Jeg må samstemme med flere her: råere enn dette får vi det ikke!Og Prince kunne jo også spille gitar. Soloen starter rundt 3:26:
Jeg må samstemme med flere her: råere enn dette får vi det ikke!Og Prince kunne jo også spille gitar. Soloen starter rundt 3:26:
Ååå, ungdomsminner!Gitar-nirvana fra 3 minutter og utover. Man skal virkelig ha et hjerte av metall for å ikke gå bananas med luftgitaren her
Fun fact: Låta inneholder cover av Tjajkovskij (Slaviske marsjer) og Beethoven (Fur Elise)
Accept fikk jeg inn ganske tidlig i barndommen via en noe eldre bror som hørte mye på heavy metal. Har digget til denne låta fra en opptakskassett utallige ganger. Og opptakskassetten finnes faktisk ennåÅåå, ungdomsminner!Gitar-nirvana fra 3 minutter og utover. Man skal virkelig ha et hjerte av metall for å ikke gå bananas med luftgitaren her
Fun fact: Låta inneholder cover av Tjajkovskij (Slaviske marsjer) og Beethoven (Fur Elise)
Det er som du er inne på mht Blackmore. Hva pokker skal man velge å trekke frem der. Omtrent halvparten av alt han har gjort kvalifiserer jo i denne tråden - bl.a:8 sider og ingen Ritchie Blackmore...?
La oss ta Spanish Archer, da, bare for å begynne et sted. Hele låta er på mange måter en solo, fantastisk lettflytende og elegant, spennende skalavalg, høy presisjon:
Mvh
Håkon Rognlien
Skal unngå å gjøre det til en fan-tråd, kanskje, men... Stargazer fra "Live in Munich" er vel ikke akkurat nedsnødd, den heller. Og Difficult to cure (Beethoven's 9.).Det er som du er inne på mht Blackmore. Hva pokker skal man velge å trekke frem der. Omtrent halvparten av alt han har gjort kvalifiserer jo i denne tråden - bl.a:8 sider og ingen Ritchie Blackmore...?
La oss ta Spanish Archer, da, bare for å begynne et sted. Hele låta er på mange måter en solo, fantastisk lettflytende og elegant, spennende skalavalg, høy presisjon:
Mvh
Håkon Rognlien
Highway Star
Child in time
Death Alley Driver
Spotlight Kid
Burn
Gates of Babylon
A Light in the black
Maybe Next time
Mistreated
+++
Ikke for å skryte, men jeg har aldri hørt noe på Malmsteen før, men etter at jeg så denne videoen ble jeg interessert nok til at jeg dro med meg Rising Force hjem på vinyl i går. Og som jeg sitter og hører på nå. Har seff alltid visst at han var flink til å spille.Jeg blir rett og slett aldri lei av denne her. Det skal vel sies at jeg siden tenårene har hørt sykelig mye på Yngwie, men jeg vender alltid tilbake til Black Star, åpningssporet på debutalbumet hans i 1984. I denne liveversjonen tar han låta virkelig helt ut, på alle måter.
Noen burde sagt til Yngwie at man bør stoppe mens leken er god...Ikke for å skryte, men jeg har aldri hørt noe på Malmsteen før, men etter at jeg så denne videoen ble jeg interessert nok til at jeg dro med meg Rising Force hjem på vinyl i går. Og som jeg sitter og hører på nå. Har seff alltid visst at han var flink til å spille.Jeg blir rett og slett aldri lei av denne her. Det skal vel sies at jeg siden tenårene har hørt sykelig mye på Yngwie, men jeg vender alltid tilbake til Black Star, åpningssporet på debutalbumet hans i 1984. I denne liveversjonen tar han låta virkelig helt ut, på alle måter.
Og at han ikke liker donuts, da.
Kan ikke sies bedre. Og Hammondorgel er sterkt undervurdert!Superrekka: Mike Bloomfield, Peter Green og Mick Taylor. Sikkert ikke de mest tekniske av alle gitarister, men de spiller med sjel, for meg er det det som teller. Hør f.eks. på Mick Taylors gitarspill på "Long gone midnight" på "Blues from Laurel Canyon" (og hør på den feite lyden i det hammondorgelet).
Soloen begynner på 1:20
Jeg liker det han gjør på "I can't quit you" også. Mick er 18 år her (soloen starter rundt 1:45)
Han er jo konge, studio vs live ikke samme sang på en måte. Første gang jeg hørte denne på konsert, kom d en tåre faktisk.kjedelig kanskje, men jeg synes det Nils Lofgren gjør med gitar er vannvittig bra, hele albumet.