Veldig interessant dette med oppbygging av en driver, men alt er vel ikke like forutsigbart? jeg tenker på selve membran, hvis en lager en helt ny type, med egen beregnet form, tykkelse og membranmateriale. Vil en kunne vite på forhånd hvilke oppbrytningsmønster den har? Blir kanskje brukt utprøvd modell her?
Edit: ser i innlegg 100 at du har funnet membran du vil bruke. Hemmelig?
Jeg slapp vel egentlig denne litt lett. Men la meg forklare litt hva vi vet, og hva som må testes:
For det første vet vi gjerne at en papirmembran av en viss størrelse begynner å bryte opp ved en gitt frekvens. Alle materialer kan kategoriseres ut fra det vi kaller en E-modul, et tall på hvor stivt materialet er. Lydens hastighet i et materiale med høy E-modul er høyere enn i et materiale med lav E-modul. Da blir også oppbrytningsfrekvensen høyere. For papir, eller mer korrekt pulp, som ikke egentlig er et ferdig papir, vil dette tallet ligge i området 300-1200.
Om man begynner å tilføre lakk til membranen endrer dette seg en del. Uten lakk er bindemassen ganske myk, så stivheten domineres ikke av fibrenes strekkfasthet men heller av deres egen stivhet. Når man tilfører lakk får man en effekt som minner mer om en karbonfiber, der strekkfastheten til fibrene danner stivheten. De samme membranene har nå plutselig gått fra 300-1200MPa til 900-2500MPa i E-modul, og dette gjør en enorm forskjell i hvordan dette spiller.
Men så kommer det også andre faktorer inn i bildet. For det første er de ulike pulp-kvalitetene ikke like lette. En myk variant kan for eksempel veie rundt 350-400kg/kubikkmeter, mens en hardere kvalitet kan veie 500kg/kbm. Lakken legger til omtrent 50kg/kbm den også, så det spørs selvsagt hvor mye masse man har å gå på også.
En mer vesentlig faktor enn massen i denne sammenhengen er dempingen. Papir er jo kjent for høy demping, men den er absolutt ikke lik for de ulike papirkvalitetene. Ubehandlet pulp kan ligge mellom 0,5 og 1,5 i relativ tapsfaktor, mens en lakkert membran kan typisk ligge på rett over halvparten.
Kort sagt kan man si at det finnes papirmembraner som minner mer om fleecepledd, men det finnes også papirmembraner som mest av alt minner om metall. TAD TM1201 er jo kjent for å ha en ganske knallhard papirmembran med lav demping. Om det er eksakt informasjon vet jeg ikke, men om det stemmer kvitter den seg også veldig raskt med energien. Klarer man å kontrollere membranen i arbeidsområdet vil man da få det mange refererer til som en "stempelbevegelse". Selve begrepet er selvsagt fullstendig feil, men greia er altså å ha en membran som er stiv nok til å holde formen et stykke forbi øvre grense for arbeidsområdet, som er stivt nok til å holde styr på massen av oppheng og spole, og som har høy nok demping til at den ikke ringer. Uansett hvor man deler vil harmonisk forvrengning i driveren i en eller annen grad trigge høye frekvenser til en viss grad, så ringing et stykke utenfor arbeidsområdet kan være en dårlig ting.
I tillegg til materialet har vi formen på membranen. Den har jo JBL vært så elskverdige å si litt om, uten at man skal ta det som noen absolutt fasit:
Legg merke til de tre kurvene i figur 5. Den øverste er for den nederste membranprofilen. Den er ganske lik den jeg skal bruke. Som du ser står den godt på oppover i frekvens.
Så, som om dette ikke var nok. Membranen skal selvsagt flytte luft og alt det der, men den er også en mekanisk innretning for å overføre kraften fra spolen til opphenget i ytterkant. Den vil da "se" massen av membranen i tillegg til massen av spolen. En tung spole er normalt en dårlig deal for en membran. Det samme gjelder tunge oppheng. Det er årsaken til at jeg ikke vil bruke gummioppheng på denne. Det er også årsaken til at jeg vil bruke aluminiumsspole, og går ned til 3" i stedet for 4".
Membranformen har også en del å si for formen på bølgefronten. Lydbølgene forlater membranen fra midten og utover, etter hvert som bølgen vandrer gjennom membranen. Jo stivere membran, jo smalere spredning. Med andre ord, skal man lage en 15" som skal spille til 2-3kHz bør man faktisk satse på en litt mykere membran. Den valgte profilen vil lage en ganske flat bølgefront i midten fordi den er såpass dyp. Jeg har benyttet en høy støvhette for å ikke ende opp med altfor flat bølgefront. Den blir da også laget av den hardeste kvaliteten vi kan oppdrive for at bølgene skal vandre raskest mulig mot midten av den. Selve membranen vil, siden den flater ut mot kantene, også bøye av bølgefronten så den ikke blir så flat. Dette øker spredningen ved høyere frekvenser.
Man kan sikkert skrive mye mer om membraner, men det var så mye jeg kom på å skrive kl 3 om natten.
