Digitale avspillere MQA Vil du ha 14 bits oppløsning dårligere lyd og dyrere produkter

[Asbjørn]

Musikken er lagret i 14 bits ord og de 2 siste er korreksjonsbit.

Jeg ser hva du mener, men det er litt misvisende. Audio samples er 16 bits, som så utstyres med paritetsbits etc i tillegg. Deretter ekspanderes hver 8-bit byte i det resulterende dataformatet til 14-bits words for skriving på disk. De 16 bits i hvert audio sample blir fordelt på fler slike 14-bits ord. 588 bits på den fysiske CD'en representerer 192 bits audiosignal. Det som kommer ut av en CD-transport er den opprinnelige strømmen av 16-bits audio samples, 44100 ganger i sekundet.

https://en.wikipedia.org/wiki/Compact_Disc_Digital_Audio#Data_encoding

Data encoding
Each audio sample is a signed 16-bit two's complement integer, with sample values ranging from −32768 to +32767. The source audio data is divided into frames, containing twelve samples each (six left and right samples, alternating), for a total of 192 bits (24 bytes) of audio data per frame.

This stream of audio frames, as a whole, is then subjected to CIRC encoding, which segments and rearranges the data and expands it with parity bits in a way that allows occasional read errors to be detected and corrected. CIRC encoding also interleaves the audio frames throughout the disc over several consecutive frames so that the information will be more resistant to burst errors. Therefore, a physical frame on the disc will actually contain information from multiple logical audio frames. This process adds 64 bits of error correction data to each frame. After this, 8 bits of subcode or subchannel data are added to each of these encoded frames, which is used for control and addressing when playing the CD.

CIRC encoding plus the subcode byte generate 33-bytes long frames, called "channel-data" frames. These frames are then modulated through eight-to-fourteen modulation (EFM), where each 8-bit word is replaced with a corresponding 14-bit word designed to reduce the number of transitions between 0 and 1. This reduces the density of physical pits on the disc and provides an additional degree of error tolerance. Three "merging" bits are added before each 14-bit word for disambiguation and synchronization. In total there are 33 × (14 + 3) = 561 bits. A 27-bit word (a 24-bit pattern plus 3 merging bits) is added to the beginning of each frame to assist with synchronization, so the reading device can locate frames easily. With this, a frame ends up containing 588 bits of "channel data" (which are decoded to only 192 bits music).

 

[baluba]

bare en moro kommentar,

CD ER 14 bit.

Og så spørs det vel hvor mange av de som teknisk sett til enhver benyttes? Ville vel bli heidundranes krasj bang boom? Har selv 2 identiske inn digitale spillinger FLAC/ master 96/24 den ene er helt ukomprimert, den andre ørlite grann pusset av i toppen. Den som er urørt virker hakket skarp i diskanten for meg....

In My Two Woodstocks....

Du er ikke helt på bærtur, selv om det selvsagt er selve produksjonen/miks/master som bidrar mest i så måte. Endel anlegg (som jeg ikke vil påstå er noe annet enn hifiriktige) vil nødvendigvis være nær å bikke over i en eller annen retning, dette med lineær lyd kan være en hårfin balansegang noen ganger. Noen systemer vil nødvendigvis låte litt mørkt på enkelte innspillinger, og andre igjen vil gjerne tippe over i det analytiske og slitsomme på andre innspillinger.

Hva vi opplever som nøytralt vil alltid ha et slingremonn. Selv maser jeg stadig på ordet balansert, som jeg ofte synes er en bedre beskrivelse av det. Absolutt nøytralitet finnes ikke, for hverken mikrofoner eller høyttalere kan være strengt nøytrale. Det blir uansett tolkninger av hva som er balansert det handler om. Det skal litt til for å hevde at et anlegg ikke er nøytralt, i alle fall sålenge vi snakker om virkelig godt utstyr som er klokt satt sammen. Da blir det mer subjektive uttrykket balansert mer dekkende for meg.

Da jeg hadde min rundreise til noen få virkelig gode anlegg på Østlandet slo det meg at alle har en balansegang som er sammenlignbar. Det var flere likheter enn ulikheter, men dess dyrere riggene var dess mer ble det av alle de gode egenskapene. Spesielt anleggene til impulse og Evo II slo meg som gode eksempler på det, og når de gjaldt balansegang så føltes de som slektninger til mitt eget anlegg. Det viser først og fremst at Evo II og impulse tenker ganske likt meg når det kommer til idealer, men det ble også det beviset jeg følte jeg fikk om at når det legges enda mer ressurser ned i et anlegg så forandrer det ikke nødvendigvis karakter, men som jeg skriver handler det om å få enda mer av de gode egenskapene, ikke annerledes egenskaper.

Jeg holder Slukoteket litt utenfor her, for den opplevelsen er så sjelsettende at det ikke kan sammenlignes direkte med så mye annet. Det er noen få personer som har klart å bygge noe i den retningen av oss. Men selv i Slukoteket opplevde jeg den samme balanserte lyden som ligger i bunn for gjengivelsen. Å komme hjem til Krypten etter den uken i Oslo-området var ikke så vanskelig som man skulle tro, jeg slo på anlegget og fikk ingen nedtur. Ikke fordi anlegget i Krypten låter like godt som de tre nevnte anleggene, men fordi de bekreftet at jeg har kommet svært langt i min søken etter en balansert lyd. For selv om det er hav av dynamikk, oppløsning og trykk i mellombassen i Slukoteket så opplevde jeg samme balansegang i alle de anleggene jeg hørte den uken, inkludert mitt. Det var på en måte ekstra egenskaper som gjorde at de skilte seg i større og mindre grad fra hverandre.

