Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de blåblå!

[Slubbert]

^ Det første også. Den politiske eliten er like frikoblet fra den brune puben på Grønland eller køa på NAV Gamle Oslo, som den er fra fiskeværet i Lofoten. Politikerne fostres opp i et eget og isolert miljø, gjennom skolepolitikken og ungdomspartiene via byråkratiet, før de som er flinkest til å si minst mulig med flest mulig ord sluses inn i partiledelsen. Spesielt i Arbeiderpartiet, og presumptivt Høyre, er dette fremtredende siden de har tunge og etablerte partiorganisasjoner. Politikerne går på egne fester, henger på egne utesteder og omgås for det meste andre samfunnssynsere eller mediepersonligheter av en eller annen avart.

Folk som får et kick av å snakke foran tusenvis av tilhørere eller liker å se seg selv eksponert for hele nasjonen gjennom TV og radio, er ikke helt som andre mennesker.

 

[AndersR]

Er vi i ferd med å bli britiske?

 

[Trane]

^ Det første også. Den politiske eliten er like frikoblet fra den brune puben på Grønland eller køa på NAV Gamle Oslo, som den er fra fiskeværet i Lofoten. Politikerne fostres opp i et eget og isolert miljø, gjennom skolepolitikken og ungdomspartiene via byråkratiet, før de som er flinkest til å si minst mulig med flest mulig ord sluses inn i partiledelsen. Spesielt i Arbeiderpartiet, og presumptivt Høyre, er dette fremtredende siden de har tunge og etablerte partiorganisasjoner. Politikerne går på egne fester, henger på egne utesteder og omgås for det meste andre samfunnssynsere eller mediepersonligheter av en eller annen avart.

Folk som får et kick av å snakke foran tusenvis av tilhørere eller liker å se seg selv eksponert for hele nasjonen gjennom TV og radio, er ikke helt som andre mennesker.

Det understrekes ved at vi plutselig ser forholdsvis ukjente mennesker med kjente etternavn dukke opp i regjeringskabalen. Så viser det seg at de er ektefeller til mer kjente ansikter. Nå påstår jeg ikke at de blir utnevnt pga. sine ektefeller, men de blir opplagt preget av mindre impulser fra det "normale" samfunnet når den private sfæren blir et forlenget ekkokammer til parallellverden de lever i på stortinget og partiapparatene.

Løsningen er selvsagt desentralisering av stortinget med de forskjellige kommitéene lagt til utkantsteder med et maks populasjon på 5000 mennesker, avstemminger per SurveyMonkey og regjeringsmøter per BlueJeans/Skype/Webex.

 

[Sluket]

https://www.nrk.no/norge/ingen-innvandrere-i-solbergs-regjering-1.14394655

Ingen plass til innvandrere i regjeringen. Det var rart...


​

 

[65finger]

Digitaliseringsminister! Hjelpe og trøste, hva blir det neste: aktivitets, idretts og lekeminister. Her skal det regjeres for en hver pris

 

[Gjestemedlem]

Ingen plass til innvandrere i regjeringen. Det var rart...

Ingen dverger, albinoer, Hare Krishnaer eller folk med sammenvokste øyenbryn heller!

 

[weld77]

Om det kommer en egen koordineringsminister i tillegg blir jeg ikke spesielt overrasket. Det er åpenbart veldig, veldig stas å være statsråd så da må det tydeligvis bli slik.

 

[Pink_Panther]

Digitaliseringsminister! Hjelpe og trøste, hva blir det neste: aktivitets, idretts og lekeminister. Her skal det regjeres for en hver pris

https://www.youtube.com/watch?v=iV2ViNJFZC8

Monty Python kunne dette med å forutse fremtiden.

