Farget vinyl, dårligere lyd?

[toillball]

Kjøpte Susanne Sundfør - The silicone veil igår og ble litt skuffet da platen viste seg å være oransje.
Har dårlig inntrykk av fargede plater, synes de knitrer ekstra og stoler ikke helt på at pressingen er i orden.
Synes Sundfør plata også knitret noe ved første avspilling, noe som enkelte av mine 30 år gamle "NearMint" plater ikke gjør..
Er det bare meg eller er farget vinyl sekunda vare lydmessig?

 

[Bartesam]

Har flere fargede plater jeg, og de lyder faktisk godt, men har ikke sjekket dette opp mot svarte utgaver av samme innspilling. Er ikke så ofte det tilbyes både farget og svart utgave av samme innspilling.

 

[jokris]

har både svart og orange utgivelse av Huntress - spelleater , utgitt av napalm records, og de lyder likt, ellers har jeg ikke sjekket veldig mye, har en som er svart og gull . nyeste candlemass lp og den er også god

 

[Solomon]

Nei - like bra eller like dårlig.

 

[Audiophile-Arve]

Eg har vel ikkje så mange farga vinylplater, men dei 3 - 4 av det "seriøse" slaget er ok. Har ikkje samanlikna med svarte utgåver. Men eg har samanlikna to av dei gjennomsiktige Quiex-utgåvene med originalar (reknar eg med, har ikkje serienummer), og dei er betre enn svarte.

 

[Zomby_Woof]

Mitt generelle inntrykk er at forskjellene er små, med noe mer støy på farget plast. Picturedisc derimot, låter som regel bæsj.

Jeg har forresten en kopi av denne i gullfarget vinyl. Det så ganske skremmende ut med en metallic-aktig effekt mot lyset. Men den låter brillefint, merkelig nok. Bra skive er det og..

 

[Bartesam]

Flere av de senere Iron Maiden picture discene låter en del dårligere enn 80 talls originalene. Har kjøpt de for å ha de, men spiller originalene i stedet for.

 

[knuhe]

Jeg er også generelt litt skeptisk til farget vinyl, men det er vanskelig å si noe generelt om hva som er best her. Mastering, pressing og vinylkvalitet er nok vel så viktig. Har mange LP er med farget vinyl, noen er meget bra, andre er direkte dårlige. Pure Audiophile Records hevder imidlertid at blå vinyl er å foretrekke;

“Here's a couple of quick examples that make these guys stand out. First, Dennis and Stan decided to use Blue vinyl to cut their albums on. Their decision to go blue seems to have started a mini craze. Some of the other guys have found out how good this stuff sounds and they are now offering their product in blue also.

Why blue vinyl? Well according to Dennis, it's the only way to insure that you get pure, virgin vinyl (if you can be assured of anything anymore). If you buy the black vinyl (pellets) that we are all used to, there is no way to tell if you are getting reground (recycled) vinyl or not. Any of you that have vinyl from the days of yore can attest that reground vinyl adds loads of surface noise and generally sounds….well, crappy to put it mildly. The other reason is (apparently) their blue vinyl is harder than the standard black. This harder vinyl formulation allows for better, crisper, and more extended highs”.

 

[toillball]

Ok, da er det bare jeg som er fordomsfull ovenfor fargerike vinyler.

Bestilte meg ny stift til platespilleren (Sharp Rp1500), får se om det gjør susen.

 

[GjeEsp]

Vet ikke om det vil hjelpe, men er jo ofte en god vask av plata kan gjøre underverker med tanke på knitring, selv ved nye plater.
Kanskje verdt et forsøk?
Mvh
Gjert

 

[Audiomix]

Er ikke også sort vinyl farget?
Men kom ikke å si at sort ikke er farge

 

[pellesmil]

Jeg har heller ikke veldig mange gode (beviselige) eksempler på at de ene er bedre enn det andre.
Heller dog mot at farget vinyl er noe dårligere enn de orginale, mulig at det er grunnet fordommer da.

Noe av mine fordommer bygger på Bjørk sin Post, har den på rosa vinyl og CD , vinylen er iverfall ikke noe å skryte av, skulle vert artig å hørt den på svart vinyl

P.