La meg får stresse at Slukoteket er det beste jeg har hørt til nå, det er en klasse over alt annet i spissegenskaper. Men sålenge den tonale balansen er så sammenfallende så slapp jeg å komme hjem med nye nevroser og angst for å slå på eget anlegg. Det var også fint å få bekreftet at folk med en annen faglig bakgrunn enn meg har foretatt valg som jeg ville ha foretatt selv med de ressursene, eller om jeg hadde de kunnskapene Sluket har i DIY høyttalerkreasjoner. Og da er det verdt å huske at de fire anleggene jeg sammenligner i denne posten er skapt med fire vidt forskjellige løsninger, og likevel opplevdes som varianter av samme ideal. Rør og transistor, horn og apekister, aktivt og passivt. Hadde jeg opplevd at jeg hadde tunet mitt anlegg i helt andre retninger enn det de tre herrer østpå har gjort så ville det nok gjort vondt å slå på anlegget i Krypten da jeg kom hjem, men slik var det altså heldigvis ikke.

Edit: Pointet er at den riktige lyden er ikke avhengig av oppløsning, men av hvor balansert og riktig det høres ut i dine og mine ører. Så får vi glede oss over hver ekstra lille detalj vi klarer å skvise ut av det. Spenningen min når jeg skal besøke Evo II igjen er sterk, det skal bli interessant å høre MQA "kompromissløst" pakket ut i et anlegg der jeg kan kjenne igjen de viktige momentene i gjengivelsen.

 

[Fenalaar]

Det har vært nevnt her i tråden før, men MQA har to komponenter som ligger inne her. Det ene er selve kompresjonsbiten og det andre er filtreringen som utføres.

Når en i tillegg ikke vet om det er samme utgangspunkt (master) for å de forskjellige utgavene, så blir det ganske meningsløst å mene så mye om det er kompresjonsbiten som gjør at det låter bedre, eller om det er filtreringen og annen master som gjør at en (subjektivt) synes det låter bedre.

Det er helt greit om en foretrekker gengivelsen fra MQA, men praktisk sett er MQA helt unødvendig, da en kan streame 24/192 lossless, gitt nok båndbredde. Fordelen ligger kun for Meridian som kan hente royalties på ale ledd i kjeden.

Båndbredde og lagringsplass er ikke probemer som en i dag skulle behøve å løse med tapskompressjon.

Johan-Kr

 

[Uttern]

Våre nevroser genererer penger vettu

 

[TT.]

Tror jeg skal finne fram min Sony MiniDisc igjen og begynne å ta opp fra DAB+.

 

[WayAhead]

Hmmmm... jeg har fortsatt 2 stk .. en standard som ble tiltenkt opptak av filmlyd, den hadde og optisk utgang combo som MAC airportene og med sin portabilitet helt fenomenal med sin 20 bit oppløsning, ... hehehe....

Den andre er en HBE-10 - en skikkelig robust PRO sak som jeg brukte som en databackup til MACen. MACer hadde jo SCSI interface som standard som vi alle vet : Den var vel ment som kun avspiller i lydsammenheng men mener noen fikset det slik at den kunne brukes som opptager via MAC/PC og - i det hele tatt en veldig bra løsning som tiden løp fra litt for raskt ... og så var det den audio komprimeringen da...

​

 

[Asbjørn]

Båndbredde og lagringsplass er ikke probemer som en i dag skulle behøve å løse med tapskompressjon.

Og hvis man likevel skulle behøve det er MP3 og AAC langt mer effektive formater, og hvis man i tillegg har en DAC med et par alternativer for antialiasingfilter på utgangen er det ikke så mye annet enn royalties igjen, nei.

 

[Distinctive]

Som "hersketeknikk" betraktet er det ingen ting sammenlignet med kommentarene vi nerder får fra gullørene som ikke vil vite noe om hvordan hverken innspillingen eller avspillingen fungerer, bare deres egne rent subjektive oppfatninger av resultatet, og som anser kunnskap om hvordan disse dingsene funger som sterkt diskvalifiserende fra å være meningsberettiget om lyd. Men jeg irriterer meg ikke så mye over det heller.

Flott du er forståelsesfull overfor den pariakasten du kaller ‘gullørene’.
Nå ville vel enkelte hevde at en overbærende holdning gjerne kan kalles for hersketeknikk?

Tror mye av uenigheten baserer seg på at en gruppe godtar det empiriske resultatet, mens andre må ha en bekreftelse. Eksempelvis, hvis foten går, men måleresultatet ikke understøtter denne seansen, så forsvant denne gleden. Mulig det ikke er slik, men det kan skapes et inntrykk av dette.

 

[Asbjørn]

Eller motsatt, hvis man ser at det ikke engang er en teoretisk mulighet for at MQA kan gi bedre lyd, bare i beste fall annerledes farget lyd, så kan man velge å hoppe over hele greia og bruke tid og penger på noe annet.

 

[Distinctive]

Eller motsatt, hvis man ser at det ikke engang er en teoretisk mulighet for at MQA kan gi bedre lyd, bare i beste fall annerledes farget lyd, så kan man velge å hoppe over hele greia og bruke tid og penger på noe annet.

Tja. Det som lyder best for en er vel best?
(Så lenge man ikke påstår at MQA resulterer i den ultimate naturtrohet (high fidelity).
Jeg kan gjerne forstå at en liten heving rundt 10k og muligens volumboost kan resultere i en krispere gjengivelse som enkelte kan oppfatte som ‘bedre’ i sitt anlegg?
Det kan vel også hende at når du ratter EQ via aktiv DSP så kan personlig smak påvirke sluttresultatet og ikke bare tuning mot idealet?

