig konsekvens av den prosessen Listhaug selv har initiert.
Og som Asbjørn sier, dette er ikke over på lang tid enda.Pass
Edit: forresten:
Det som gjør at jeg gremmes og ikke hadde klart å ta disse folkene på alvor om jeg så hadde prøvd er at jeg opplever hele affæren som å se naturfilm om en flokk aper som kommenteres av David Attenborough. Apene poserer, kurtiserer og brisker seg, mens Attenborough kommenterer det seerne ser og i stor grad skjønner på egen hånd. Hele dette spillet med å ydmyke osv. er så åpenbart, gjennomskuelig og gjennomforklart i media at det er uforståelig for meg at de allikevel holder på med dillet. De legger noe frem som oppriktig misstillit som må få konsekvenser, men egentlig står de der på den høyeste steinen, slår seg på brystet og markerer. Vi skjønner hva de driver med, og de vet at vi skjønner. Det er mulig det er noe metagreier jeg ikke skjønne her, men tror egentlig ikke det.Sist redigert:
Jeg tror nok det prøves ganske hardt å finne en løsning nå. I utgangspunktet forsøkte Erna å løse dette internt uten oppstyr, men når Listhaug ikke tok regi og Erna selv fikk uberettiget kritikk ble det oppvask i full offentlighet i stedet. Slike prosesser tar litt tid når landsstyrer og stortingsgrupper skal innkalles til møter og fylkesledere skal få gi sine synspunkter. Det er ikke et autoritært system hvor statsråder avskjediges etter innfallsmetoden via Twitter. I mellomtiden rekker media å skrive mye. I dette tilfellet bør klagingen rettes mot en politiker, Listhaug, som har skapt problemet og krabatene på aller ytterste høyre fløy som prøver å fyre opp under det. Det er jo tydelig hvem og hva hun lefler med: Mobiliserer til støttedemonstrasjon for Listhaug: «Ekstra bra om noen med litt muskler møter» Alle andre forsøker å løse problemet.
@Totte: Jeg tror kanskje det du gremmes over er apearten homo sapiens. Ja, poltikere er også mennesker, og det er et betydelig element av sosial signalisering blant mennesker. Organisasjonspolitikken i et stort konsern er ikke spesielt mye vakrere, men man slipper som regel å ta det ut i offentligheten. Kanskje du bør gå en tur med hunden i stedet.Sist redigert:
En liten Trumpreferanse der. Og til siste setning: Ain't that the truth. Hvis man ikke ser det, har man ikke mye erfaringer med praktisk politikk.
Og la oss for all del få synliggjort hva slags krefter hun lefler med. La oss håpe flest mulig nyfascister med muskler møter opp på motdemonstrasjonen.Sist redigert:
En regjering er avhengig av tillit i Stortinget. Da må Stortinget av og til få anledning til å vurdere om de fortsatt har tillit, ellers har systemet ingen verdi. Og disse prosessen blir ganske omfattende, synlige (heldigvis, eller vil vi ha et system der alt ordnes på bakrommet?) og kompliserte fordi vi har et representativt demokrati. Det er ikke Stortinget som er problemet, men regjeringen, siden de har en løpsk statsråd. Å ikke posere (som du kaller det) i denne situasjonen ville bety å signalisere at det er OK.
Igjen en innertier (etter 35 år i det private næringsliv). Og dersom noen tror at det er bare offentligheten som kaster bort penger på dårlig styrte prosjekter, så er det igjen forskjellen på synlighet, offentlige prosesser er offentlige, private tabber og organisasjonsprosesser er private.Sist redigert:Angående støttedemoen: jeg må være på Grønland kl 16:00, så jeg rekker starten foran Stortinget. Slike demoer med motdemonstranter er fornøyelige uansett hvor mange som møter. Egentlig mest moro når 8 uføre Pegida-demonstranter blir skjermet fra 12 blitzere av stålbarrierer, politibiler med vindusgitter og 100 politifolk med skjold, hunder og hester med rustning. Når det er flere demonstranter blir det litt annerledes. Godt råmateriale for David Attenborough.Ja, man kan håpe på mest mulig bråk så det kan tydeliggjøres hvor uansvarlig Listhaug har oppført seg. Det vil gjøre det enklere å flytte henne fra et departement som, ironisk nok, har ansvar for lov og orden. Hvis det smeller ordentlig vil nok motstanden mot å fjerne henne som justisminister reduseres en god del.Sist redigert:
Poenget mitt er selvsagt ikke at kommunikasjonen er offentlig, men at kommunikasjonen ikke sikter mot å enkelt og greit avklare posisjoner osv. I stedet tar hoveringen og den tilsynelatende ektefølte hårsårheten og sårede stoltheten enormt med plass. Problemet mitt er vel at jeg misliker at politikken både er en sosial arena med smålige kranglefanter som ikke respekterer at de ikke er valgt for å pleie eget ego, og et marked, der partienes ikke bare program, men "retorikk" og opptreden i politikken skal sikre velgere, posisjon og taburetter på bekostning av politiske målsetninger.
