Tillater meg en liten DIY-post her, men regner med at det er greit.
Jeg har lenge hatt lyst til å lære meg å lage egne bager til ymse formål, kamerastøff, turutstyr, verktøy og mye annet, slik at jeg kan få ting akkurat slik jeg vil ha det.
For en del år siden kjøpte meg meg derfor en symaskin (en ganske vanlig Singer til hjemmebruk), men etter å ha gått drittlei av å sy tusen meter gardiner av scenemolton ble den egentlig ikke brukt til så mye mer enn å legge opp et par bukser og modde noen nylonstropper og litt sånt småtteri. Men her for et par uker siden var jeg rastløs og hadde lyst til å lage noe. Og kom på at det hadde vært kult å lage custombager til sykling. Hovedsaklig til daglig transportsykling. Men skal jeg få gjort det skikkelig må jeg ha skikkelig materialer. Og det er vrient å få tak i bra shit her i landet ser det ut som, ihvertfall som privatperson. Jeg finner -ingen- i Norge som selger Cordura, og vinylduk er heller ikke lett å finne. Oppdaget en tysk nettbutikk (
https://www.extremtextil.de) som har alt man kan drømme om, og som sender over hele verden, men om jeg bestiller herfra blir det fort kostbart da det er lett å bli litt revet med og ta i så det holder når man først sender en bestilling. Så jeg ville sjekke om det i det heletatt var noe poeng før jeg satte i gang med ambisiøse prosjekter.
Planen ble derfor å lage en enkel klone av en liten hipstersykkelbudbag, bare for å se om jeg i det heletatt var i stand til å lage noe.
Jeg baserte meg delvis på en visstnok
velkjent oppskrift fra Frederico Tobon som blant annet Adam Savage benyttet i Tested da han lagde en bag til seg selv. I tillegg gikk jeg ut fra å reverse-engineere en Chrome MiniMetro bag jeg hadde tilgjengelig fra før av. Og så valgte jeg litt egne løsninger på enkelte detaljer i håp om å kunne tilføre noe nytt, evt bare for å klare å snekre sammen greiene i det heletatt.
Men i stor grad er dette et forsøk på å klone Chromebagen for å se om jeg klarte å få det til.
Jeg trodde dette burde være en enkel jobb siden jeg ikke burde trenge å finne ut noe nytt selv. Alt var jo gjort tidligere. Jeg trengte bare å kopiere.
Du verden som jeg tok feil.
Dette prosjektet tok meg nesten en hel uke. Og selv om sluttproduktet ble bedre enn forventet, så er det proppfullt av feil og kløning. Men jeg har lært masse underveis.
Blant annet at ting tar ufattelig lang tid, og at det er god grunn til at det er proffer som gjør dette til vanlig. Det er på ingen måte en enkel jobb å slenge sammen selv en såpass banal greie som en liten hipsterbag.
Jeg tok masse bilder underveis for å dokumentere prosessen.
Til innmaten, siden jeg ikke hadde tilgang til noe vanlig vinyl, endte jeg opp med å kjøpe en presenning av den tyngste og mest robuste utgaven på Biltema. Den er skikkelig solid og belagt med noe gummiaktig PVC-greier på begge sider, og skal dermed være helt vanntett (frem til jeg lager masse hull i den med symaskina selvsagt. Pyttsann).
Utvendig, i mangel på cordura ble det en type bomullscanvas, som var det mest robuste stoffet damene på Stoff&Stil kunne grave frem.
Dette er på ingen måte vanntett, så jeg tenkte det kunne være artig å prøve oldschool impregnering med voks. Og siden man selvsagt ikke har skikkelig impregneringsvoks, så kjøpte jeg meg et stearinlys og brukte det til å behandle stoffet.
Jeg leste på nett at det var til å anbefale å vente til man var helt ferdig med prosjektet før man voksa, siden det var noe herk å jobbe med å sy i stoff som var vokset.
Dette er bare piss. Det som var et problem var å sy fast borrelås som hadde lim på seg. Det klistra seg fast i nåla og lagde masse kløn. Litt voks ville bare vært luksus i forhold. Så jeg dreit til slutt i anbefalingene og voksa før jeg sydde sammen bagen.
Jeg burde ha gjort det langt tidligere. Det ville vært enklere å tatt stoffet før jeg begynte å klippe det opp. Og alt som ikke var bomullscanvas var ikke spesielt glad i varmepistolen. Så borrelåsene er litt dårligere enn de burde være nå, men det har gått helt greit.
Det er bare en av utrolig mange ting jeg lærte ved å feile. Det er alt for mange å liste opp.
Kantbånd er forresten noe dritt å få skikkelig på plass. Her må jeg enten lære meg skikkelig teknikk eller finne noen bedre egnede bånd til neste gang.
Ellers føler jeg det vanskeligste var å huske å gjøre ting i riktig rekkefølge, siden det er mange lag med ting, og jeg måtte passe på å ikke "mure meg inne" på steder hvor jeg trengte å komme til senere.
Planlegging er tydeligvis viktig. Jeg feilet ganske grundig på det et par ganger som førte til at jeg måtte starte helt på nytt. Mange timer gikk med på å rette opp slike feil.
Jeg kjører bare på med litt bilder fra prosessen, så ser dere selv.