 

[Slubbert]

Digitaliseringsminister! Hjelpe og trøste, hva blir det neste: aktivitets, idretts og lekeminister. Her skal det regjeres for en hver pris

Langt på overtid at vi får det! Kommunikasjonssamfunnet er den kanskje mest gjennomgripende samfunnsendringen vi har sett de siste 50 årene, mer enn til og med innvandring og kanskje sågar oljen, og vi har de seneste 10-15 årene fått en total omveltning av hvordan samfunnet fungerer som følge av den teknologiske revolusjonen på dette området. Og politikerne har stort sett hatt null oversikt eller evne til å henge med. IKT og informasjonsteknologi har gitt hittil uante muligheter for kommunikasjon og informasjonshåndtering, men det er også masse utfordringer relatert til alt fra datasikkerhet til desinformasjon og ekkokamre på sosiale media som utfordrer hvordan vi forholder oss til fakta og viten. Hadde KrF fått denne statsråden ville det gått kaldt nedover ryggen, men Nikolai Astrup har forhåpentligvis hodet i det 21. århundret og også et vitenskapelig fundert virkelighetssyn. Han har både bakgrunn fra WHO og som vit.ass. Ved universitetet han studerte ved, så han fremstår som en med egnet bakgrunn. Time will tell, men det er i hvert fall på føkkings overtid at politikerne tar denne rivende samfunnsutviklingen litt på alvor.

 

[WayAhead]

NaJa....., klikka da face.... (Bildet)

​

 

[Slubbert]

Digitaliseringsminister! Hjelpe og trøste, hva blir det neste: aktivitets, idretts og lekeminister. Her skal det regjeres for en hver pris

https://www.youtube.com/watch?v=iV2ViNJFZC8

Monty Python kunne dette med å forutse fremtiden.

I din iver etter å konstant slenge rundt deg med billige poenger på bekostning av Solberg og co leverer du her et realt selvskudd. Dette er potensielt den vikstigste statsrådsposten av alle de neste årene og de neste stortingsperiodene, etter statsminister og utenriksminister. Uavhengig av hvilke partier som sitter i regjering.

 

[Dr Dong]

ˆ
Den digitaliserte verden er et vannskille fullt på høyde med tidligere overganger; jordbruk, trykkekunst, markedskapitalisme og nå den digitaliserte verden.

Troen på at en digitaliseringsminister utgjør en forskjell er som å tro at innsettelse av en landbruksminister da vi heiv spydet og heiv oss over plogen, ville ha gjort en forskjell.

De har visst bedrevet noe IKT på administrativt nivå tidligere…

 

[65finger]

Digitaliseringsminister! Hjelpe og trøste, hva blir det neste: aktivitets, idretts og lekeminister. Her skal det regjeres for en hver pris

Langt på overtid at vi får det! Kommunikasjonssamfunnet er den kanskje mest gjennomgripende samfunnsendringen vi har sett de siste 50 årene, mer enn til og med innvandring og kanskje sågar oljen, og vi har de seneste 10-15 årene fått en total omveltning av hvordan samfunnet fungerer som følge av den teknologiske revolusjonen på dette området. Og politikerne har stort sett hatt null oversikt eller evne til å henge med. IKT og informasjonsteknologi har gitt hittil uante muligheter for kommunikasjon og informasjonshåndtering, men det er også masse utfordringer relatert til alt fra datasikkerhet til desinformasjon og ekkokamre på sosiale media som utfordrer hvordan vi forholder oss til fakta og viten. Hadde KrF fått denne statsråden ville det gått kaldt nedover ryggen, men Nikolai Astrup har forhåpentligvis hodet i det 21. århundret og også et vitenskapelig fundert virkelighetssyn. Han har både bakgrunn fra WHO og som vit.ass. Ved universitetet han studerte ved, så han fremstår som en med egnet bakgrunn. Time will tell, men det er i hvert fall på føkkings overtid at politikerne tar denne rivende samfunnsutviklingen litt på alvor.

oda men det kan kombineres med noe annet som flere av statsrådpostene. en haug av kokker som koker graut. har arbeidet med å digitalisere verdikjeder gjennom flere år. det er også viktig å identifisere hva som for nå ikke skal digitaliseres. ser for meg at konsulentbransjen gnir seg i hendene nå. Når det er sagt, Astrup virker kvalifisert nok til å bremse det potensielle utgiftssluket. Eldreminister! hjelp som høyre har falt...digitalisering er et middel for å oppnå effektivisering. å kalle det digitaliseringsminister er som å kalle en snekker hammermann, en kokk, grytedude. latterlig!

