EDIT: var ikke meningen å snakke disse ned
"You could have fooled me."
Det er massevis av "aktive" høyttalere i dag som rett og slett har en tokanals forsterker i det ene kabinettet og bare en høyttalerkabel til den andre. Sikkert like mange som har én kanal i hvert kabinett, uten noe delefilter. Mange med "fulltoneelement" som ikke trenger det heller. Alle gir deg noen av fordelene. Spart plass, færre bokser, etc. Og når vi snakker om rimelige "aktive" høyttalere, tipper jeg at de fleste er bygget slik.
Jeg er enig i at i alle fall en forsterker i hver høyttaler er å foretrekke, men likevel.
Gode poenger dette, Dazed
Jeg tenker bare at skal en slik diskusjon være opplysende og interessant, må man også ha en eller annen formening om
hvorfor rimelige aktive høyttalere kan høres bra ut. Alle aktive høyttalere høres jo ikke bra ut, ikke på langt nær. Jeg vil foreslå at det er disse tingene som gjør at rimelige aktive høyttalere ofte bokser langt over sin vektklasse:
1. Aktive delefilter kan ha lydmessige fordeler, spesielt sammenliknet med passive delefilter i budsjettklassen man ofte finner i passive høyttalere i samme prisklasse - og særskilt hvis det er DSP-styrte høyttalere
2. En del aktive høyttalere fra proffmarkedet har et gjennomtenkt spredningsmønster, der spredningen er mer lik med frekvens enn man ofte finner i tradisjonelle passive høyttalere. Det oppnås enten "med vilje" gjennom waveguides eller coax-system, eller litt mer tilfeldig ved at man bruker en mindre mellomtone- og basselement (4- eller 5-tommer feks) som har en spredning som er mer lik diskanten. Det siste går jo seff utover bassen og maksimal-volum - man kan avhjelpes hvis man integrerer subwoofere.
3. Fordi aktive monitorer ofte er små, kommer det nærmere point source-idealet enn større høyttalere der elementene spres utover en større flate. Min personlige erfaring er at jeg ofte opplever klarere stereobilder fra mindre monitorer enn fra større høyttalere, og jeg tror ikke det er tilfeldig.
Men hva mister man med slike konstruksjoner? Om vi holder oss til mindre aktive høyttalere mister man åpenbart en del dynamikk og bass-slam, eller utstrekning i bassen. Min mening er at man i stor grad kan avhjelpe det ved bruk av subwoofere og høy deling, men der er andre uenige. Sånn prinsipielt er det heller ikke ideelt å integrere elektronikken i høyttaleren, både fordi den kan gå i stykker og er vanskeligere å fikse, og fordi elektronikken blir utsatt for varme og risting der inne. På den annen side blir det mye mer plug n play. Så det er pluss og minus.
Og så er det jo smak og behag. Jeg har funnet ut for min del at jeg liker godt å få med en del refleksjoner fra rommet, så jeg liker høyttalere med bred spredning. Er også mer opptatt av presise stereobilder enn av maksimal slam i bassen. Små aktive høyttalere med jevn spredning men uten waveguide av typen Eve SC205 feks, krysset høyt over til subwoofere, fungerer derfor ypperlig for meg. Har hjulpet en kompis av meg til å sette opp nøyaktig det oppsettet, og det spiller så bra at jeg ble veldig usikker på om jeg skal gidde å fortsette å lete etter dyrere konstruksjoner... Hvis man foretrekker mindre rombidrag, er det en god idé å gå for aktive høyttalere med en waveguide som reduserer spredningen - slik som JBL, Neumann, m.fl. Og hvis bass-slam er veldig viktig bør man jo gå for en aktiv høyttaler med større basselement, feks JBL eller Fluid sine modeller med åtte-tommer i bassen.