 

[Asbjørn]

Men er det ikke high fidelity vi er ute etter, da? Selve poenget med hele greia er vel å best mulig gjenskape det produktet artist og produsent godkjente over studiomonitorene. Det er ikke noe galt med å tilsette krydder etter egen smak heller, men da er vi nok en gang over i avdelingen for effektbokser i stedet for high fidelity - korrekt og troverdig gjengivelse av signalet.

Når jeg selv ratter eq vet jeg jo at jeg også justerer for egen smak, men kan også sjekke mot måleresultater. Til slutt er det likevel ørene som får bedømme de siste finjusteringene. Men jeg behøver heller ikke betale lisensavgifter for noens proprietære tre-bokstavsforkortelse for å legge på litt mer "detaljer" eller "luft". Det er bare et par museklikk unna.

 

[utgatt19288]

Båndbredde og lagringsplass er ikke probemer som en i dag skulle behøve å løse med tapskompressjon.

Og hvis man likevel skulle behøve det er MP3 og AAC langt mer effektive formater, og hvis man i tillegg har en DAC med et par alternativer for antialiasingfilter på utgangen er det ikke så mye annet enn royalties igjen, nei.

1) 24/192 - hvilken tjenestetilbyderen tilbyr denne formen for streaming?
2) MP3 og AAC, da er utviklingen innen digitale formater over?

 

[Distinctive]

Er litt usikker hvor mye innsats meningmann legger i tuning mot idealet vs tuning mot en gjengivelse som passer ens personlige smak. Eksempelvis, hva er naturlig og troverdig trommelyd når trommis sitter i et lukket bur med headset i studio og mikses inn med noe reverb mot de andre instrumentene?

Interessant det som ble nevnt av MusicBear her:
‘Lyd og Bilde med journalist John Hvidlykke (deres mann i Danmark) testet også Nad M22 V2 nylig; alt vel og bra & bare bra men med eneste minus "det finnes forsterkere med mer begeistring."

Hvis valget står mellom kjedelig og stressende lyd som er nøytral vs litt krydder, så avviker jeg gjerne idealet i mitt oppsett. Gjerne litt hjerte og smerte (selv om nøytralitet ikke diskvaliserer dette, selvsagt) som Rognlien sikkert hadde sagt det.

 

[bambadoo]

Qobus leverer 24/192 om man ønsker det.
Foresten, analyserer noe 24/352 materiale nå. Noe nytt fra Hoff ensemble. Mye støy opp i frekvensene gitt. (men veldig bra innspilt for det riktignok). Hadde holdt lenge med 24/96. (og 192). Alt over blir bare harmoniske og støy.

 

[Asbjørn]

1) 24/192 - hvilken tjenestetilbyderen tilbyr denne formen for streaming?
2) MP3 og AAC, da er utviklingen innen digitale formater over?

1) Forhåpentligvis ingen, siden det virker som en riktig dårlig idé, men Neil Young & co holdt på med noe sånt for en tid tilbake. https://people.xiph.org/~xiphmont/demo/neil-young.html

2) Det kommer til og med nye versjoner av de to codecene med jevne mellomrom, så åpenbart ikke, men poenget var at den som nå forsøker å lansere et nytt lossy kompresjonsformat (som MQA) må finne seg i at etablerte lossy formater starter med ca 20 års forsprang i forskning og utvikling. Spesifikt vil dagens versjoner av AAC og MP3 gi lydmessig transparent gjengivelse ved bitrater like over 200 kb/s. Det kan man ikke si om MQA.

Selv lagrer jeg all musikken som FLAC. Hvis jeg en sjelden gang laster ned noe i 24/192 nedsampler jeg det rutinemessig til 24/96 og lagrer som tapsfri FLAC. Det er virkelig ikke noe poeng i høyere sample rater enn det, og 24/96 er det høyeste avspillingskjeden min håndterer uten å nedsample «on the fly». Å lagre dem i et lossy kompresjonsformat som MP3 eller MQA er nokså meningsløst. Jeg spiller av som FLAC via Roon til Logitech Transporter.

I tillegg bruker jeg programmet qaac til å generere AAC-versjoner av musikkfilene for portabel bruk. Qaac bruker funksjoner i iTunes til selve kodingen, så etter større oppdateringer av iTunes bruker jeg å regenerere alle AAC-filene for å få seneste versjon av codecen for buk i bil etc. Men «masteren» er fortsatt i lossless FLAC.

 

[Frodm]

Hvorfor er det så stor forskjell på lydkvaliteten fra album til album? Med mine ører er denne forskjellen langt større enn forskjellene mellom ulike formater. Den største forbedringen i lydkvalitet hadde vært å få utgivelsene opp i jevn og god kvalitet. Samme fenomenet som video. Den kan hete aldri så mye 4K, men kan være langt dårligere enn god HD.

Hvor kommer det ingen initiativ på dette? MQA argumenterer med at man går tilbake til den originale masteren. Kan remastering i seg selv være viktigere enn formater? Og kan det være at det viktigste med MQA er akkurat dette?

 

[marsboer]

Det er jo slik at det ikke kun er tekniske faktorer som regulerer lydkvalitet. Mange artister, for ikke å si hele sjangere, har jo et musikalsk uttrykk som forutsetter bevisst forvrengning og et generelt lydmessig aggressivt uttrykk. Jeg lytter svært mye på en slik sjanger hvor maksimal forvrengning og komprimering er en essensiell greie i mellombassområdet. Lydkvaliteten er helt forferdelig, og generelt verre jo mer avslørende anlegg du har.I tillegg har vi jo den berømmelige lydstyrkekrigen som ingen er tjent med kvalitetsmessig. Så vidt jeg vet så er det faktisk reelle initiativ i radiobransjen for å følge standarder for volumnivelering som generelt vil straffe de som gjør dette, som faktisk også inkluderer NRK, men jeg er usikker på status og om det skjer i stor nok grad til at det faktisk påvirker hvordan musikk mastres for utgivelse.