 

[Slubbert]

ˆ
Den digitaliserte verden er et vannskille fullt på høyde med tidligere overganger; jordbruk, trykkekunst, markedskapitalisme og nå den digitaliserte verden.

Troen på at en digitaliseringsminister utgjør en forskjell er som å tro at innsettelse av en landbruksminister da vi heiv spydet og heiv oss over plogen, ville ha gjort en forskjell.

De har visst bedrevet noe IKT på administrativt nivå tidligere…

Klikk på bildet og se hva IKT-Norge har å si om saken. At en minister ikke vil utgjøre noen forskjell er jo et argument man kan bruke mot nær sagt alle ministerposter, men det er likefullt et område som har blitt oversett i alt for stor grad, politikken henger håpløst etter den teknologiske utviklingen. Skal vi for eksempel ha en politikk når det kommer til AI eller skal vi ikke? Hvorfor skal vi ha en ambassadør som fremmer våre interesser i Langtvekkistan, men ingen som målbærer noe vis-a-vis Google eller Facebook som har langt større innvirkning på vårt samfunn og økonomi? Standardisering på tvers av etater og departementer, ingen som skal ha noen oversikt der? Kan datasikkerhet begrenses til kun beredskap? Skal Norge ha en politikk med tanke på åndsverk-stridighetene som kan avgjøre hvordan Internett ser ut i fremtiden (nå overlater vi det til EU, men der har vi ingen medbestemmelsesrett)? Hvordan bør IKT i utdanning samkjøres med andre samfunnssektorer? Eller mer generelle hensyn til trusler mot demokratiet som ekkokamre og desinformasjon?

Det er et ganske skrikende behov for en sammenhengende politikk mot IKT og informasjonssamfunnet. Og også en uttalt politikk, så vi som velgere kan vite hva de ulike partiene og regjeringsalternativene faktisk står for på dette området. Hva står de rødgrønne for kontra de borgerlige på dette området? Jammen om jeg vet, og det burde være vel så viktig å vite hva de politiske alternativene betyr her som i kulturpolitikk eller landbrukspolitikk. Dette er et område som påvirker oss alle, og ingenting tyder på annet enn at det bare i større og større grad vil gjøre det også i fremtiden.

 

[WayAhead]

Det er nok absolutt på høy tid med en IT minister - så kan man latterliggjøre det så mye man vil. Et talerør direkte til regjeringsbordet vil være ekstremt viktig. Utviklingen innen IT-ish relatert virksomhet går nå så raskt at det ikke er noen grunn til å se seg tilbake om en forstår hva jeg legger i det. Forutsetningene for fremtiden endres mens vi skriver så å si....

Ungdommen og deres vaner mm mm er en indikator på hva fremtiden bringer - antagelig kommer de til å "leave us in the dust" før solnedgang.

Hvor ble det av Fred Olsens IT Fornebu egentlig....?

 

[Aurora]

Forutsetningen er i alle fall at minister og stab faktisk forstår hva de holder på med, og ikke ansiktsløse bedrevitende byråkrater med utsyn til Aker Brygge, slik som store deler av resten...

 

[cruiser]

Nesten utrolig at vi har det sånn som vi har det når alle bare er noen null som ikke aner noe om noe som helst. Tror noen det et positivt karaktertrekk å sutre både på innpust og utpust?

 

[65finger]

sutrer du over sutring på innpust eller utpust?

 

[WayAhead]

Helt ufattelig hvor uvitende man er mht hvordan systemet fungerer. Hørt om Rolf N Torgersen?

