I sommer ba FNs barnekomité Norge om å øke barnetrygden for å bekjempe barnefattigdom. Hareide minnet om at KrF vil styrke barnetrygden. Da burde det være en enkel sak å finne ut hvilke andre partier som vil det samme. Han sier at de har tapt viktige slag om alkoholpolitikken og om politireformen. Hvem kunne sikret dem seire her?
KrF har standpunkt som de er nesten alene om, som reservasjonsretten for leger. De har også saker som er mye viktigere for dem enn for noen andre, og hvor alle sliter med å følge dem. Men partiet har samtidig sin tydeligste profil på noen av politikkens kjerneområder; helsevesenet, familiens rolle og økonomi, holdningen til flyktninger, menneskerettighetene, miljø og klima. På de fleste av disse feltene er avstanden til Høyre liten, noen ganger mindre enn til Arbeiderpartiet, men nesten uten unntak er den større til Fremskrittspartiet enn til noe annet parti, inkludert SV.
Derfor sa Hareide det han har sagt før: At de gjerne regjerer med Høyre, men ikke med Frp. Han siterte for godt måls skyld sin forgjenger, Dagfinn Høybråten, som sa at KrF og Frp er som ild og vann. Høybråten snakket av erfaring. Det ville ikke blitt særlig til røykelov med en regjering lik den Erna Solberg drømmer om.
Modig steg, giftig pil
28. september var en merkedag. En politisk leder våget å lede. I stedet for å tilpasse budskapet til siste meningsmåling og spisse det til noe som lett kunne likes og deles, kjørte Knut Arild Hareide merket i bakken og sa: Her står jeg. Han visste ikke – og vet fortsatt ikke – hvor mange som fylker seg bak ham. Men han visste at det kom til å bli kamp.
Ikke før hadde han avsluttet talen, før «Hærropet dunde, so Jordi ho dirra, og Spjoti dei suste, og Pilarne svirra», som det står i diktet til Sivle. Én av pilene kom bakfra, og var innsmurt med gift.
