Ta en kikk i sammendraget på denne linken, så kan vi ta en prat. Og det er enda verre nå. Joda, Matkjedeutvalget hadde som mandat å vise hvordan altfor mye av verdiskapingen ender opp i matkjedene, i forhold til hva produsentene bidrar med -- men konklusjonene er likevel gyldige. Vi har noen veldig få leverandører som er så store at de ikke kan dikteres; det er kommet langt flere EMV siden 2011; matkjedene ordner nå egen distribusjon og pålegger leverandører å anvende denne; franchisetakerne må godta betingelser som flytter all risiko til dem (Coop er eneste uten franchisemodell), pristransmisjonen og markedsføringsbidragene er en annen måte å trekke midler ut av verdikjeden på.
Ja, poenget til meg og Cruiser er at den prosentvise marginen er lav, men av et stort volum så blir det en hel del kroner i kassa åkke som. Det er ikke mange bransjer som har så lave marginer.
Ta en kikk i sammendraget på denne linken, så kan vi ta en prat. Og det er enda verre nå. Joda, Matkjedeutvalget hadde som mandat å vise hvordan altfor mye av verdiskapingen ender opp i matkjedene, i forhold til hva produsentene bidrar med -- men konklusjonene er likevel gyldige. Vi har noen veldig få leverandører som er så store at de ikke kan dikteres; det er kommet langt flere EMV siden 2011; matkjedene ordner nå egen distribusjon og pålegger leverandører å anvende denne; franchisetakerne må godta betingelser som flytter all risiko til dem (Coop er eneste uten franchisemodell), pristransmisjonen og markedsføringsbidragene er en annen måte å trekke midler ut av verdikjeden på.
Matkjedene står i en utsatt posisjon overfor myndigheter, franchisetakere og matvareprodusenter. Pga strukturen med samvirker i Norge, og det tette samrøret mellom stat og bondeorganisasjoner, har det vært et imperativ å ikke vise en altfor høy oppside av virksomheten, samtidig som man har sørget for virksomhetsinterne disposisjoner som har gjort det mulig å overta flere og flere ledd i verdiskapingskjeden.
Det begynte som ren franchise (Rema/RIMI), med innleid distribusjon, og har etterhvert utviklet seg til selveide verdikjeder fra "jord til kassa-apparat". Dette er realisert gjennom etablering i stadig nye virksomhetsområder, samtidig som sluttmarginen (magisk nok) har holdt seg lik på politisk akseptable 3-4%.
Cruiser og Weld later nå som om det ikke kan foregå internfakturering, overføring av underskudd og overskudd og disposisjoner i forhold til nye satsingsområder som gjør det enkelt å sørge for at konsernregnskapet kommer ut som ønsket, slik at spesielt bondeorganisasjoner og Senterpartiet ikke skal få mer vann på mølla enn de allerede har.
Markedet er som sagt på 200 milliarder pr år. Delt på nå tre (tidligere fire) aktører Trenger ikke mye marginer for å tjene en milliard da. Skjønner dere så lite prosentregning??
Ja, man kan undres på hvordan Reitangruppen er blitt til fra sin beskjedne Colonialmajorbegynnelse. Sikkert spontangenese. Jeg har ikke noe imot hverken Norgesgruppen eller Reitangruppen. Men disse forstår hvordan de skal navigere i landskapet for å unngå at bøndene spidder dem.
Hvilket de burde ha gjort, selvsagt. Det er mange ledd i Norge fra produsent til konsument:
Billigere ribbe i 2018 enn i 1983: – Må spørre seg om bonden får godt nok betalt
Seriøst? Dere er ikke så dumme at dere ikke skjønner at man ganske fort blir milliarder når man er en av fire aktører i et marked som omsetter for 200 milliarder årlig? At Reitan etc er milliardærer er det teiteste argumentet som finnes for at det er så lukrativt å drive med dagligvare.
Ja, når man som enkeltperson skal skumme fløten av 200 milliarder så blir man raskt milliardær, ja. Spesielt når man overlater det til personer lavere i kjeden å ta risikoen.
