Jeg har hatt en trofast Rega Planar 3 i alle år, og den har gjort nytten sin og jeg har vært fornøyd, i trygg forvissning om at dette er den spilleren som gir mest lyd per krone.
Så kjøpte jeg meg ny forsterker og fikk tilbud om en Pioneer PL707 i samme slengen for en meget grei pris. Jeg tenkte at det kunne være spennende å prøve, og at jeg uansett ikke ville tape så mye om jeg selger den igjen.
Men da jeg koblet opp denne gamle Pioneer-maskinen fra tidlig 80-tall til forsterkeriet ble det umiddelbart klart at denne spilleren spilte sokkene av den gamle Rega Planar 3. (Selv om Pioneer var minst ti år eldre).
Pioneeren hadde fortsatt sin opprinnelige pickup - en pioneer high-output moving coil, og Rega hadde en Ortofon 2m Blue, men resultatet ble det samme ved bytte av pickup - Pioneer var klarere, med dypere og mer detaljert bass, og med en mer engasjerende innlevelse i mellomtonen, en langt bedre rytmefølelse. Rega var slapp og vag i forhold.
Så seier til Pioneer over Rega på walkover.
Jeg ble så overrasket over dette resultatet at jeg måtte undersøke mer. Her på berget har vi jo blitt fortalt at beltedrevet er suverent, og at direktedrevet er fullt av støy og mekanisk interferens.
Men om en går til japanske hifi-videoer på Youtube f.eks, så ser man jo at man i Japan ELSKER sine direktedrevne platespillere, og at DD-spillere alltid der har blitt markedsført som det ultimate, mens beltedrift har blitt hauset opp i Europa.
OG!
Japanske produsenter som Pioneer og Technics hausset opp direktedrift som den ultimate teknologien i Japan, men samtidig hausset de opp beltedrift som det beste i Europa.
Og mytene lever fortsatt! I Japan er fortsatt DD regnet som overlegent, mens i Europa er fortsatt BD regnet som overlegent.
Min egen beskjedne erfaring er at beltedrift i form av en mellomklasse Rega Planar 3 definitivt er en helt middels platespiller i forhold til en direktedreven mellomklasse Pioneer fra tidlig på 80-tallet.
Det er kun min subjektive erfaring, men jeg synes det er en tankevekker og kanskje et tegn på at Europeiske produsenter av platespillere lyktes litt vel godt i sin markedsføring i å svartmale de mer teknologiske DD-spillerne fra Japan
Kanskje er det mer HiFi per krone å hente i en eldre DD-spiller fra Japan, enn i hvilken som helst BD-spiller, ny eller brukt?
Jeg ville ihvertfall ha lyttet til en velholdt technics, Pioneer, eller en Yamaha, Micro Seiki, før jeg bestemte meg for en Rega eller en Project.
Men andre har kanskje andre synspunkter?
Så kjøpte jeg meg ny forsterker og fikk tilbud om en Pioneer PL707 i samme slengen for en meget grei pris. Jeg tenkte at det kunne være spennende å prøve, og at jeg uansett ikke ville tape så mye om jeg selger den igjen.
Men da jeg koblet opp denne gamle Pioneer-maskinen fra tidlig 80-tall til forsterkeriet ble det umiddelbart klart at denne spilleren spilte sokkene av den gamle Rega Planar 3. (Selv om Pioneer var minst ti år eldre).
Pioneeren hadde fortsatt sin opprinnelige pickup - en pioneer high-output moving coil, og Rega hadde en Ortofon 2m Blue, men resultatet ble det samme ved bytte av pickup - Pioneer var klarere, med dypere og mer detaljert bass, og med en mer engasjerende innlevelse i mellomtonen, en langt bedre rytmefølelse. Rega var slapp og vag i forhold.
Så seier til Pioneer over Rega på walkover.
Jeg ble så overrasket over dette resultatet at jeg måtte undersøke mer. Her på berget har vi jo blitt fortalt at beltedrevet er suverent, og at direktedrevet er fullt av støy og mekanisk interferens.
Men om en går til japanske hifi-videoer på Youtube f.eks, så ser man jo at man i Japan ELSKER sine direktedrevne platespillere, og at DD-spillere alltid der har blitt markedsført som det ultimate, mens beltedrift har blitt hauset opp i Europa.
OG!
Japanske produsenter som Pioneer og Technics hausset opp direktedrift som den ultimate teknologien i Japan, men samtidig hausset de opp beltedrift som det beste i Europa.
Og mytene lever fortsatt! I Japan er fortsatt DD regnet som overlegent, mens i Europa er fortsatt BD regnet som overlegent.
Min egen beskjedne erfaring er at beltedrift i form av en mellomklasse Rega Planar 3 definitivt er en helt middels platespiller i forhold til en direktedreven mellomklasse Pioneer fra tidlig på 80-tallet.
Det er kun min subjektive erfaring, men jeg synes det er en tankevekker og kanskje et tegn på at Europeiske produsenter av platespillere lyktes litt vel godt i sin markedsføring i å svartmale de mer teknologiske DD-spillerne fra Japan
Kanskje er det mer HiFi per krone å hente i en eldre DD-spiller fra Japan, enn i hvilken som helst BD-spiller, ny eller brukt?
Jeg ville ihvertfall ha lyttet til en velholdt technics, Pioneer, eller en Yamaha, Micro Seiki, før jeg bestemte meg for en Rega eller en Project.
Men andre har kanskje andre synspunkter?