 

[Larson]

NaJa....., klikka da face.... (Bildet)

Vis vedlegget 526374 ​

Ikt- norge er noen enorme drittsekker. De står der og krever at studieplasser skal opprettes, men de evner ikke å finne jobb til de som allerede utdannes i dag. Eneste måten å få jobb på med it-utdanning er å ta mastergrad. Da får du jobb. Ellers må du løpe fra midlertidig til midlertidig toptemp-oppdrag hvis du er heldig. Men ifølge ikt-norge må vi ha flere studieplasser. Sprøyt!

Vgs_utdanningen er svindel uten like. Rett i arbeidsledighet. Du må trekke lottokupongen for å få jobb med ikt service-fag.

Så når ikt-norge krever studieplasser uten å tenke på fremtiden til de som blir utdannet så kan man lure hva pokker de tenker med. Ikt er fagområdet man plasserer omskolerte lærere eller kjemiingeniører.

Ta hvilken som helst annen utdanning og spe på med noen emner.

 

[Gjestemedlem]

Kjenner ganske så mange som jobber med IKT i forskjellige bedrifter, og ikke en av dem, så vidt jeg vet har en master. (Med unntak av dem som jobber med forskning/undervisning på universitetene). Det viktigste er at utdannelsen er fersk og relevant siden det er et felt med hurtige forandringer der kunnskap foreldes raskt.

Så dette er jo bare mer vrøvl du dikter opp. Si meg, ligger du våken halve natten for å koke sammen alle disse hatefulle konspirasjonsteoriene dine?

 

[Asbjørn]

Ikt- norge er noen enorme drittsekker. De står der og krever at studieplasser skal opprettes, men de evner ikke å finne jobb til de som allerede utdannes i dag. Eneste måten å få jobb på med it-utdanning er å ta mastergrad. Da får du jobb. Ellers må du løpe fra midlertidig til midlertidig toptemp-oppdrag hvis du er heldig. Men ifølge ikt-norge må vi ha flere studieplasser. Sprøyt!

Vgs_utdanningen er svindel uten like. Rett i arbeidsledighet. Du må trekke lottokupongen for å få jobb med ikt service-fag.

Så når ikt-norge krever studieplasser uten å tenke på fremtiden til de som blir utdannet så kan man lure hva pokker de tenker med. Ikt er fagområdet man plasserer omskolerte lærere eller kjemiingeniører.

Ta hvilken som helst annen utdanning og spe på med noen emner.

Da jeg leste dette innlegget trodde jeg et lite øyeblikk at det var et av Gjestemedlems. Larson må gjerne tenke over hvorfor.

Aner vi personlige frustrasjoner her?

 

[Aurora]

IT-drift hvor jeg jobber, er fire personer - alle fra VG med tilleggskurs. Hos oss som de fleste steder er IT-drift stort sett nettverks og serverdrift, kontorstøtte og slike ting. Trengs overhodet ikke BSc eller MSc for dette. Vi er en svært IT-intensiv bedrift, men resten tar vi andre særingene oss av, i samarbeid med drift.

 

[Larson]

Kjenner ganske så mange som jobber med IKT i forskjellige bedrifter, og ikke en av dem, så vidt jeg vet har en master. (Med unntak av dem som jobber med forskning/undervisning på universitetene). Det viktigste er at utdannelsen er fersk og relevant siden det er et felt med hurtige forandringer der kunnskap foreldes raskt.

Så dette er jo bare mer vrøvl du dikter opp. Si meg, ligger du våken halve natten for å koke sammen alle disse hatefulle konspirasjonsteoriene dine?

Kanskje Fråde skal snakke med noen som har prøvd seg på IKT-service fag. Det er en her på hifi-sentralen som har en sønn som tok linjen etter råd fra rådgivertjenesten. Han meldte at dette bortkastet tid, ressurser og håp. De gir en 16-åring drømmer som han jobber hardt for å fullføre, og når alt kommer til alt så er det intet annet en falske løfter. Null jobb. De går til de heldige med bachelorgrad/mastergrad eller regelrett ut av landet.