Seriøst? Dere er ikke så dumme at dere ikke skjønner at man ganske fort blir milliarder når man er en av fire aktører i et marked som omsetter for 200 milliarder årlig? At Reitan etc er milliardærer er det teiteste argumentet som finnes for at det er så lukrativt å drive med dagligvare.
Og så er de milliardærer i formue, ikke inntekt. For all del, de har inntekt så det rekker, men milliardene kommer av at de har veldig store eierandeler i selskaper som er gigantiske. Litt som Elon Musk, han og andre som er store eiere i Tesla er milliardærer selv om Tesla aldri har tjent en krone på bilsalget sitt. Det de eier er børsverdier, pengene kommer fra investorer og ikke fra forbrukere.
Seriøst? Dere er ikke så dumme at dere ikke skjønner at man ganske fort blir milliarder når man er en av fire aktører i et marked som omsetter for 200 milliarder årlig? At Reitan etc er milliardærer er det teiteste argumentet som finnes for at det er så lukrativt å drive med dagligvare.
Og så er de milliardærer i formue, ikke inntekt. For all del, de har inntekt så det rekker, men milliardene kommer av at de har veldig store eierandeler i selskaper som er gigantiske. Litt som Elon Musk, han og andre som er store eiere i Tesla er milliardærer selv om Tesla aldri har tjent en krone på bilsalget sitt. Det de eier er børsverdier, pengene kommer fra investorer og ikke fra forbrukere.
Du kan knapt finne selskaper så forskjellige som de 3 store i norsk dagligvare og Tesla.
Far og sønner Reitan eier 1/3 hver av ReitanGruppen.
Joh Johannson eier 2/3 av NG og de fleste andre aksjonærene er er tidligere eiere av kjeder kjøpt opp av NG.
Det finnes ikke investorer blåser opp verdier med kapitalinnsprøytninger eller aksjespekulanter som girer opp aksjeverdiene basert på tro, håp og grådighet.
Derimot er det verdier som er bygget over tid ved å reinvestere i eget selskap ved vertikal integrasjon i verdikjeden slik jeg skrev for noen innlegg siden. Det er faktiske verdier. Reitanfamilien sitt eiendomsselskap eier de fleste butikklokalene som de så leier ut til franchisetagerne. De eier sine egne lagerbygninger. De eier sine egne lastebiler. De eier flere egne produsenter. De eier sin egen driftsavdeling som tar en fast prosentandel av butikkenes bruttoomsetning (merk BRUTTO). og så bortetter...
Samme gjelder NG. De eier ASKO som er kanskje Norges største logistikk-og distribusjonsselskap. De distribuerer ikke bare til NG dagligvarebutikker, men til alle kioskjer og bensinstasjoner under paraplyen til NG Convenience, til størstedelen av Horeca-markedet. De er enorme. Og hver eneste ting de leverer tar de en liten slant for.
I disse dager sitter innkjøpsansvarlige i NG og avslutter høstjakta med leverandørene. Uten en hovedavtale med NG sentralt er det ikke snakk om engang å snakke med innkjøpere og markedavdelinger i de enkelte kjedene. I alle disse avtalene er det rabatter for ditt og for datt, for sortiment, for plass i kjølere, for plass i hyller etc.. Det er såkalt distribusjonsfee for å få vare levert til butikkene, det er såkalte JM avtaler(Joint Marketing) hvor det utbetales millioner på millioner til NG som i bunn og grunn er betaling for å få lov til å være med på leken. Bare for å nevne noe.
Når det er klart kan man begynne å forhandle med de enkelte kjedene (som er eid av NG), som skal ha sine penger.
Det er klart det blir seriøse slanter og verdier ut av dette.
Dersom du tror verdiene til dagligvareeierne i Norge er oppblåste børsverdier så er du fullstendig på jordet.
Ikke bare det, de er bortimot gjeldfrie.
Da Reitan kjøpte Narvesen tilbake i 2000 ble det satt opp et arbeidstelt utenfor Lade Gård som stod der til oppkjøpet var nedbetalt. Inntil da var Narvesen-kjøpet "under arbeid".
Legg så til at dagligvare i stor grad er en motsyklisk bransje. Folk må ha mat selv i dårlige tider. Og i dårlige tider er det nettopp den billigste luksusen man unner seg.