 

[Distinctive]

Et annet genre eksempel er 90 tallets TripHop som jeg er glad i, men som bevisst mikses til skitten og helt ræva lyd

 

[baluba]

Jeg har ingen flere meninger eller spørsmål om MQA å stille foreløpig, og det virker som om de fleste har gått litt tomme nå. Da er det et annet tema som har med MQA å gjøre, nemlig begrepsverdenen, jeg har noe å melde om. I disse diskusjonene dukker begrepet Hi-Fi og High Fidelity opp. Det stammer tilbake til årene etter andre verdenskrig da interessen for lyd blomstret opp. Allerede før stereo ble Hi-Fi brukt i markedsføringen av musikk. På sekstitallet, etter at stereo var lansert, ble den tyske DIN 45500-normen innført som var et minstemål stereoutstyr måtte oppfylle for å få smykke seg med tittelen High Fidelity. Det sier seg selv at den er utdatert i dag, det var tross alt en norm for vanlig konsumentprodukter og ikke high end. På slutten av nittitallet ble den erstattet med EN 61305.

I denne og andre tråder blir det mer eller mindre tatt til orde for å forandre innholdet i begrepet til noe annet enn definisjonen i den europeiske normen, som er en teknisk definisjon på hva som er Hi-Fi i motsetning til Low-Fi. Her inne har det for mange blitt definert som noe i retning av upper mid-fi, eventuelt high end. Pardon my Swahili, men Hi-Fi og High Fidelity er faktisk minstenormer som er klart definert på et annet plan enn det vi bedriver her inne. En Sony-forsterker fra åttitallet som spiller Spotify fra en Chromecast Audio og et sett bokhyllehøyttalere fra B&W som ble kjøpt nye sammen med Sony-forsterkeren er faktisk klart innenfor industrinormene, men siden alt under Redbook av enkelte hevdes å ikke være High Fidelity så altså ikke det anlegget Hi-Fi.

Det synes jeg er litt snobbete. Og det ødelegger begrepsverdenen vår. Vi av alle bør respektere industrinormer i våre diskusjoner, hvis ikke blir vi som et hobby-fagforum en del av den pest som herjer de fleste språk, semantisk ødeleggelse. Hvis ikke MQA aksepteres som Hi-Fi så kan heller ikke mp3, AAC eller andre lossy formater klassifiseres som Hi-Fi. Isåfall er det faktisk flere av oss her inne som defineres ut av det gode selskap, bort fra vi som har Hi-Fi som hobby. Jeg tror de fleste skjønner at å utvanne tekniske termer som industrinormer til å bli en individuell beskrivelse av lyd som skribenten liker så er vi ute i et landskap som burde få objektivister til å begå harakiri.

Hi-Fi er helt greit lydutstyr som gir deg en opplevelse som får deg til å leve deg inn i musikken som om den ble spilt live foran deg, og da mener jeg hele spekteret fra et enkelt racksystem som akkurat oppfyller normen til absolutt high end. All annen bruk av begrepene underminerer hele fundamentet for hobbyen vår, forskning og specs. Sorry boys, men begrepet er allerede patentert og institusjonalisert. Finn på noe annet for å beskrive hva dere synes er minstekravet for god lyd, for Hi-Fi er det ikke for mange av dere. For min del så omtaler jeg mitt anlegg som mid-fi. Noen vil hevde upper mid-fi, og jeg skal ikke nekte for det. Svært mange av dere har det jeg vil kalle high end. Noen få av oss har entry level, og noen spiller utelukkende lossy lydfiler mens andre forer forsterkerne med mastertaper på spolebånd.

Men en ting har de felles, fra han som spiller AAC over vintage i den lavere prisklasse til han med anlegg til 2.000.000, de har begge Hi-Fi som hobby og hører begge sin musikk over Hi-Fi stereosystemer. Det er faktisk nedlatende hvis jeg skal påstå at de i den første gruppen ikke hører på High Fidelity bare fordi jeg er så mye bedre vant enn dem, og har hatt råd til et mye dyrere system enn dem. Til nå har ingen hevdet at MQA har dårligere lyd enn Spotify Premium, men det har blitt hevdet at MQA ikke er High Fidelity. I samme ordelag hevdes det da at Spotify Premium ikke er High Fidelity. Men det er High Fidelity for alle de som bruker det som hovedkilde, og de har støtte i den europeiske industrinormen. Når jeg tenker meg om så leste jeg forleden dag at en som synes transistorforsterkere er bedre enn rørforsterkere hevdet at rør ikke kan kalles High Fidelity.

Mitt råd er som følger, slå av Google translate, så slipper dere å bli fristet av å gjøre deres egen smak til en industrinorm. Jeg kaller til jihad for språket og begrepsverdenen vår. Inshallah.