Hunden er død og hun var heller ikke egnet til kald utøvelse av realpolitikk.
Uansett så har mange jeg kjenner en kombinasjon av god rolleforståelse og et markeringsbehov som ikke trumfer det meste. Jeg foretrekker slike. Verden har så mye folk at det er lett å finne både noen å like og noen å inte så micket. Alt mennesker gjør springer ut av menneskelige egenskaper, det er nærmest en tautologi og verken forklarer noe eller forsvarer særlig mye mer.
Men når det gjelder kommunikasjonen og offentligheten: Om det nå er slik at det forhandles, diskuteres og hestehandles døgnet rundt for å finne en løsning, så holdes det som egentlig foregår skjult for offentligheten. Vi får presentert en latterlig liksom-virkelighet mens den parallelle og egentlige foregår i lukkede rom og refereres ikke. Om det er den demokratiske offentligheten er den lite å skryte av.
Rødt hadde lagt frem mistillitsforslag på bordet. SV legger inn daddelvedtak og dermed sikrer regjeringen en vei ut. Listhaug klarer mesterstykket å ikke unnskylde på talerstolen i Stortinget før det har vært 4 forsøk. Det er Listhaugs egen opptreden, ene og alene, som presser AP fra å si seg fornøyd med daddelvedtak til å innstille seg på mistillit. AP har ikke noe valg.
Listhaugs oppførsel i Stortinget var siste dråpe. Blomsterbildene i etterkant viser at Listhaug lite har lært.
Men allikevel gir SP og AP Listhaug et redningstau ved å si høyt at de godtar at Listhag får annet department. De ønsker virkelig ikke regjeringsmakt nå, så de peker på praktiske muligheter til å løse knipen. FrP nekter å høre.
Stortinget har ikke tillit til Listhaug som justisminister. Går regjeringen av, så er det FrPs skyld. Det var FrP som skapte krisen ut av intet. Det var FrP som eskalerte krisen. Igjen og igjen. Det var FrP som nekter å godta pragmatiske løsninger.Sist redigert:At Listhaugs oppførsel er grunnlaget for mistilliten er det ingen uenighet om. La det ligge.
Det er vel slik at i utgangspunktet så er det statsministeren som, om denne har Stortingets tillit, bestemmer regjeringens sammensetning. Om stortinget retter misstillit mot en statsråd så må det, særlig med en kilen og problematisk koalisjon i regjeringen, tas høyde for at statsministeren stiller kabinettspørsmål. Om resultatet blir at Regjeringen går og Kongen må spørre Jonas om han vil prøve litt, og Jonas ikke vil siden han ikke vet hvordan han skal få det til, så har jo Jonas vært med på å sørge for at det ble sånn. Han kan jo stå og messe det samme som du gjør, at alt er de andres skyld for de begynte og unnskyldningene var ikke bra nok, men det blir jo ikke helt sant for det.HHardingfele
Gjest
Det er fullt mulig å erklære mistillit mot en statsråd uten at statsministeren dermed må stille kabinettspørsmål. Og det er fullt mulig for en opposisjon å ytre mistillit uten at dette er "skjult spill" eller forplikter til at man skal overta regjeringsansvaret. Dersom en statsråd presterer å påstå at Stortingsflertallet er på terroristenes side, fordi det ønsker at man skal fortsette å domstolsbehandle statsborgerstatus, fremfor å overlate dette til en frådende festlig byråkrat, så syns jeg det er helt i orden, totte. Spesielt når statsråden er justisministeren.
For min egen del syns jeg ikke rabiate Randianere som har vært interns under enda mer rabiate ytrehøyre kongressmedlemmer er det vi trenger på ministerposter her hjemme.
Si det med blomster! (Må tilstå jeg hadde likt å være til stede da de to fraksjonene - Akershus eller Holmenkollen - kom frem til at begge alternativ måtte være med i formålsparagrafen).
Sist redigert av en moderator:Erna velger å eskalere (edit: kan være desperate FrP-folk som sprer rykter). Hun sa først at kabinettspørsmål er noe som må tas i Stortingssalen. Nå lekker regjeringensfolk (Høyre? FrP?) i media at Erna ønsker å stille kabinettspørsmål. Håper Høyre er klar over at å komme med trusler de ikke er villige til å gjennomføre er en særdeles dårlig strategi. Listhaugs splittende oppførsel er dessuten en fryktelig sak å stillekabinettspørsmål på.
SP, AP og Krf har gitt Erna en god løsning. Omplasser Listhaug.
edit: nrk melder om kilder i regjeringen. VG melder om kilder i FrP. FrP har egeninteresse i å få Erna til å ytre kabinettspørsmål.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…