Nei, tvert i mot argumenterer jeg for det motsatte.
Men, hva er lave eller høye marginer ?
Tror ikke det er mange bransjer i Norge med like lave marginer.
Kunne de vært lavere dersom de ble presset av konkurranse? Opplagt.
Ville det hjulpet fiskere, grisebønder og melkebønder eller eplegårdene i Hardanger ? Ikke en dritt. Tvert i mot.
Om man ser stort på det så konkurrerer de tre store kjedene på kun to ting: Pris og beliggenhet. Det basale vareutvalget er stort sett identisk, mens det her og der finnes butikker som har en god del større utvalg, som Meny, de største butikkene til Coop osv. Det er ingen ting som tyder på at en stor del av Norges befolkning er opptatte av kvalitet og stort utvalg. Og for den delen av befolkningen som faktisk er opptatt av mat er vareutvalget man trenger forsvinnende liten. Det er stort sett kjøtt, fisk, frukt, grønnsaker, mel, krydder, oljer osvosv.
Bondens andel av matprisen i butikk er lav, og fallende. Det er korn for 1 krone i et brød. Likevel får bonden kjeften for dyr mat. Hvorfor har det blitt slik tror du? Kan det være noe så enkelt som at disse bøndene får de hersens subsidiene som legitimerer all drittkastinga og sementerer oppfatningen om lat &udugelig? Mens alle andre kan kjøre normal bedriftsøkonomisk analyse og se på hva man må ha for sine varer og tjenester er bonden i den merkelige situasjonen at han ikke kan påvirke prisen særlig på det han/hun kjøper inn til sin bedrift - men vedkommende får altså ikke sette en fornuftig utpris som dekker det en må ha! Pris på melk, kjøtt og korn er bestemt av andre! Jordbruksforhandlingene er ment å ta høyde for kostnadsvekst, men som regel klarer ikke landbruket å få forståelse eller gjennomslag for dekning av disse kostnadene. Det eneste man får beskjed om er å kompensere ved å produsere mer, eller det forutsettes markedspriser som ikke er mulig å oppnå gitt kjedenes forhandlingsmakt. I tillegg ligger det forøvrig en regel i bunnen som sier at næringen skal svare for 4% årlig effektivisering som ikke skal avlønnes/kompenseres, hver enkelt bonde skal altså være 4% mer effektiv enn året før for å få stå på stedet hvil inntektsmessig. Hvilke andre yrker og bransjer hadde godtatt dette?? Det er frivillig å være bonde, men ser man på lønn og arbeidsvilkår og utviklingen over tid, så kan det ikke være mye tvil om hvor verdiene blir av. Follow the money. Derfor er det også svært mange som kaster kortene hvert år eller tar ned nivået til hobby+ (meg selv inkludert).
Men i en moderne lyseblå lineær verden er dette en ønsket utvikling. Matjord bygges ned og kompetanse på bærekraftig jordbruk forsvinner i jakten på marginer slik at Jarl Grisetryne skal bli enda litt feitere. Slafser og eter konstant, men mett blir’n aldri....
Pratet med en fyr som drev med brød innen dagligvare en gang. Han sa at prisen på brød i butikken er en funksjon av to ting:
- liggetid (eller hevetid, som en baker ville sagt)
- at absolutt alle butikker i hele Norge skal ha levering klokken 7 hver morgen.
Hva korn koster er helt uvesentlig for sluttprisen.
Mulig det, jeg vet egentlig ikke så mye om hvordan dagligvarekjedene er skrudd sammen. Jeg kjenner litt til franschiseordningen, en barndomskompis av meg er butikksjef og driver en Rema-butikk og er visstnok veldig fornøyd med det, men finansgreiene er ikke mitt område.
Uansett, poenget var at det ofte høres ut som mange mener at den eneste måten å være milliardær på, er hvis man har tjent milliarder på kundenes bekostning (eller arbeiderne, eller noen). Hvilket ikke trenger å være tilfelle som eksemplifisert med Tesla; Elon Musk er milliardær selv om Tesla aldri har tjent en eneste krone på bilsalget sitt. Og igjen er det fordi han eier store børsverdier, i form av eierandeler i et selskap som har en veldig høy verdi på børsen. Og et selskap trenger ikke nødvendigvis tjene penger fra kunder for å ha det; det kan også drives med investormidler i hvis tilfelle formuen til eierne egentlig er andeler av investorkapital. Eller det kan være kapital som ikke er realisert ennå, hvis børsverdien er høy på grunn av forventninger om stor fremtidig inntjening. Det er mange måter å bli papirmilliardær på, som ikke innebærer å "ta penger" fra noen.