 

[ymir]

Jeg har ingen flere meninger eller spørsmål om MQA å stille foreløpig, og det virker som om de fleste har gått litt tomme nå. Da er det et annet tema som har med MQA å gjøre, nemlig begrepsverdenen, jeg har noe å melde om. I disse diskusjonene dukker begrepet Hi-Fi og High Fidelity opp. Det stammer tilbake til årene etter andre verdenskrig da interessen for lyd blomstret opp. Allerede før stereo ble Hi-Fi brukt i markedsføringen av musikk. På sekstitallet, etter at stereo var lansert, ble den tyske DIN 45500-normen innført som var et minstemål stereoutstyr måtte oppfylle for å få smykke seg med tittelen High Fidelity. Det sier seg selv at den er utdatert i dag, det var tross alt en norm for vanlig konsumentprodukter og ikke high end. På slutten av nittitallet ble den erstattet med EN 61305.

I denne og andre tråder blir det mer eller mindre tatt til orde for å forandre innholdet i begrepet til noe annet enn definisjonen i den europeiske normen, som er en teknisk definisjon på hva som er Hi-Fi i motsetning til Low-Fi. Her inne har det for mange blitt definert som noe i retning av upper mid-fi, eventuelt high end. Pardon my Swahili, men Hi-Fi og High Fidelity er faktisk minstenormer som er klart definert på et annet plan enn det vi bedriver her inne. En Sony-forsterker fra åttitallet som spiller Spotify fra en Chromecast Audio og et sett bokhyllehøyttalere fra B&W som ble kjøpt nye sammen med Sony-forsterkeren er faktisk klart innenfor industrinormene, men siden alt under Redbook av enkelte hevdes å ikke være High Fidelity så altså ikke det anlegget Hi-Fi.

Det synes jeg er litt snobbete. Og det ødelegger begrepsverdenen vår. Vi av alle bør respektere industrinormer i våre diskusjoner, hvis ikke blir vi som et hobby-fagforum en del av den pest som herjer de fleste språk, semantisk ødeleggelse. Hvis ikke MQA aksepteres som Hi-Fi så kan heller ikke mp3, AAC eller andre lossy formater klassifiseres som Hi-Fi. Isåfall er det faktisk flere av oss her inne som defineres ut av det gode selskap, bort fra vi som har Hi-Fi som hobby. Jeg tror de fleste skjønner at å utvanne tekniske termer som industrinormer til å bli en individuell beskrivelse av lyd som skribenten liker så er vi ute i et landskap som burde få objektivister til å begå harakiri.

Hi-Fi er helt greit lydutstyr som gir deg en opplevelse som får deg til å leve deg inn i musikken som om den ble spilt live foran deg, og da mener jeg hele spekteret fra et enkelt racksystem som akkurat oppfyller normen til absolutt high end. All annen bruk av begrepene underminerer hele fundamentet for hobbyen vår, forskning og specs. Sorry boys, men begrepet er allerede patentert og institusjonalisert. Finn på noe annet for å beskrive hva dere synes er minstekravet for god lyd, for Hi-Fi er det ikke for mange av dere. For min del så omtaler jeg mitt anlegg som mid-fi. Noen vil hevde upper mid-fi, og jeg skal ikke nekte for det. Svært mange av dere har det jeg vil kalle high end. Noen få av oss har entry level, og noen spiller utelukkende lossy lydfiler mens andre forer forsterkerne med mastertaper på spolebånd.

Men en ting har de felles, fra han som spiller AAC over vintage i den lavere prisklasse til han med anlegg til 2.000.000, de har begge Hi-Fi som hobby og hører begge sin musikk over Hi-Fi stereosystemer. Det er faktisk nedlatende hvis jeg skal påstå at de i den første gruppen ikke hører på High Fidelity bare fordi jeg er så mye bedre vant enn dem, og har hatt råd til et mye dyrere system enn dem. Til nå har ingen hevdet at MQA har dårligere lyd enn Spotify Premium, men det har blitt hevdet at MQA ikke er High Fidelity. I samme ordelag hevdes det da at Spotify Premium ikke er High Fidelity. Men det er High Fidelity for alle de som bruker det som hovedkilde, og de har støtte i den europeiske industrinormen. Når jeg tenker meg om så leste jeg forleden dag at en som synes transistorforsterkere er bedre enn rørforsterkere hevdet at rør ikke kan kalles High Fidelity.

Mitt råd er som følger, slå av Google translate, så slipper dere å bli fristet av å gjøre deres egen smak til en industrinorm. Jeg kaller til jihad for språket og begrepsverdenen vår. Inshallah.

Og så er det biten ang industrinorm -( high fidelity - hi-fi) og High End


https://www.stereophile.com/asweseeit/40/index.html


What high-end products do that mass-market products mainly do not is to produce a powerful intimacy with the music. The mediocre product never passes the threshold from good sound to creating magic in the listening room. Why not? Because in their development, the designers didn't listen, tweak the design, and listen some more. Other projects needed their attention. The circuit measured well, sounded acceptable---why beat it to death? The mid-fi designer may enjoy music, but he lacks the obsession that drives the high-end designer to push the limits of performance just a little further
Read more at https://www.stereophile.com/content/just-what-high-end-page-2#yMTxaQLzYcuHedXv.99

 

[utgatt19288]

1) 24/192 - hvilken tjenestetilbyderen tilbyr denne formen for streaming?
2) MP3 og AAC, da er utviklingen innen digitale formater over?

1) Forhåpentligvis ingen, siden det virker som en riktig dårlig idé, men Neil Young & co holdt på med noe sånt for en tid tilbake. https://people.xiph.org/~xiphmont/demo/neil-young.html

2) Det kommer til og med nye versjoner av de to codecene med jevne mellomrom, så åpenbart ikke, men poenget var at den som nå forsøker å lansere et nytt lossy kompresjonsformat (som MQA) må finne seg i at etablerte lossy formater starter med ca 20 års forsprang i forskning og utvikling. Spesifikt vil dagens versjoner av AAC og MP3 gi lydmessig transparent gjengivelse ved bitrater like over 200 kb/s. Det kan man ikke si om MQA.

