Både her i tråden og i folkesnakk generelt, er byråkrati blitt et negativ ladet ord, men som flere har påpekt, så er den opprinnelige betydningen "kontorstyre" - i moderne betydning et administrert og seksjonsoppdelt kontrollsystem. Kommunene er vel for de fleste det nærmeste eksemplet, med en rådmannsetat over diverse avdelinger, som helse og sosial, teknisk, utdanning osv - egentlig helt som det må være, - å styre en kommunen uten fagetater blir umulig i mitt hode. De aller færreste bedrifter favner så mangslungent rent faglig, og med staten som øverste enhet blir dette enda tydeligere.
Det er ikke byråkratiet i sin egentlige form som er problemet, men at systemet har en tendens til å ekspandere ut av proporsjon, og etterhvert med kontrollrutiner og -organer som fort både blir både forvokst og tungrodde. Offentlig helsetjeneste er ett eksempel, hvor kontroll og rapporteringsrutiner har vokst over alle støvleskaft, og legene er mer kontorpersonale enn medisinske fagpersoner. Problemet har spredt seg til omtrent alle samfunnsektorer, og er kanskje verst i statlig eide foretak. Tanken bak NPM er kanskje ikke så feil, men gjennomføringen er blitt absurd teater, med alt for mange direktørnivåer som kun har til oppgave å passe på og rapportere til hverandre - helseforetakene, alle halvprivatiserte offentlige foretak osv osv..
gud forby!