Pratet med en fyr som drev med brød innen dagligvare en gang. Han sa at prisen på brød i butikken er en funksjon av to ting:
- liggetid (eller hevetid, som en baker ville sagt)
- at absolutt alle butikker i hele Norge skal ha levering klokken 7 hver morgen.
Hva korn koster er helt uvesentlig for sluttprisen.
Da kan vi jo betale bonden tre ganger det han får nå, siden han også har en viss tidsforsinkelse mellom arbeid pluss gjødsel og frø for mange hundre tusen på våren og en usikker avkastning et halvår senere der vær og vind stort sett har gjort det de kan for å ødelegge?
Mange bønder vil få 3 ganger så godt betalt for mange produkter om de er villig til å selge direkte til private i stedet for å levere alt til fabrikk eller kartellene. De som er villig til dette har mulighet for gode inntekter her. Bønder er tross alt private næringsdrivende og ikke statsansatte og jo før de innser dette jo bedre stilt vil de bli på sikt.
Jeg foretrekker slik handel, selv om det ikke alltid er så mye å tjene på det som kunde. Men man støtter en ønsket utvikling. Fiks og sjømat, egg, poteter, frukt i sesongen, og noen ganger kjøttmat er varer jeg foretrekker å handle direkte fra bonden eller fiskeren. Det finnes også etterhvert gode salgskanaler som REKO-ringene slik at ikke alle behøver å starte egen markedsføring annet enn å opplyse om hva de selger, hva det koster og hvor man kan hente det.
Jeg har alltid tlf.nr til lokale fiskere som leverer fisk, krabbe og kreps. Jeg kjører gjerne til Hardanger for noen kasser med epler og plommer. Egg kjøper jeg så ofte jeg kan fra en gård i Bergen, selv om jeg ikke reiser ens ærend for det. Vil man ha slakt, vilt etc og er villig til å kjøpe noen kilo er det bare å søke på Finn så er det mange som tilbyr og sender. De som lager ost og spekemat selv kan man også finne på Bondens Marked og slike steder.
Så det er rikelige muligheter for dem som vil selge sine produkter til kundene og ikke bare sitte å vente på betaling fra statens mes hele produksjonen går til industrien.
REKO-ringene er fint det, men det blir litt som å pisse i havet og tro at badetemperaturen stiger.
Nå, rett før jul, er nok noen villige til å betale la oss si 150-250/kg for svinekjøttet og pinnekjøttet direkte fra bonden.
Men i det store og hele vil "alle" fortsette å handle i en av de tre store matvare-kjedebutikkene (Rema,Norgesgruppen,kooperasjonen).
Du er "hederlig" du, Gjestemedlem, når du kjører til Hardanger for å kjøpe epler - men du er sørgelig "få" i det store nasjonale bilde.
Problemet for den som skal selge er at slikt småskalasalg er relativt tidsintensivt og gjerne stiller en del krav til utstyr. Eksempelvis har hun jeg kjøper gris av ikke godkjent fryselager, så hun kan kun selge ferskt, dvs at det som slaktes må avhendes innen få dager og så må kundene selv fryse ned. Videre er sannsynligvis etterspørsel og betalingsviljen ganske syklist. Før jul kan man selge ribbe dyrt, men resten av grisen er ikke nødvendigvis så interessant for de fleste kundene.
Det er liten grunn til å tro at man kan leve av at en og annen stikker innom nå og da for å kjøpe en ostebit eller noe slikt.
Der jeg kommer fra er det et par steder man kan kjøre innom for å kjøpe egg. Tar med seg et brett og putter penger på et Norgesglass. Ubetjent. Hørte om noen som prøvde det i Oslo-området men det ble altfor mye svinn.