Selv lagrer jeg all musikken som FLAC. Hvis jeg en sjelden gang laster ned noe i 24/192 nedsampler jeg det rutinemessig til 24/96 og lagrer som tapsfri FLAC. Det er virkelig ikke noe poeng i høyere sample rater enn det, og 24/96 er det høyeste avspillingskjeden min håndterer uten å nedsample «on the fly». Å lagre dem i et lossy kompresjonsformat som MP3 eller MQA er nokså meningsløst. Jeg spiller av som FLAC via Roon til Logitech Transporter.

Linken ovenfor blir ofte bruk for de som mener at høyere samplingsfrekvens ikke har noe for seg, men det er ikke problem å finne blogger som hevder det motsatte. Jeg har sans for denne karen: Hans Beekhuyzen

Finner denne litt interessant: Definer lossless. Kopien er lossless men digitalverdikjede er det ikke. Gjelder for MQA og PCM

 

[bambadoo]

Beekhuyzen er et levende reklameverk. En til av "testerene" som tidlig gikk hodestups inn i MQA strategien og dets falske markedsføring og har spunnet seg for langt inn til å innrømme det. Han er teknisk kyndig nok til å se det selv..

Men noen videoer han har laget er fine nok de.. ekstremt forutsigbare tester riktignok.

Om ikke hele levebrødet så er det inntekter i innsatsen hans. 100% objektivitet hadde ikke skapt noe er jeg redd.

Edit: han har en bra pedagogisk evne og tilnærming til sine egne meninger og inntrykk.

 

[utgatt19288]

Beekhuyzen er et levende reklameverk. En til av "testerene" som tidlig gikk hodestups inn i MQA strategien og dets falske markedsføring og har spunnet seg for langt inn til å innrømme det. Han er teknisk kyndig nok til å se det selv..

Men noen videoer han har laget er fine nok de.. ekstremt forutsigbare tester riktignok.

Om ikke hele levebrødet så er det inntekter i innsatsen hans. 100% objektivitet hadde ikke skapt noe er jeg redd.

Edit: han har en bra pedagogisk evne og tilnærming til sine egne meninger og inntrykk.

Eller for å si det på en annen måte bambadoo, det han forteller passer ikke inn i det du selv mener så da er det jo enkelt avfeie om at er "upålitelig". Ja ja...

 

[E.I.A.]

Ingen som «mener» noe om MQA, fakta ligger på nett.

 

[bambadoo]

Neida han er flink han. Og går mer i dybden enn mange skriftlige versjoner. Jeg har også delt budskapet hans mange ganger. Han er bare så veldig forutsigbar i budskskapet sitt (spesielt ved testing) at hans forutinntatthet og bias skinner gjennom.
Uansett. Alltid lurt å lese tester/videoer artikler etc. med en viss kritikalitet og sørge for at en selv innehar tilstrekkelig kunnskap til å trekke noen kvalifiserte konklusjoner selv.

 

[bambadoo]

Ingen som «mener» noe om MQA, fakta ligger på nett.

Flere i denne tråden og tilsvarende i andre tråder
Noen liker det, andre ikke. Atter andre merker ingen nevneverdig forskjell.

Jeg har ikke mqa kompatibel dac og kommer heller aldri til å investere idet så lenge mqa ikke blir det eneste tilgjengelige musikkformatet. Men dette skinner kanskje litt gjennom da ;-)

 

[amason]

Er litt usikker hvor mye innsats meningmann legger i tuning mot idealet vs tuning mot en gjengivelse som passer ens personlige smak. Eksempelvis, hva er naturlig og troverdig trommelyd når trommis sitter i et lukket bur med headset i studio og mikses inn med noe reverb mot de andre instrumentene?

Interessant det som ble nevnt av MusicBear her:
‘Lyd og Bilde med journalist John Hvidlykke (deres mann i Danmark) testet også Nad M22 V2 nylig; alt vel og bra & bare bra men med eneste minus "det finnes forsterkere med mer begeistring."

Hvis valget står mellom kjedelig og stressende lyd som er nøytral vs litt krydder, så avviker jeg gjerne idealet i mitt oppsett. Gjerne litt hjerte og smerte (selv om nøytralitet ikke diskvaliserer dette, selvsagt) som Rognlien sikkert hadde sagt det.

Akkurat det forstår heller ikke jeg! For meg så skal musikken få igang gofoten, jeg vil gjerne lukke øynene og føle at artisten stå rett foran meg!
den mest ekte lyden får jeg live på små intime jazz konserter som på Tamburen i gamlebyen etc. Der låter det ikke akkurat nøytralt men når jeg kommer hjem så er det akkurat den live følelsen jeg vil ha! Hva er hifikorrekt med artister låst inn i et bur i studio ?

 

[Asbjørn]

Du kan muligens gå ut fra at produsenten forsøkte å mikse opptaket slik at go'foten innfant seg foran studiomonitorene også. Eller kanskje ikke, avhengig av hvilket uttrykk artist og produsent forsøkte å skape på den innspillingen. Det er det uttrykket jeg vil reprodusere ved avspilling også. For meg blir det nokså tussete med en lossy datakompresjon for streaming som til og med hevder å korrigere for fasedreining i studiomikrofonene. Da overprøver man produsenten og avspiller noe annet enn hva man hadde i studio.