Ja, kanskje Fråde skal undersøke hvor IT-oppdragene går. De går til utlandet. Statoil sendte plattform-tilgang til India. Helse-sørøst dret seg kraftig ut med å gi 1.8 millioner menneskers sensitiv info på avveie. Hvorfor gjorde de det, tror du? Fordi det ikke var nok IT-folk i Norge? Tøys. Fordi blårussen mener de kan spare penger med betale lavere lønninger i India. At kvaliteten på tjenesten gjerne ikke er den samme får så være. Evry er ivrige på å flytte banktjenester til Øst-Europa. Heldigvis sier bankene nei. Programmeringsjobber sendes til filipinene. Blårussen fikk det først for seg at det var billigst å outsource IT. Så var ikke det nok lenger. Det skal offshores.

Så når IKT-Norge kjemper for flere studieplasser, så glemmer de det aller viktigste, å gi alle jobb etter på. Skal du være noen lunne sikret å få jobb i IT-bransjen, så må du gå løpet fullt ut med mastergrad. IKT-fag er VGS's største fallgruve. Bachelor og du må løpe fra prosjektstilling til prosjektstilling, hvis du er heldig. Tar du mastergrad så er du interessant for ansettelse.

At det finnes omskolerte ditten og datten i IT-avdelingene rundt omkring er helt rett. HR må jo finne alternative plasser. Gi de noen IT-kurs og de kan jobbe i IT-bransjen, inntil den blir outsourcet.

Men IKT-Norge mener at Norge har for få studieplasser. Kanskje de skal få hodet ut av rævva og kjempe imot blårussen som gir blanke i faget. Det er ikke studieplassene det skorter på.

 

[Larson]

IT-drift hvor jeg jobber, er fire personer - alle fra VG med tilleggskurs. Hos oss som de fleste steder er IT-drift stort sett nettverks og serverdrift, kontorstøtte og slike ting. Trengs overhodet ikke BSc eller MSc for dette. Vi er en svært IT-intensiv bedrift, men resten tar vi andre særingene oss av, i samarbeid med drift.

Nettopp. For uttallige stillinger trengs det faglig sett verken BSc eller MSc, men av en rar grunn så kreves dette. Bra firmaet ditt ikke er med på karusellen.

 

[65finger]

det er en sterk tendens til at bedrifter "insourcer" service og supportfunksjoner. sitter sammen flere IT-konsulentselskaper og de melder om økt etterspørsel. Generelt er det slik at Videregående skole er ET skritt på veien til en yrkeskarriere. Jobber med rekruttering for flere store offentlige foretak, der er det master og erfaring som gjelder. De ansetter uten unntak ikke nyutdannede eller folk med lavere utdannelser enn master. Tullete greier spør du meg

 

[Gjestemedlem]

IKT-service fag er nok neppe en egnet vei, og er uansett ikke et studium men et tidsfordriv for folk som ikke har så lett for det.

Bedre å bruke tiden på VGS til vanlige realfag og ta noen kurs på universitetet når man er ferdig der, enten på informatikk eller informasjonsvitenskap, avhengig av om man vis satse på utvikling eller på drift/support. Trenger ikke så mange semestre der, og ingen fjonge grader for å stille mye sterkere. Tar man i tillegg litt prosjektstyring og administrasjon så er man nok sikret om man er egnet til slike yrker.

 

[otare]

Man trenger definitivt ikke en mastergrad for å drive med drift/support av IT-systemer. Jeg tror ikke noen med mastergrad ville være interessert i slike stillinger en gang.
Problemet er bare at det ofte er drift/support som legger føringene for hva man bruker - de har ofte begrenset kunnskap og motsetter seg endringer fordi de ikke forstår hvordan de nye løsningene fungerer, de må sette seg inn i nye ting som kanskje er vanskelig, og de frykter at det vil komme nye ansatte med høyere kompetanse enn dem som kan presse dem ut. Og de er livredd for å få lavere status i bedriften.

