Nå skal det sies at i de to-tre årene det var snakk om bodde vi midt i sentrum, med alt vi trengte av barnehage og butikker innen to hundre meter. Med trikkestopp på hjørnet og tre stopp til kontoret men liten eller noen mulighet til parkering så var det ingen grunn til å ha bil. Det var heller ingen sak å finne ledige bildelingstjenester i området fordi det var så mange andre som heller ikke eide bil.
Med hus og hage i forstad, min kone tilbake i full jobb, en unge i skole og den andre i barnehage så stiller saken seg litt annerledes.
Her har, typisk nok, alle familier minst en bil og de fleste to. Av samme åpenbare grunner er det derfor sjelden finner noen bildelingstjenester i området. Vi har også leid en hytte, med tanke på mulig kjøp, to timer unna flott turområde vinter som sommer.
Det er klart vi kan fortsatt overleve uten bil også i vår nye situasjon. Men siden det er jeg som nå bringer og henter ungene, til og fra egen jobb, så er forskjellen fra da vi hadde leilighet i sentrum, og det uansett tok kortere tid til fots, at med bil tar det meg en halvtime å kjøre hjemmefra, levere to unger på veien og parkere på reservert plass med lading utenfor kontoret, så tar det minst halvannen med gange og buss og trikk. Altså minst ti timer hver uke jeg og vi gjerne skulle benyttet til andre ting.
Cyber så er det bare å si at bil aldri har vært noen status-greie for min del. Har kjørt og hatt bil det meste av de siste 30, men aldri kjøpt ny eller hatt nevneverdig interesse for bil utover den nytteverdi den har hatt for meg og familien.
Vil ha helelektrisk eller hybrid som har batterikapasitet nok til all bykjøring til skole og jobb i ukedagene. Stasjonsvogn eller SUV, og ja, hengerfeste med kapasitet nok til å trekke halvannet tonn.