Der jeg kommer fra er det et par steder man kan kjøre innom for å kjøpe egg. Tar med seg et brett og putter penger på et Norgesglass. Ubetjent. Hørte om noen som prøvde det i Oslo-området men det ble altfor mye svinn.
Det er ganske vanlig her også. Jeg pleier å svinge innom Langegården for egg når jeg er i nærheten. Det er selvbetjent som du sier. Penger i en kasse, plugg egg selv og 25 kr for 6 stk. Ikke noe dyrere enn i billigbutikker, og disse er garantert mye ferskere.
Samme gjelder frukt i Hardanger. Mange steder langs veiene er det små boder eller bort med oppveide poser eller kasser med frisk frukt fra gården. Putt på penger og ta med det det du kjøper.
Jeg innser jo at det ikke ville fungert like bra i byene. Det er for mye slaur som samler seg der til at det vil fungere. Men på bygda går det stort sett greit. Sikkert litt svinn der også en og annen gang, men mye mindre kostnad av det enn å betale folk for å sitte der.
Ikke at jeg tror at dette kan erstatte stordrift eller at folk kan leve av slikt alene, men det er et greit tilskudd for dem som tar seg bryet. Endel også som avtaler faste leveranser til kunder.. en slags matkasser. Typisk de som driver økologisk som tilbyr slikt, og kundegrunnlaget er vel mest steinerskolelærere og slikt men det kan bre om seg, og hadde man organisert dette bedre så kunne det blitt et alternativ til daglig butikkhandel.
Det er i alle fall en måte småprodusenter kan både få bedre priser for mange produkter, samt å skaffe seg faste kunder som er interessert i å kjøpe rett fra dem.
På FB forteller en fisker at han han levere levende torsk på 1. juledag. Han tar bestilling og er det et par timer for å levere ut. Det blir min middag 1. juledag. Det er noe eget med blodfersk torsk. Prisen er også halvparten av i butikkene, og han tjener sikkert bedre på dette likevel enn å levere alt til et mottak. Vinn vinn, med andre ord. Jeg liker slikt og jeg ønsker å se mer av det.
REKO-ringene er fint det, men det blir litt som å pisse i havet og tro at badetemperaturen stiger.
Nå, rett før jul, er nok noen villige til å betale la oss si 150-250/kg for svinekjøttet og pinnekjøttet direkte fra bonden.
Pinnekjøtt er vel noe som stort sett spises på disse tider, og kanskje litt til påske. Men det er ikke helårsmat. Beste pinnekjøttet var vel fra Geit etter tips fra Arve, men året etter ville de ikke selge meg noe... så da ble det med den ene gangen. Jeg er entusiastisk for geitekjøtt og fatter ikke hvorfor ikke det selges mer av det. I andre land er det basiskost, alt fra Hellas til Midt Østen, afrikanske land og andre steder også.
Mer kjøtt fra geit og mer melk fra sau er det jeg ønsker meg mest.
Men i det store og hele vil "alle" fortsette å handle i en av de tre store matvare-kjedebutikkene (Rema,Norgesgruppen,kooperasjonen).
Ja, det er enkelt og mye samlet på en plass så butikkene vil bestå. Men produsentene kan velge å endre mønsteret litt da, ved å tilby varer direkte til kundene. Ikke hele produksjonen men deler av den som egner seg. Hvis de ikke blir for grådige kan det bli vinn-vinn for alle parter. Kan de selge direkte til kunden for butikkpriser får de jo alt selv ved å kutte de andre leddene. Men kjører de turistpriser så blir volumet deretter.
Du er "hederlig" du, Gjestemedlem, når du kjører til Hardanger for å kjøpe epler - men du er sørgelig "få" i det store nasjonale bilde.
Jeg er ingen stor fruktspiser, men skal jeg først spise frukt så skal det være god frukt. Ferske sprø Summerred, discovery eller Aroma rett fra treet kan være super godt, Mallard-plommer, Mirabeller eller Clara Fries-Pærer ... å slafs og nyt. Men det er lite av slikt i butikkene. Vel eplene får man, men ikke det andre og man vet aldri hvor gammelt det er. Melne epler og sure plommer kan man gi til grisen.