 

[Aurora]

Du er nok inne på noe der.. For mange år siden ga jeg beskjed om at jeg trengte større skjerm ( enn 15") til skjema og kretskortarbeid, som jeg holdte på med.... Beskjeden i retur var at det gikk nok ikke, for andre kom bare til å bli misunnerlige og da skulle de også ha større skjermer...
Nå har vi nordlendinger som kjent et relativt utvidet vokabular, så det ordnet seg kjapt...... Det hører vel også med at prisøkningen fra 15 til 19" var betydelig i den tida...

 

[weld77]

Den mye omtalte mastersyken som brer om seg er ved første øyekast merkelig, da det som opplagt og nevnt er svært, svært mange jobber som på ingen måte krever en mastergrad. Faktisk krever nesten ingen jobber mastergrad, gitt at man - om man er heldig - kanskje "får bruk for" 10% av graden sin i yrkeslivet senere. Om man visste hva disse 10 prosentene var kunne man gjort det relativt raskt unna - sånn i teorien.

En annen måte å se fenomenet på er at arbeidsgivere over tid har funnet ut at det suksessraten er noe høyere for folk med mastergrad enn uten - uavhengig av hva de faktisk kravene til stillingen reelt er. Da er det ikke så vanskelig å skjønne at det blir etterspurt. Om man har avlagt en mastergrad har man stort sett dokumentert en evne til å tilegne seg kunnskap, forholde seg til noenlunde komplekst materie, klare å forumlere ideer og resonnementer noenlunde presist og har en eller annen såle av kunnskap som kanskje gjør det lettere å tilegne seg ny kunnskap, etter hvert ta over andre stillinger hos arbeidsgiver og så burtetter. Eller kanskje bare ha større generell forståelse av verden og derigjennom kunne gjøre bedre vurderinger som ikke er snevert begrenset til eget område. Osv osv.

Om vi, for diskusjonens skyld, antar at dette fenomenet eller noe i den gaten er reelt så er den ekstra kostnaden man må betale i lønn osv relativt beskjeden. Det er veldig dyrt å ansette "feil" person her i landet og det generelt høye lønnsnivået gjør at ansatte må være ganske produktive innen sitt område.

 

[Asbjørn]

^ Det er eksakt mitt resonnement også i rekrutteringsprosesser. Det er ikke det at de har lært så mye mer i et master-program, men det sier en hel del om personens egenskaper. I tillegg til det du nevner sier det noe om evnen til å sette seg høye mål og ikke gi seg før man har kommet dit.

En interessant faktor i IKT-arbeid (f eks programmering, feilsøking) er at forskjellen i produktivitet mellom de beste og dårligste er mer enn 10x. Det er med samme utdannelse og samme erfaring i antall år. Dette er dokumentert i studie etter studie helt tilbake til 1960-tallet. Noen studier påviser produktivitetsforskjeller på 25x. I tillegg, for programmerere kan forskjellen i produktkvalitet være en faktor på fem i programstørrelse og en faktor på ti i kjøretid.

Det har en ekstremt høy verdi å finne de aller beste heller enn de nest beste. Den verdien er ikke reflektert i en "norsk" lønnsstruktur, hvor alle får omtrent det samme med noen prosent bonus på toppen. Det er klart at en arbeidsgiver vil være opptatt av alle signaler om hvilke kandidater som kan tenkes å være høyproduktive.

 

[Aurora]

At en mastergrad generelt sett kvalifiserer til en større forståelse av samfunnet og verden forøvrig, tror jeg nå definitivt hva jeg vil om.... eksempler på det motsatte er mange og overveldende. En annen men beslektet sak er oppleggene for dagens studier, som i stor grad gir mulighet for et svært smalsporet opplegg, med tilhørende fantasipoeng i suppekoking, yoga, åndenes makt og alt det andre rare man etterhvert kan ta tilleggspoeng i....