 

[Zomby_Woof]

Er ikke også sort vinyl farget?
Men kom ikke å si at sort ikke er farge

Joda. Her kommer jeg og sier at svart er ingen farger, og hvitt er alle farger.

Ellers er det tilsatt stoffer til vinylen for å gi farge, forskjellige stoffer for forskjellige farger. Det er neppe noen grunn til å tro at det er en fordel med tanke på jevn overflate. Antageligvis er den klare vinylen (som f.eks. Ryko brukte til sin gjenutgivelse av Bowie) noe av det beste man kan få. Men på den annen side er det kul i helvete å se støv på klar vinyl, så da ender man kanskje med å spille støvete vinyl i stedet? En annen ting er hva tilsetningsstoffer gjør med elektrisk konduktivitet i vinylen, og dermed hva som skjer i forhold til problemer med statisk elektrisitet.

Jeg tror egentlig vi bare får vurdere hver pressing for seg selv, og overlate til presseriene å velge plast. De vet nok tross alt mest.

 

[mr1derful]

Sansynligvis så er vinylen vanligvis sort av så enkle grunner som at da kan alt skjules når man blander røra. Muiligens også at spesielle ønskverdige egenskaper ved produksjon av LP-plater av vinyl er enklere å inkorporere dersom sluttproduktet er sort. Og det heter etnisk vinyl, BTW.

 

[Palace]

Picture discs låter i hvertfall jævlig!

 

[slowmotion]

Så farget vinyl = farget lyd?

 

[Lagga]

Er ikke også sort vinyl farget?
Men kom ikke å si at sort ikke er farge

Det var ord for ord det jeg hadde tenkt og skrive!!!

Svarte plater er også tilsatt en tint, slik som røde, gule, oransje osv er.

Om noen vinyl skulle ha forutsetninger for best lyd, burde det være ufarget klar vinyl.

Picture Discs er et minefelt, kun et lite fåtall av de jeg har, låter greit...

/ Morten

 

[Audiophile-Arve]

Dersom de får tak i Quiex Qularity-pressingar (kan kjøpast frå nettbutikkar USA, og eg tippar Audiofreaks har nokre rimelege 45 rpm-arar) er dette plater utan tilsettingsstoff i vinylen. Dei har ei svært stille overflate, kanskje betre enn alt anna (har ikkje meir enn tre-fire, så eg skal ikkje vere bastant). Desse platene er ganske gjennomsiktige. Så har vi også Mobile Fidelity frå slutten av 70-talet. Desse er også ekstremt støyfrie. Elles kan du vere uheldig både her og der, har eg erfart. Men picturedisc har oftare dårlegare overflater, har eg også opplevd. Dei eignar seg best til visuelle gleder....

 

[Bartesam]

JVC som presset for MoFi på slutten av 70 tallet og utover 80 tallet hadde vel den beste vinylen til dags dato. Den var rødbrun av farge hvis du så mot lyset. Blandt annet Quiex II USA pressinger hadde denne vinylen, og RCA Victor sine tyske pressinger både på singel og lp. Mulig det samme med tyske MCA pressinger også. Da JVC(Victor Co Japan) gav seg med vinyl, ble denne oppskriften på vinyl kastet på fyllinga, og noe av platepressene havnet i Korea visstnok.

 

[Townes]

Dersom de får tak i Quiex Qularity-pressingar (kan kjøpast frå nettbutikkar USA, og eg tippar Audiofreaks har nokre rimelege 45 rpm-arar) er dette plater utan tilsettingsstoff i vinylen. Dei har ei svært stille overflate, kanskje betre enn alt anna (har ikkje meir enn tre-fire, så eg skal ikkje vere bastant). Desse platene er ganske gjennomsiktige. Så har vi også Mobile Fidelity frå slutten av 70-talet. Desse er også ekstremt støyfrie. Elles kan du vere uheldig både her og der, har eg erfart. Men picturedisc har oftare dårlegare overflater, har eg også opplevd. Dei eignar seg best til visuelle gleder....

Tiltredes.