 

[amason]

Du kan muligens gå ut fra at produsenten forsøkte å mikse opptaket slik at go'foten innfant seg foran studiomonitorene også. Eller kanskje ikke, avhengig av hvilket uttrykk artist og produsent forsøkte å skape på den innspillingen. Det er det uttrykket jeg vil reprodusere ved avspilling også. For meg blir det nokså tussete med en lossy datakompresjon for streaming som til og med hevder å korrigere for fasedreining i studiomikrofonene. Da overprøver man produsenten og avspiller noe annet enn hva man hadde i studio.

Kjører kun Tidal hifi her. MQA hos meg låter lysere og litt hardere i toppen samt at jeg mister litt fylde i mellomtonen men det er hos meg

 

[Asbjørn]

Jeg har ingen flere meninger eller spørsmål om MQA å stille foreløpig, og det virker som om de fleste har gått litt tomme nå. Da er det et annet tema som har med MQA å gjøre, nemlig begrepsverdenen, jeg har noe å melde om. I disse diskusjonene dukker begrepet Hi-Fi og High Fidelity opp. Det stammer tilbake til årene etter andre verdenskrig da interessen for lyd blomstret opp. Allerede før stereo ble Hi-Fi brukt i markedsføringen av musikk. På sekstitallet, etter at stereo var lansert, ble den tyske DIN 45500-normen innført som var et minstemål stereoutstyr måtte oppfylle for å få smykke seg med tittelen High Fidelity. Det sier seg selv at den er utdatert i dag, det var tross alt en norm for vanlig konsumentprodukter og ikke high end. På slutten av nittitallet ble den erstattet med EN 61305.

OK, point taken. Kanskje det ville vært bedre å bruke begrepet higher fidelity som målsetting. DIN-normen definerer et minstekrav for troverdig gjengivelse. Kanskje det er enda mer relevant at kravene i ITU BS.1116 sier ganske mye om hvilke kriterier som må være oppfylt i avspillingskjeden for å kunne skille mellom små hørbare degraderinger av opptaket, som f eks lossy codecer ved moderat høy båndbredde. (Sånn sett burde vi ikke tro på subjektive lytteinntrykk av MQA uten at vedkommende dokumenterer at avspillingskjeden oppfyller kravene i BS-1116 kapittel 7 og 8.) For større avvik er BS.1534 mer aktuell.

https://www.itu.int/dms_pubrec/itu-r/rec/bs/R-REC-BS.1116-1-199710-S!!PDF-E.pdf
https://www.itu.int/dms_pubrec/itu-r/rec/bs/R-REC-BS.1534-1-200301-S!!PDF-E.pdf

For meg er utgangspunktet for hobbyen riktigst mulig gjengivelse, ikke bare å oppfylle et minimumskrav. Min erfaring er at riktigere frekvensgang, lavere støygulv og lavere forvrengning i avspillingskjeden fører til at naturlige opptak låter bedre i mine ører. Man slutter å lytte etter skavanker i avspillingskjeden og fokuserer på musikken i stedet. Siste forbedring hos meg var nye effektforsterkere som reduserte støygulvet ganske betraktelig. Slett ingen ulempe, det heller.

 

[Distinctive]

Men du er fremdeles av den oppfatning at Logitech Transporter måler bedre enn Directstream DAC og dermed nok også lyder bedre?

 

[ymir]

"sitat,baluba"
"På sekstitallet, etter at stereo var lansert, ble den tyske DIN 45500-normen innført som var et minstemål stereoutstyr måtte oppfylle for å få smykke seg med tittelen High Fidelity. Det sier seg selv at den er utdatert i dag, det var tross alt en norm for vanlig konsumentprodukter og ikke high end. På slutten av nittitallet ble den erstattet med EN 61305."


Det var vel mer grenseverdiene som var utdatert.
High Fidelity (dk) var kritisk til de nye normene.
De mente vel at DIN normen var mer korrekt i den forstand at målemetoden var mer korrekt.
Hvor og hvordan måle,men det er lenge siden.

 

[baluba]

"sitat,baluba"
"På sekstitallet, etter at stereo var lansert, ble den tyske DIN 45500-normen innført som var et minstemål stereoutstyr måtte oppfylle for å få smykke seg med tittelen High Fidelity. Det sier seg selv at den er utdatert i dag, det var tross alt en norm for vanlig konsumentprodukter og ikke high end. På slutten av nittitallet ble den erstattet med EN 61305."


Det var vel mer grenseverdiene som var utdatert.
High Fidelity (dk) var kritisk til de nye normene.
De mente vel at DIN normen var mer korrekt i den forstand at målemetoden var mer korrekt.
Hvor og hvordan måle,men det er lenge siden.

Det er greit, poenget mitt var at de lokale kravene på HFS begynner å bli litt for strenge, så strenge at de ekskluderer medlemmer av sentralen som utøvere av hobbyen Hi-Fi. La oss ikke ødelegge begrepene våre i retorikken som brukes i diskusjonene. Vi er svært avhengig av en begrepsverden alle er enige om for å kunne diskutere, og å gjøre begreper om til noe annet enn det de er ødelegger vår begrepsverden. Spotify er Hi-Fi, og det er også mindre ambisiøse enn det som kanskje er gjennomsnittet på sentralen. Men jeg tror alle skjønte hva jeg mente, og forhåpentligvis blir det en liten skjerpings her. Slikt har skjedd før på asylet.

