Et forsøk på å svare på mange spørsmål, samtidig
Hei alle sammen! Beklager litt laber aktivitet fra min side; er ikke verdens mest aktive medlem, som dere kanskje allerede har skjønt, så da blir det et og annet sporadisk innlegg fra meg, fremfor den ideelle dialogen jeg gjerne skulle kjørt gjennom hele tråden
Jeg skal gjøre et lite forsøk på å nøste opp i en del punkter jeg har sett siden mitt siste innlegg. Siden jeg ikke er helt stødig på forumet (sitere flere forskjellige tråder i ett svar f.eks.), prøver jeg å oppsummere noen innlegg i punkter og svare på disse spørsmålene. Si fra om jeg misforstår og lager et stråmanneksempel av enkelte punkter; om det forekommer er det ikke hensikten.
1) "Jeg hører ikke forskjell mellom BA og VA i McGurk-effekten, now what?"
En ting som slo meg i stad mens jeg tenkte over dette, er muligens hvorfor enkelte (ikke nødvendigvis noen her, men har blitt møtt med skepsis før) er skeptiske til psykologisk forskning og mener at psykologisk forskning ikke kan gi noen (sikre) svar: en psykologisk effekt er ikke garantert å gjelde alle, og ikke gjelde alle i like stor grad. McGurk-effekten er en tendens man ser, der man ser at flertallet integrerer inntrykk slik at det visuelle inputet overstyrer og styrer fortolkningen av auditoriske inntrykk. Dette er vist og replikert på gruppenivå. Som i all forskning på mennesker, vil effekten av en variabel variere fra individ til individ. McGurk-effekten vil gjelde fullstendig for noen (klarer ikke å høre originallyden når video viser en annen munnbevegelse), andre merker ingen forskjell i lyd, og noen befinner seg et sted midt i mellom. Slike forskjeller er å forvente i slik forskning, og man kan ikke bekrefte eller avkrefte funnet om man befinner seg i en av disse gruppene. Når man gjør slike studier er det derfor viktig å ha mange deltakere slik at man kan vise en generell effekt, for eksempel at flertallet opplever det på en eller annen måte.
I henhold til hi-fi var det ikke meningen å redusere all forskjell i lyd til en illusjon der hvordan anlegget ser ut spiller all rolle. På ingen måte! - Det er absolutt å forvente objektive forskjeller mellom anlegg; Noen låter - i egne ører - bedre enn andre, noen komponenter har en spesifikk, objektiv lydsignatur en annen komponent ikke har, og det vil være en forskjell i evne til å gjengi lyd som er direkte målbar og sånn sett objektiv (frekvensrespons i høyttalere er f.eks. en god indikasjon som kan gi en god objektiv indikasjon på en høyttalers evne). Poenget mitt var bare at når vi sitter og lytter og har forskjellige opplevelser av komponenter etc., kommer dette av persepsjonens subjektive natur: Mennesker kan ikke ha objektive opplevelser, fordi sansning og persepsjon er en sammensatt prosess, ikke to separate prosesser som kan isoleres.
Når det gjelder individuelle forskjeller, så har vi jo sett hvordan dette spiller inn: Du har virale fenomener som blue/golden dress og Yanni/Laurel som viser hvordan disse små, individuelle forskjellene kan ha dramatiske effekter blant folk. Årsaken til at vi hører og ser forskjellige ting, er på grunn av en rekke faktorer, som individuelle forskjeller, fysiologiske forskjeller i syn og hørsel mellom mennesker, trekk ved kilden til informasjonen (skjerm, høyttalere), osv.
Folk gikk av skaftet over kjolen fordi noen så den som blå, andre som gullfarget. Individuelle forskjeller styrte persepsjonen i en eller annen retning hos folk, og siden den objektive informasjonen i bildet er såpass tvetydig (midt mellom de to), var det minimale forskjeller som medført at folk så det ene eller andre.
Det samme gjaldt for Yanni/Laurel-lydfilen som også ble en stor sak: Folk hørte forskjellig fordi lyden er en sammensetning mellom to lyder, og man hørte den ene fremfor den andre avhengig av hvilke deler av lydspekteret som fikk "dominere":
En annen ting: om du ikke hørte forskjell mellom BA og VA i videoen betyr ikke dette at det er noe galt med deg
Individuell variasjon er et faktum og vel egentlig sakens kjerne i denne tråden.
2) Attribusjon blir nevnt her og der: Attribusjon beskriver hvordan vi tillegger årsaksforklaringer til våre opplevelser. Om Bente kommer for sent på jobben vil vår forklaring av at hun er sen (hun mistet bussen eller hun er en latsabb, f.eks.) være to forskjellige attribusjoner. I sammenheng med hi-fi vil attribusjon være relevant i vår forklaring av forskjeller: Forårsakes denne lydmessige endringen en kabel, komponent, min dagsform, osv. vil jo påvirke hvordan vi forstår sammenhengen mellom utstyr og lyd. Hvordan vi attribuerer kan også variere mellom folk (i eksemplet om Bente viser den ene en form for intern attribusjon [til Bentes iboende egenskaper]; den andre til eksterne kilder [buss som var forsinket og derfor utenfor Bentes kontroll]). Hvordan vi attribuerer, generelt, kalles attribusjonsstil, og vil jo naturligvis kunne gjelde andre ting, som forskjeller i opplevd lyd. Så når denne tråden før eller senere sklir ut i ren krangel, kan slike individuelle forskjeller i forkalringsstil kanskje forklare noe av årsaken
3) Igjen: takk for alle tomler opp og gode tilbakemeldinger! Men, det er flott at dere er kritiske og graver: Det at jeg har fått tomler opp trenger ikke å validere det jeg sier som riktig. Jeg mener, Hitler hadde også mange tomler opp før WW2...