Har ikkje mange av dei, men eg i alle fall dei to første Big Star platene på Classic Records Quiex clear vinyl, og dei låter usannsynleg bra! Lyden altså, musikken låter jo bra uansett

 

[Zomby_Woof]

Bare for å supplere litt om MoFi. De gjør et nummer av at de ikke polerer stamperne, at dette kan gi ujevnheter som gir noe støy, men at pickupen vil polere ned disse ujevnhetene og gi mindre støy ved gjentatte avspillinger.

Ellers har jeg forresten samme erfaring med The silicone veil. Det er ikke en spesielt bra pressing.

 

[toillball]

Flott at tråden engasjerer slik! Skal prøve å vaske Sundfør-plata, får se om det hjelper

 

[Voff]

Dersom de får tak i Quiex Qularity-pressingar (kan kjøpast frå nettbutikkar USA, og eg tippar Audiofreaks har nokre rimelege 45 rpm-arar) er dette plater utan tilsettingsstoff i vinylen. Dei har ei svært stille overflate, kanskje betre enn alt anna (har ikkje meir enn tre-fire, så eg skal ikkje vere bastant). .

Mine er ganske støyende (jeg antar det er Classic sine du sikter til?). Samme som en hvilken som helst amerikansk pressing fra 70-tallet. Amerikanerne har aldri klart å presse høykvalitetsvinyl konsistent. Men de har vært gode på mastring.

 

[Voff]

JVC som presset for MoFi på slutten av 70 tallet og utover 80 tallet hadde vel den beste vinylen til dags dato. Den var rødbrun av farge hvis du så mot lyset.

Riktig det. Men det meste av hva japanerne presset på 70-tallet (og innpå 80-tallet; kanske 60-tallet også?) er av samme kvalitet.

Også en god del britiske pressinger fra selskapene Dawn og DJM brukte også slik gjennomskinnelig jomfruvinyl på 70-tallet.

 

[Trane]

Jeg er nysgjerrig på om man har oppdaterte synspunkter på dette med lyd og farge ?
Nyhetsslippene på vinylfronten er jo rene Pride parade når det gjelder fargerik vinyl.
Noe synes jeg jo er ganske kult, andre ganger blir det bare teit og påtatt.
Jeg har tilmed hørt noen som mener farget vinyl ikke er bra for dyrbare PU'er. Virker litt søkt vel ?

 

[Dazed]

Ingen som helst forskjell.

PVC i sin opprinnelige form er en slags gråhvit gjennomsiktig masse og all vinyl er farget. Også den svarte.

Noen påstår at karbonet i svartfargen hjelper til å gjøre platene mer slitesterke og/eller motstandsdyktige mot statisk elektisitet, men det er nok også bare tøys. Farget vinyl låter akkurat likt som svart eller klar vinyl. Det som gjør lydforskjellen er kvaliteten på pressingen/produksjonen.


Picture disc-er deromot, er djevelens verk og låter som ofterst helt grusomt, med et støygulv som ikke likner grisen. Disse er laget på en helt annen måte og er bare dugendes som pynt på veggen, for de som liker litt "kitch".

 

[Fugazi]

Godt spørsmål må jeg si og er forundret over de som hevder farget vinyl låter dårlige enn de vanlig sorte.
Lp plater er laget av en blanding termoplast ( PVC, Polystyren )som i sin naturlige form er transparent( gjennomsiktig farge). Altså ingen fargetilsetning.
De vanlige ( svart ) Lp platene er da tilført farge. For min del er jeg veldig glad i både farget ( ikke svart ) og Clear i special edition versjoner fordi det har en større samleverdi for meg. Hører ingen forskjell i lyden. Og jeg mener selv jeg har et ganske så oppegående vinyl oppsett.

 

[Zomby_Woof]

Var akkurat og fikk leksjon og demo om noen av disse tingene. Picturedisc er det eneste som skiller seg fra annen produksjon. Der er det fullstørrelse trykk i midten og folie på hver av sidene av den i pressa. Vanlige plater presses med en solid puck mellom to labler. Picturedisc er pyntegjenstander først og fremst.