 

[Onlyafrika]

Jeg gikk ganske fort lei av trådene i denne diskusjonen, men føler at konklusjonen generelt er som jeg selv oppfatter det: MQA er ikke noe vi trenger. De som ikke har tilgang pr i dag, behøver heller ikke strebe etter det. Selv har jeg store problemer med å høre noen nevneverdig forskjell, og i de tilfellene jeg hører, eller tror jeg hører forskjell, så er det ikke noen positiv forskjell. Jeg bruker selv en Bluesound Node 2, og etter å ha vært i kontakt med support, fikk jeg bekreftet mitt eget inntrykk, jeg er ikke den eneste som har problemer med å høre forskjell. Jeg var også i kontakt med mqa.co.uk, og fikk noen eksempler fra Tidal, der det ifølge MQA, skulle være mulig å høre noe. Samtlige eksempler kom ut negativt, der jeg muligens hørte noe.....så kjøp heller en flaske med snake oil, og smør på kablene

 

[baluba]

Nå er det ikke slik at MQA-kompatible DAC-er kun er gode til det og rubbish til alt annet, som ekte 24 bit og Redbook. Slik er det selvsagt ikke, så det er ingen grunn til å ikke kjøpe en slik DAC bare for å boikotte MQA. En god DAC er en god DAC, uansett hvilke filformat den er kompatibel med utover de vanlige.

Med unntak av lydteknikere som har behov for mulighetene MQA gir i justering av tidsdomenet og fase er det absolutt ingen som trenger MQA, hvorfor framstilles det som om dette er påstått som en nødvendighet. Tidligere har det blitt spurt hvorfor noen føler at de trenger MQA. For et meningsløst spørsmål, jeg har til dags dato ikke lest et eneste sted på HFS at noen uttrykker et behov for å ha formatet.

Det er ganske stor avstand fra å stille spørsmålstegn ved kritikken av formatet, eventuelt å rapportere at man har opplevd positive forskjeller, og det å uttrykke at man har behov for å ha MQA. I slike diskusjoner som dette er det altfor mange som leser meningsmotstanderes poster slik Satan leser bibelen. Ingen har skrevet noe om at dette formatet er en viktig eller nødvendig utvikling i positiv retning for oss lyttere, å hevde det er en grov overdrivelse og i verste fall en direkte løgn.

 

[Distinctive]

En alternativ vinkling er at MQA kan bidra positivt, selv uten å bidra til høyere opplevd kvalitet.
Så lenge MQA ikke kompromiterer/degraderer lydkvaliteten nevneverdig, så kan et lavere krav til båndbredde ved online strømming (eks. fra Tidal) medføre et positivt bidrag.

 

[marsboer]

Jeg testet litt HIFI vs Master kvalitet i Tidal nå (software dekoding av MQA) og dessverre var det for meg ingen tvil om at det ikke var identiske mastere i drift.

Test f.eks Fever (with Natalie Cole) av Ray Charles i HIFI vs Master. I HIFI-modus er bassen omtrent helt fraværende og hele klangbalansen er annerledes. Master-varianten er i motsetning til dette mye mer dynamisk med et helt annet nivå, tyngde og attakk nedover, men muligens også litt mer agressiv oppover. Jeg likte Master-varianten klart bedre, men dette har nok ingenting med MQA å gjøre dessverre.

Dette betyr for min del at Tidal/MQA åpenbart spiller dirty her, siden sikkert 10 års erfaring med avspilling av native high-res filer tilsier at dersom man downsampler f.eks en high res 24bit 192kHz fil til 16 bit 44.1kHz fil så vil man så godt som aldri høre noen som helst merkbar forskjell, og dersom man tror/mener at man gjør det så er det snakk om svært subtile vanskelig-kvantiserbare greier som f.eks et snev mer oppløsning, mere "ro" etc.

Terningkast 0 til Tidal/MQA for min del. Denne formen for manipulering og lureri underbygger bare de dårlige hensiktene og er i praksis kreft for konsumerne.

 

[baluba]

Masters er ikke samme master som Hifi, det sier seg selv. Det hadde vært meningsløst hvis ikke Masters var nye mastre basert på MQA-teknologi. Hadde det bare vært en lossy versjon av 24 bit-filer så ville formatet vært altfor smalt til å overhode utvikle. Da kunne de like gjerne ha tweaket på mp3 til å lage lossy versjoner av filene.

At teknikerne lager hengekurvelyd for å markedsføre det nye formatet til ukyndige kunder er ikke noe nytt. Alle som husker de to demodiskene som fulgte med første og andre generasjon CD-spillere fra Philips nikker nok gjenkjennende til den taktikken. Og av den grunn bør vi avvise CD som seriøst format den dag i dag, fordi de tidlige diskene som ble laget var uhederlig mastret med loudness-effekt. Loudness som i den kretsen du kan koble inn med en knapp på eldre forsterkere, ikke som i loudness war.

Faen ta, det er godt jeg har både vinylsnurrer og kassettspillere.

 

[marsboer]

I CD-eksempelet ditt så var det jo strengt tatt ikke mye tvil om hva den løsningen kunne bringe til bords kontra analoge medier som tape og vinyl rent teknisk, selv om de initielle forsøkene var ganske ubrukelige. CD-teknologien kunne faktisk løse virkelige problemer hvor alternative løsninger for forbrukeren faktisk ikke fantes. MQA, tja... Det er vel mer HDCD-sus over den teknologien.

 

[baluba]

Det er ikke i nærheten av å være noe paradigmeskifte, som CD var. Mitt poeng var såre enkelt, hvis teknikere velger å lage imponatorlyd på MQA-filer så sier det ingenting om teknologien i seg selv. Mer enn HDCD er det utvilsomt, har du ikke fått med deg at det ikke bare er et format for sluttbrukere? Sammenligningen med HDCD faller på sin egen urimelighet fordi det bare var et format for distribusjon. Stig litt ned fra hifilyttestolen noen ganger og innse at noen også må lage musikken, hvis du ikke foretrekker autokomp fra en midiboks.