Rødt er et intellektuelt havari
Fredrik Mellem (AP)
Å kalle seg kommunist i Norge i 2019 vitner om et intellektuelt havari på linje med klimafornekting og vaksinemotstand.
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/xPlo78/Rodt-er-et-intellektuelt-havari--Fredrik-Mellem
På 1990-tallet satt jeg i bystyret i Kristiansand. Der ble jeg kjent med Leif Gusland fra Rød Valgallianse. Han var fagforeningsleder på Falconbridge Nikkelverk og en helt usedvanlig trivelig og omgjengelig kar. Han hadde også sansen for litt underfundig sarkasme, noe jeg må innrømme en viss svakhet for.
Etter bystyremøtene havnet vi ofte på Telfords Pub. En gang vi satt der og forbannet høyresiden generelt (og noen enkeltpolitikere mer spesielt), kom jeg til å spørre ham om noe jeg lenge hadde stusset over.
Jeg spurte om han hadde en teori om hvorfor avhoppere fra AKP/RV nesten alltid kom til Arbeiderpartiet, mens nesten ingen slike avhoppere gikk inn for landing i SV?
«Det kan jeg enkelt forklare», sa Gusland. «Det er fordi at dere i Arbeiderpartiet mener at kapitalismen er for jævlig, men at alternativet er mye verre – så dere forsøker å gjøre det beste ut av det. I RV mener vi også at kapitalismen er for jævlig. Så jævlig at vi mener hele systemet må skrotes. I SV forsøker dem å kombinere disse to tilnærmingene. De fleste skjønner jo at det går ikke.»
Jeg synes denne forklaringen var så god at jeg senere ikke har dvelt noe videre ved det.
Helt flat læringskurve
Denne episoden dukket imidlertid opp igjen i minnet da jeg satt og leste utkastet til nytt prinsipprogram for Rødt.
Her står det mye om kapitalismen, og det er liten tvil om at Rødt fortsatt vil skrote hele samfunnet og starte et nytt. Rødt vil erstatte kapitalismen med noe «mer demokratisk», som det står. Hele programmet avsluttes med setningen: «Dette kaller vi i Rødt kommunisme.»
Som om ikke disse teoriene er grundig utprøvd av en rekke politiske bevegelser i tallrike land de siste hundre årene?
Hver gang akkurat dette påpekes, blir det gjerne møtt med forklaringer om at de som har forsøkt å lage kommunistiske samfunn, egentlig ikke har fått det til og at verden ennå ikke har sett et tilfelle av ordentlig kommunisme.
Nå vel. Burde ikke dette da lede til den konklusjon at dette er politiske ideer og intensjoner som rett og slett ikke lar seg gjennomføre i praksis? Eller at den politiske, økonomiske og ikke minst menneskelige risikoen ved flere kommunistiske eksperimenter ikke står i noe som helst rimelig forhold til sannsynligheten for suksess?
Det er dessverre relativt lite som har utviklet seg i den politiske tenkningen i dette hjørnet av politikken. Tvert imot. Her kan vi faktisk snakke om en helt flat læringskurve.
Da partiledelsen i Rødt nylig sa noe overraskende klokt om situasjonen i Venezuela, ble det umiddelbart opprør inn mot landsstyremøtet i partiet. Der lyktes partiledelsen tilsynelatende i å skape ro, ved å utstede flere besvergelser om USA, imperialismen, militarismen og kapitalismen – i bytte mot færre hyllester av bandittregimet i Venezuela.
Alle som kjenner litt til historien rundt Rødt/AKP/RV har også tidligere sett hvor vanskelig dette politiske miljøet har for å slippe taket i sine forkvaklede ideologiske forbilder i utlandet.
Kapitalistisk styggedom?
Tilbake til kapitalismen. Mennesket har byttet varer og tjenester en god stund nå. Sannsynligvis siden vi var på apestadiet. La meg klø deg litt på ryggen i bytte mot den kokosnøtten.
Noen, som kanskje både likte og var flinke til å klø andre på ryggen, klarte å bytte til seg uforholdsmessig mange kokosnøtter på denne måten. Andre, som kanskje var særlig gode til å plukke dem, følte at de fikk byttet til seg uforholdsmessig mye deilig kløing på ryggen. Atter andre fikk for lite av begge deler. Helt rettferdig blir det ikke.
I et sivilisert samfunn kan og bør vi likevel fordele goder mer rettferdig. Noen kommer likevel alltid bedre ut av byttehandler enn andre. Det er dette Rødt kaller utbytting og som det, koste hva det koste vil, må bli en slutt på.
Det er selvfølgelig riktig at kapitalismen har groteske utslag, og det kan være fortvilende at velgerne ikke er mer villige til å slutte opp om en mer utjevnende politikk. Det bør imidlertid ikke lede til å ville skrote en del av naturen – som kapitalismen grunnleggende sett er.
Vi vil erstatte kapitalismen med noe annet og «mer demokratisk», heter det i Rødt. De kunne like gjerne sagt at været er urimelig fordelt. Noen opplever tørke eller flom, mens andre lever i evigfrodige omgivelser. «Vi vil derfor erstatte været med noe annet og mer demokratisk», kunne for eksempel en «kommunistisk» crazyutgave av MDG sagt.
Rødt vil rett og slett inndra menneskers rett og mulighet til å gjøre en god deal. Det forklares at det er ikke den lokale familiekroen som skal tas, men de virkelig store kapitalistene. Så hvis eierne av mange familiebedrifter ser seg tjent med å slå seg sammen til ett selskap, så er det altså med en gang blitt en kapitalistisk styggedom?
«Kapitalismen er urettferdig fordi eiernes makt over andres arbeidsplasser tillater dem å høste rikdommen av andres felles innsats», skriver Rødt i utkastet til nytt prinsipprogram.
Nei. Det er ikke pr. definisjon urettferdig selv om det i veldig mange tilfeller har endt opp i et helt urimelig bytteforhold.
På linje med klimafornekting
I Arbeiderpartiet vil vi tøyle kapitalismen akkurat som vi etter beste evne tøyler været. En sosialdemokrat vil bygge demninger, moloer og flomvern. En sosialdemokrat vil fordele vann rettferdig ved mangel. Vi vil sende brøytebiler dit folk bor, også når det ikke er lønnsomt. Vi vil ha økonomiske ordninger som sikrer bøndene mot uforholdsmessig risiko for tørke og flom. Vi vil sikre mot rasfare, og vi vil bekjempe klimaendringer.
Vi vil også si at de som har god råd, må være forberedt på å betale mer for alt dette enn de som har dårligere råd – men vi går ikke til valg på å erstatte været med «noe mer demokratisk». Like lite som vi vil gå til valg på å forby menneskers naturlige hang til å gjøre en god deal. Også kalt kapitalisme. Erfaringen med slike ideer bør lede rasjonelle mennesker til å legge slikt filosofisk vrakgods til side.
Å kalle seg kommunist i Norge i 2019 vitner om et intellektuelt havari på linje med klimafornekting og vaksinemotstand.