Men at plasten kan påvirke prosessen tror jeg kanskje. uten at jeg fikk detaljene. Jeg ser intuituvt for meg at det kan påvirke hvor fort plasten tar opp og avgir varme i pressa og denslags, og som igjen påvirker hva som er optimal presstid. Kanskje det har større betydning i automatiserte presser enn manuelle, og så videre. Uten at jeg vet, så det er sagt.

Generelt er mitt inntrykk at svart vinyl i snitt er bedre enn andre farger. Kanskje jeg er påvirket av at hoveddelen av samlingen er presset før CD kom på markedet, kanskje ikke.

 

[Dazed]

Helt intuitivt tenker jeg at det burde være helt neglisjerbart for hvor godt PVC isolerer/leder varme å tilsette en bitteliten mengde fargestoff, men jeg kan selvsagt ta feil.

PVC-pucken er allerede varm/flytende når den legges inn i pressa, så variablen måtte være om noe fikk den til å stivne for fort til at den kom skikkelig inn i rillene, men hvis det hadde vært et problem, hadde nok presseriene sluttet å bruke det fargestoffet som ga det resultatet.

 

[Zomby_Woof]

Ikke flytende, men varm, ja. 140 grader forvarming, og opp til 180 i pressa om jeg ikke husker feil.

 

[Dazed]

Ikke flytende, men varm, ja. 140 grader forvarming, og opp til 180 i pressa om jeg ikke husker feil.

Flytende som viskøs/plastisk. Ikke lettflytende.

 

[Bartesam]

JVC som presset for MoFi på slutten av 70 tallet og utover 80 tallet hadde vel den beste vinylen til dags dato. Den var rødbrun av farge hvis du så mot lyset.

Riktig det. Men det meste av hva japanerne presset på 70-tallet (og innpå 80-tallet; kanske 60-tallet også?) er av samme kvalitet.

Også en god del britiske pressinger fra selskapene Dawn og DJM brukte også slik gjennomskinnelig jomfruvinyl på 70-tallet.

PYE og Buddah fra UK hadde også samme vinylen.

 

[Grumpy]

Ikke flytende, men varm, ja. 140 grader forvarming, og opp til 180 i pressa om jeg ikke husker feil.

Flytende som viskøs/plastisk. Ikke lettflytende.

 

[Dazed]

Ja?

 

[Jim I Hendriksen 2nd Edt.]

 

[Trane]

Da tolker jeg det slik at jeg tok med meg den mest uhildede, jomfrulige og uskyldige Tom Waits hjem i dag. :-X

 

[Voff]

JVC som presset for MoFi på slutten av 70 tallet og utover 80 tallet hadde vel den beste vinylen til dags dato. Den var rødbrun av farge hvis du så mot lyset.

Riktig det. Men det meste av hva japanerne presset på 70-tallet (og innpå 80-tallet; kanske 60-tallet også?) er av samme kvalitet.

Også en god del britiske pressinger fra selskapene Dawn og DJM brukte også slik gjennomskinnelig jomfruvinyl på 70-tallet.

PYE og Buddah fra UK hadde også samme vinylen.

Dawn var den progessive labelen til Pye.

 

[ynot]

Da tolker jeg det slik at jeg tok med meg den mest uhildede, jomfrulige og uskyldige Tom Waits hjem i dag. :-X

Vis vedlegget 509483

De nye remastrede versjonene av Tom Waits selv er bedre enn de gamle, hvis du spør meg. De er også hentet fra de analoge orginale innspillingene, og den skiva du har avbildet der er nydelig

 

[Trane]

Da tolker jeg det slik at jeg tok med meg den mest uhildede, jomfrulige og uskyldige Tom Waits hjem i dag. :-X

Vis vedlegget 509483

De nye remastrede versjonene av Tom Waits selv er bedre enn de gamle, hvis du spør meg. De er også hentet fra de analoge orginale innspillingene, og den skiva du har avbildet der er nydelig

Jeg har plukket opp disse etter hvert som de har kommet og er strålende fornøyd. Virker som de har gjort en god jobb og det var på høy tid at disse ble tilgjengelige igjen. Nå er det vel var Small Change fra 1976 som gjenstår.