Du får seie frå i god tid, så skal eg sjå om det er råd å finne noko geitekjøt av eitt eller anna slag (til dømes kystgeit), Deffe. Men i år er det for seint.
Der jeg kommer fra er det et par steder man kan kjøre innom for å kjøpe egg. Tar med seg et brett og putter penger på et Norgesglass. Ubetjent. Hørte om noen som prøvde det i Oslo-området men det ble altfor mye svinn.
Samme gjelder frukt i Hardanger. Mange steder langs veiene er det små boder eller bort med oppveide poser eller kasser med frisk frukt fra gården. Putt på penger og ta med det det du kjøper.
En del slikt direktesalg, i alle fall i Bergens-området, forsvant jo med fergene. Ble konsumert mye jordbær, plommer og epler som resultat av å stå i fergekø på vei til landet, eller besøke familie og venner.
Da jeg vokste opp hadde vi også en harding som i mange år kom på døren og leverte kasser med epler. Men det ble det også slutt med. Savner lukten av de friske Aroma-eplene han kom med. En viktig aromatisk del av barneminnet om at det stundet til jul.
En liten oppdatering ift oppskriften i skolekjøkkenboken. Har testet ut denne oppskriften og for min del synes jeg at hverken mel eller smør har noe i surkål å gjøre. Kanskje en dash margarin funker men gidder ikke teste det ut.
Norsk eksport går så det suser mens vi har tollmurer på mat
JOBB Å GJØRE: Landbruksminister Bård Hoksrud leder en sektor som bruker tollmurer for å holde ute billig mat. Resten av norsk utenlandshandel går så det suser. Foto: Tore Meek (NTB scanpix)
Publisert: for 13 timer siden
Sist oppdatert: for 13 timer siden
Gunnar Stavrum
Tips meg GunnarStavrum
Norge solgte varer for tusen milliarder kroner i fjor. Likevel er det noen som vil stenge grensene for handel.
Til tross for at Norge er en gratispassasjer på den frie verdenshandelen, er globalisering nærmest et skjellsord i visse kretser.
For oss andre er det grunn til å glede seg over at norsk eksport i fjor landet på 999,8 milliarder kroner, og at vi har et handelsoverskudd mot utlandet på 288 milliarder kroner.
Smak på det tallet: 288.000.000.000 kroner!
I snitt selger altså hver nordmann i gjennomsnitt varer for 190.000 kroner til utlandet i året, mens vi kjøper varer for 134.000 kroner fra utlandet.
Hvis det er noe i land i verden som skal være glad for at handelen går fritt over landegrenser, så er det Norge.
Men samtidig oppfører vi oss som en gratispassasjer som legger hindre for andre lands eksport. Tollmurer på mat hindrer fattige land i å bygge opp en eksportrettet landbruksindustri.
Da har jeg laget en tentativ meny for den neste drøye uken for to voksne og to barn (6 og 9). Det gjør jeg forsåvidt ofte - det jeg ikke har gjort i særlig grad er å estimere hva ting koster. Det er sjokkerende billig for relativt grei standard. Planen er følgende
Fredag: Ungene har bestemt pølser til seg og to venner. Jeg og samboeren skal spise entrecote med pommes frites og peppersaus, samt en liten blåbærterte til dessert.
Lørdag: Gulrotsuppe, deretter svinekoteletter char sui med ris så limesorbet til dessert
Søndag: Sopprisotto med stekt kylling
Mandag: Stekt makrell, poteter, agurksalat og rømmesaus med dill
Tirsdag: Pasta med stekt sopp, panchetta og kremet saus
Onsdag: Tomatsuppe, kokt egg, litt makaroni til ungene, brød og smør
Torsdag: Kikertcurry med ris og naanbrød
Fredag: Taco med lammekjøtt, guacamole, mango, agurk, tomatillos, chilisaus og tortillas
Lørdag: Ceviche av laks, grillede svinekoteletter med ramsløksmør og potetsalat
Totalt kommer dette på ganske nøyaktig en tusenlapp give or take litt. Jeg har sikkert glemt noe, men uansett er det vanskelig å påstå at dette er spesielt dyrt. Og heller ikke vanskelig å komme betydelig billigere unna om det skulle være behov for det.
