Istemmer tidlig Adyton (Modus og Cordis 1.6?) og spesielt Tandberg 3000-serie. Ingen av dem klarte å følge opp helt etterpå i mine øyne. 4000-serien til Tandberg synes jeg rett og slett ikke er fin.
Doxa er bare sært og vanskelig å få til å matche annen hifi, midt mellom hel og halv standardbredde som de er. Finish og formgiving synes jeg ellers er uinspirert.
MI har jeg også vanskelig for å like. Er de ikke rackmonteringsbredde, men uten ører? Samme her, synes det er uinspirert og fantasiløst, bortsett fra at det ikke matcher noe annet.
Electrocompaniet synes jeg ikke noe om, gull og svart akryl? Nei herfra, og slett ikke bedre med larvikitt heller. Disse er Rackbredde uten skruehull. Stikker seg ut med annen bredde enn 'alt annet'. Har eid og satt pris på EC, men ikke designet.
Hegel klarer jeg heller ikke helt å se poenget med. Litt 'prøver for hardt' over det. Har eid og likt produkter derfra også, av andre grunner enn form og farge.
Samme med DP sin siste generasjon, DP A1/C1 og A1S/C1S. Prøver for hardt, og i enda større grad enn Hegel. Den lakkerte fronten på A1B/C1B klarer jeg heller ikke å like.
Men jeg liker de gamle svarte 'traktorelegante' greiene med anløpte messingskilt fra DP, som mine BPC 7.0 og DPA 6.4. Vet jeg er rar....
Slob'ene til Sluket er brutalelegante. Me like very much!