 

[Aurora]

Akkurat det som angår programmering og utvikling av feks databasestrukturer o.l. er jeg helt enig i, men hvor stor prosentandel av IT-masters er det egentlig som driver med slikt? Dette er jo også de områdene som oftest blir outsourcet til utenbys, med nokså varierende resultat... Vi har prøvd her også, - med reelt sett et nullresultat....

 

[Asbjørn]

At en mastergrad generelt sett kvalifiserer til en større forståelse av samfunnet og verden forøvrig, tror jeg nå definitivt hva jeg vil om.... eksempler på det motsatte er mange og overveldende. En annen men beslektet sak er oppleggene for dagens studier, som i stor grad gir mulighet for et svært smalsporet opplegg, med tilhørende fantasipoeng i suppekoking, yoga, åndenes makt og alt det andre rare man etterhvert kan ta tilleggspoeng i....

Har ennå til gode å se noen søkere hos meg med slike vekttall på karakterutskriften.

Men vi hadde en søker for noen år siden som hadde tatt pause fra studiene og jobbet et par år i en strandbar Down Under. Vi ble enige om å anse det som opptil flere vekttall i psykologi og ansatte personen.

 

[BT]

Det er viktig å nedgradere andre folks utdanning, så man ikke føler seg så verdiløs selv.

 

[otare]

Det viktigste med en mastergrad er at man viser at man kan håndtere kompliserte problemstillinger, finne fram i komplisert litteratur og dokumentere på en god måte hva man har gjort og hvorfor man har gjort det.
Den delen av faget man faktisk har jobbet med i sin mastergrad får man ikke nødvendigvis direkte bruk for, men det er ikke det som er det viktigste med graden.

 

[Aurora]

HVis det var min uttalelse du siktet til mhp nedgradering, så har jeg for det første ikke noe markeringsbehov, med 40 år i traden, men eksemplene jeg ivser til er fra i og rundt min egen omgangskrets.... Av og til virker det mildt sagt utrolig hva enkelte studenter kaster bort både tid og penger på... og ikke minst statlig studiefinansiering.

 

[Asbjørn]

For hva det nå er verdt: Jeg har en brite i familien. Han er imponert, grensende til sjokkert, over hvor fokuserte og yrkesrettede norske utdanningsløp er sammenlignet med hva han er vant til fra UK. Unntakene finnes selvsagt, men forskjellen er ganske stor allerede fra ungdomsskolen og oppover.

 

[Larson]

Det er viktig å nedgradere andre folks utdanning, så man ikke føler seg så verdiløs selv.

Folk som har ruslet rundt på NTH har flere 10-talls vekttall i dette.

 

[Voff]

En annen måte å se fenomenet på er at arbeidsgivere over tid har funnet ut at det suksessraten er noe høyere for folk med mastergrad enn uten - uavhengig av hva de faktisk kravene til stillingen reelt er. Da er det ikke så vanskelig å skjønne at det blir etterspurt. Om man har avlagt en mastergrad har man stort sett dokumentert en evne til å tilegne seg kunnskap, forholde seg til noenlunde komplekst materie, klare å forumlere ideer og resonnementer noenlunde presist og har en eller annen såle av kunnskap som kanskje gjør det lettere å tilegne seg ny kunnskap, etter hvert ta over andre stillinger hos arbeidsgiver og så burtetter. Eller kanskje bare ha større generell forståelse av verden og derigjennom kunne gjøre bedre vurderinger som ikke er snevert begrenset til eget område. Osv osv.

Om vi, for diskusjonens skyld, antar at dette fenomenet eller noe i den gaten er reelt så er den ekstra kostnaden man må betale i lønn osv relativt beskjeden. Det er veldig dyrt å ansette "feil" person her i landet og det generelt høye lønnsnivået gjør at ansatte må være ganske produktive innen sitt område.

Tja. Det særnorske fenomenet overkvalifisert er et annet fenomen. Prøv å søk jobb med doktorgrad....