Har det egentlig vært noen utvikling å snakke om? Jeg har mistanke om at en spiller som er 30 år gammel kan ha en fantastisk vellydene dac....
Jo, det har vært en utvikling, uten tvil. Jeg har vært på CD-toget siden 1984.
Her er hovedtrekkene mine:
Første vendepunkt: Min tredje CD spiller, en Acoustic Research CD-04 fra 1987 var den første spilleren som spilte «musikk». Den hadde en 14-bit Dac (Tda 1541 ?)m/oversampling fra Philips, egenutviklet analog seksjon fra AR. Den hadde en slags «analog», litt varm lyd. Prisen jeg måtte betale var en avrundet og snill digitallyd uten særlig microdetaljer.
Det andre vendepunktet kom ca 1991 med en Harman/Kardon spiller som hadde denne 3,5 bit Multi Stage Noise Shaping (MASH converter) fra Matshushita. Denne hadde en mer lettflytende og «analog» høyfrekvens gjengivelse, som var selve poenget med 1-bit D/A. Men datidens multi-bit spillere som f eks Denon, hadde en mer autoritær bass gjengivelse. Så det var en klassisk trade-off.
Det tredje vendepunktet kom i år 2000 med en Sony CD-spiller som også spilte SACD. Denne henter klart med informasjon ut av de små sølvplatene enn jeg tidligere hadde hørt, vi snakker microdetaljer. I denne spilleren var det et langt mer avansert digitalboard enn tidligere spillere, med undertrykkelse av jitter. Og nettopp jitter i digital audio medfører en reduksjon i den faktiske oppløsningen, maskering av microdetaljer, ambience/rom, etc.
Kunnskapen man har i dag om bl a jitter, gjør at man kan lage mer vellydene spillere.