Edit: Dette er basert på at alt lages fra scratch, hva det koster levert av Orkla og lignende aner jeg ikke. Jeg antar også at ingen ting går til spille, noe som for min del er relativt nære sannheten - jeg kaster nesten ingenting av mat, spiser eventuelle rester til frokost/lunch eller sender med ungene i matboksen og er relativt god på å beregne riktig mengde mat til måltidene.
Da har jeg laget en tentativ meny for den neste drøye uken for to voksne og to barn (6 og 9). Det gjør jeg forsåvidt ofte - det jeg ikke har gjort i særlig grad er å estimere hva ting koster. Det er sjokkerende billig for relativt grei standard. Planen er følgende
Fredag: Ungene har bestemt pølser til seg og to venner. Jeg og samboeren skal spise entrecote med pommes frites og peppersaus, samt en liten blåbærterte til dessert.
Lørdag: Gulrotsuppe, deretter svinekoteletter char sui med ris så limesorbet til dessert
Søndag: Sopprisotto med stekt kylling
Mandag: Stekt makrell, poteter, agurksalat og rømmesaus med dill
Tirsdag: Pasta med stekt sopp, panchetta og kremet saus
Onsdag: Tomatsuppe, kokt egg, litt makaroni til ungene, brød og smør
Torsdag: Kikertcurry med ris og naanbrød
Fredag: Taco med lammekjøtt, guacamole, mango, agurk, tomatillos, chilisaus og tortillas
Lørdag: Ceviche av laks, grillede svinekoteletter med ramsløksmør og potetsalat
Totalt kommer dette på ganske nøyaktig en tusenlapp give or take litt. Jeg har sikkert glemt noe, men uansett er det vanskelig å påstå at dette er spesielt dyrt. Og heller ikke vanskelig å komme betydelig billigere unna om det skulle være behov for det.
Edit: Dette er basert på at alt lages fra scratch, hva det koster levert av Orkla og lignende aner jeg ikke. Jeg antar også at ingen ting går til spille, noe som for min del er relativt nære sannheten - jeg kaster nesten ingenting av mat, spiser eventuelle rester til frokost/lunch eller sender med ungene i matboksen og er relativt god på å beregne riktig mengde mat til måltidene.
Britene:
"Vi vet brexit er fullt av ulemper, men å slippe inn klorvasket kylling vil være en direkte trussel mot nasjonens helse. Det gjør meg kvalm på så fordømt mange måter"
Amerikanerne slår tilbake:
"Johnson sier amerikanske produsenter bruker vitenskapelige og teknologiske verktøy for å skaffe mat til en voksende verdensbefolkning, i motsetning til EU, som han omtaler som et «landbruksmuseum»."
IMO: Håper vi i Norge beholder "landbruksmuseum" fremfor "kreative teknologiske verktøy" så lenge vi kan!
PS! Sjekket nettopp Food Price Indexen i USA. Nå koster 0,5kg klorin-kylling og 0,5 kg spaghetti det samme: $1,3. (Spaghetti er mel, egg og vann)
Det er ikke farlig om en kylling er desinfisert med klorinholding vann. Det er en sikkerhet for forbrukerne i et land der ikke alle slakterier er helt like bra. For de som lar seg piske til skrekk og panikk over klor kan jeg minne om at klor tilsettes drikkevannet mange plasser.
Så dette er å kave seg opp for absolutt ingen ting, og det skyldes bare uvitenhet og fordummende propaganda.
Jeg har ikke sagt noe om kvalitet. Umerket kylling er vel uansett noe av det kipeste billigste man kan spise av mat. Det jeg reagerer på et løgnpropaganda om at det er helseskadelig, når det tvert i mot er med på å trygge matvaresikkerheten og unngå spredning av bakterier som man ofte finner i rå kylling. Litt samme som når man bestråler krydder.
Jeg har aldri spist kylling som er behandlet slik, men om det ikke setter smak på maten så forringes vel heller ikke kvaliteten. Tvert om bil den være sikrer og behandle og spise.
Noen kjøper også poser med små og ukurante gulrøtter, også det annensortering til en lav pris. Jeg ser ikke noe problem med slik så lenge maten er trygg, den er merket ordentlig og at det er prisforskjell på kvalitetsnivåene.