4) Noen lurte på denne påstanden: "Siden den auditoriske informasjonen aldri(!) kan isoleres fra alle andre subjektive komponenter, eksisterer det ingen form for objektive inntrykk, uansett hvor blindet en test måtte være" og hva jeg mente med dette.
Poenget her har jeg dekt så smått i pkt 1. Vi kan se og oppleve objektive forskjeller: en bil på 50m avstand vs. 200m avstand opplever vi og registrerer. Og, som i pkt 1 så registrerer vi også objektive forskjeller mellom anlegg og komponenter. Poenget med påstanden er at den opplevde forskjellen vil kunne variere: Noen kan oppleve bilen på 200m avstand som å være 250 meter unna, andre som 150 meter unna, for eksempel. Årsaken til dette er at vi ikke er objektive maskiner som måler, registrerer og prosesser informasjon passivt, men at vi tillegger personlige fortolkende elementer i alt vi opplever. Faktorer som påvirker er alt fra faktorer i den fysiske settingen, til forskjeller i nevrale strukturer i hjernen, subjektive erfaringer, dagsform, osv. - Poenget er altså ikke at vi ikke kan registrere objektive forskjeller, men at all informasjon vi tar inn over oss er et subjektivt produkt. Man må mao. ta høyde for individuelle forskjeller og subjektive faktorer i tester (derfor man blinder og sammenlikner på gruppenivå i stedet for individnivå).
5) Retep: Lys og lyd. Har ikke lest så mye om dette, konkret, men det faller nok litt inn under det McGurk-effekten spiller på, nemlig integrering av sensoriske inntrykk. Hva vi hører påvirkes av det vi ser, og følgelig kan det kanskje (?) hende at lys påvirker lydpersepsjonen. Kjørte et kjapt google-søk og det virker å være en rekke studier som har undersøkt dette, uten at jeg kjenner til metodene og resultatene. Men best guess er altså integreringen mellom lys og lyd til et sammenslått inntrykk.
6) TrompeteN angående skillet mellom subjektive og objektive inntrykk. Dette er en vanskelig nøtt som jeg har vanskeligheter for å gi et klart svar på. Det jeg tenker som en enkel sjekk på dette, er om vi har objektive standarder for mål (som avstandene på bilene nevnt over): I slike tilfeller vet vi hva den normative fasiten er og kan kartlegge de deskriptive forskjellene fra denne normen (hvor lang folk opplever avstandene). Problemet oppstår når vi ikke har en normativ standard, som opplevelse av lyd som vil variere veldig. Her tror jeg man må ta second best og belage seg på gruppeforskjeller: om en stor gruppe mennesker foretrekker f.eks. komponent 1 over komponent 2 på et sett fastsatte kriterier, kan vi si at denne komponenten sannsynligvis innehar en bedre objektiv kvalitet, angitt av public opinion. Om vi f.eks. hadde gjort dette i sammenlikning mellom to kabler, hadde det vært ekstremt viktig at de fastsatte spørsmålene (vår operasjonalisering) var dekkende og god.
7) LA8PV: Noen av punktene her ble litt vel bastante for å kunne gi et reflektert svar: "Hvis kroppen kan gjøre seg selv frisk hvorfor gjør den ikke det med en gang uten å bli lurt til det av noen sukkerpiller. Eneste logiske forklaringen jeg kan komme på i farten er at hjernen kanskje vurderer handling som viktigere enn passivitet og belønner dette når et problem oppstår?" - Placeboeffekten kan ikke fikse alt, i seg selv, det blir for enkelt. Men placebo-effekten kan f.eks. styre eller utelukke en del psykologiske faktorer i f.eks. sykdom: Du har vondt i nakken og får en sukkerpille. Antakelsen om at du har fått medisin kan få deg til å slappe av og fjerne fokus (oppmerksomhet) fra plagene, og derav redusere plagene. Om det foreligger et fysisk, bakenforliggende problem (nerveskade, svulst, e.l.) vil ikke placeboeffekten - i seg selv - redusere den bakenforliggende årsaken, men redusere opplevelsen av den.
Årsaken til at placebok-effekten oppstår vil jo variere mellom forskjellige former for placebo. Oppmerksomhet vil spille en stor rolle: sett at du bytter høyttalerkabler og plutselig hører store forskjeller, f.eks. detaljer du ikke har hørt før. Sannsynligvis er dette fordi du i påvente av forskjell retter oppmerksomheten mot å høre nøye(ere) etter og derav oppdage detaljer du ikke har oppdaget før. Jeg kobla opp noen hjemmelagde sølvkabler i går og hadde denne opplevelsen. Kjempeflott opplevelse men skeptikeren i meg antar at denne forksjellen ikke er målbar, eller kanskje ikke "reell". Men uansett forklaring så har den bedret min lytteopplevelse og min eierglede av anlegget, noe som vil bære over i den helhetlige opplevelsen av anlegget. Så uansett forklaring så er det en positiv effekt, i mine ører
8 ) Et lite generelt poeng: Husk at alle studier med menneskelige deltakere foregår på gruppenivå. Om én person i en gruppe ikke opplever effekten, betyr ikke det at effekten ikke eksisterer. På samme vil en persons mening her på forumet eller andre steder ikke kunne direkte oversettes til en objektiv standard. Man må se på gruppeforskjeller og kalkulere sannsynlighet for at forskjeller mellom grupper er reelle vs. tilfeldige (signifikanstesting) for å kunne påpeke at ting som regel er slik-og-slik eller har den-og-den effekten.
9) God helg, alle sammen!