Kjøt er miljøvennleg, berre det vert produsert på rette måten.
Vi har store beiteareal i Noreg som kan utnyttast optimalt ved beiting av sau og geit. Desse dyra klarer seg godt utan kraftfor, om vi tilpassar talet på beitedyr med næringsgrunnlaget.
Motsett er det ikkje råd for oss å ete gras og sitkagran, og karbonfangsten av desse artane er langt mindre enn biotopar som t.d. myr.
Transporten av billeg kjøt frå utlandet hit til våre detaljistar er også langt mindre miljøvennleg enn å konsumere kortreist og lokalprodusert mat. Og kvaliteten treng ikkje vere spesielt dårleg heller.
Ei kjempeutfordring er å skaffe berekraftig for til oppdrettsfisken. Men det finnest alternativ til soya, det berre kostar mykje meir.
Vi bør vel redusere kornkonsumet her i landet, ettersom vi har få område utanom Trøndelag og ein del av Austlandet som eignar seg til kornproduksjon. Men poteter er då godt, det og...
Det faller meg litt emosjonelt vanskelig å argumentere mot dette, merker jeg. Sauehold er jo en viktig del av den norske kulturen og kulturhistorien, og jeg har selv tilbrakt omtrent alle mine barndoms somre på en sauegård i Hardanger. Men likevel mener jeg at dette er et område hvor vi etter hvert bør se noen ubehagelige ting i øynene. Tre momenter:
1) Sauer raper og slipper ut metan. Det er ikke et marginalt problem.
2) Det andre er at utmarken ville gro igjen dersom det ikke var beitedyr der. Ingenting tyder på at det ville føre til mindre karbonopptak - alle seriøse studier som har blitt gjort tyder på at karbonopptaket øker på den måten. Ja, det finnes folk som hevder det motsatte, men den grundige forskningen på dette er relativt entydig.
3) Det tredje momentet handler for meg om dette: Vi trenger desperat en global omlegging bort fra kjøttproduksjon. Det er ikke nødvendigvis et problem om man spiser kjøtt til fest i ny og ne, slik man gjorde før i tiden - men slik man gjør det i dag er ikke bærekraftig. Hvordan skal en slik omlegging skje? Jeg tror det vil skje ved en sosial og kulturell endring, der mange mennesker beveger seg bort fra (rødt) kjøtt som sådan. Man skaper ikke en slik bevegelse ved å si at "jo, alle andre må slutte å spise kjøtt, men akkurat vi her i Norge, VI trenger ikke gjøre det". Man skaper en slik endring ved å promotere et vegetar-basert kosthold, på bekostning av det kjøttbaserte kostholdet.
----
Når alt dette er sagt er det klart viktigst å gjøre noe med storfe-produksjonen. Skal ikke klage hvis Norge beholder en del sauer, men legger ned all biffproduksjonen og gjør det dyrt å importere storfekjøtt fra utlandet også.
Her er det faktisk en del ting jeg må protestere mot, Olav E.
Først - anslag over uheldig klimapåvirkning av drøvtyggere bygger på studier gjort i store feedlots og enorme driftsbygninger, med regnskap på hva det koster av energi og klimautslipp å dyrke, frakte, distribuere, fordøye kraftfôr i slike.
Forholdet blir et annet dersom man lar dyrene beite og spesielt om de får beite i utmark, eller om man legger opp målrettet beiteplanlegging i innmark.
Til norske forskeres store overraskelse fant man at eng, der det var beitet, fanget mer karbon enn lyng/hei og kratt, der utgangshypotesen for forskningen var at kratt fanget mest. Vi ser oss blinde på det som er over jorden og forstår ikke hva som foregår i den, om jordsmonnet ikke er sprøytet ihjel.
Viktig forskning som tilbakeviser påstanden om at man oppnår karbonfangst ved å øke mengden kratt og trær. Disse råtner til slutt og da avgis CO2. Karbonet må ned i jorden, og danne mold.
Ved målretta beitebruk her hjemme, kan beitedyr virkelig bidra til karbonfangst. Problemet er at vi har lagt opp til et husdyrhold der dyrene skal bevege seg minst mulig, feites opp kjappest mulig og helst stå i fjøs. (Nå bygger man også helårsfjøs for sau, så man skal slippe å ha dem gående i beitemark, siden bevegelsen gjør at sauen ikke legger på seg vekt kjapt nok).
Så vi burde få dyr ut på beite, vi kan bruke No-Fence klaver for å styre dem på beiteområdene og på den måten bidra til akselerert karbonfangst. Å bruke beitedyr slik inngår som en viktig del av Frankrikes "4 per 1000" initiativ, der man ved omlegging av rådende industrilandbrukspraksis ønsker å gjøre det om til en karbonfanger, fremfor en netto utslippskilde.
Kjapp gjennomgang av 4 per 1000.
Beitedyr er gratisarbeidere som kan aktiveres planmessig for å bidra til større karbonfangst og er sannsynligvis langt bedre i så måte enn noen Mongstadmånelanding.
Så - når du "desperat trenger en omlegging vekk fra kjøttproduksjon", bør du rette våpenet på rett mål: dagens regjering, som vil ha konsentrasjon av kjøttproduksjon i store driftsbygninger, med minimal utegang og hurtig oppfôring, der man også har priset kraftfôr lavere enn grasfôr.
Og du bør rette skytset mot internasjonale feedlots med titusener av storfé som står og venter på kraftforbilen som kjører rundt på området og sprer pellets.
Men du burde mobilisere tungt for bruk av beitedyr som gratisarbeidere, som bidrar til karbonfangst, får bedre kjøtt av prosessen og avslutter med å bli et godt måltid.
