Tja, hvorfor er det bare alle andre som skal satse på skog og vi skal prioritere landbruk og kulturlandskap? Det er jo egentlig akkurat den samme problemstillingen i Amazonas, der folk blir krakilske om det foregår litt nybrottsarbeid hvor man lager plass til beitedyr.
Det korrupte kartellet Nortura vurderer å dumpe tonnevis med mat gratis til ideelle organisasjoner. I og for seg sympatisk nok men det viser nok en gang at de må fratas rollen som markedsregulator/markedsmanipulator siden de også er en stor kommersiell aktør. De vil heller ødelegge mat eller gi det bort gratis til "de fattige" enn å senke prisen til et nivå som markedet/folk er villig til å betale for produktene.
Denne sammensausingen av subsidiemisbruk, overproduksjon, tollmurer og maktmisbruk må det bli en slutt på.
Tja, hvorfor er det bare alle andre som skal satse på skog og vi skal prioritere landbruk og kulturlandskap? Det er jo egentlig akkurat den samme problemstillingen i Amazonas, der folk blir krakilske om det foregår litt nybrottsarbeid hvor man lager plass til beitedyr.
Debatten på NRK1 nå.
Overproduksjon av sau og annet kjøtt var temaet. Vi kaster sau, forer minken med den, eller sender kjøttet til u-land for en symbolsk pris. Og dette er kjøtt som skattebetalerne har gitt 150 kroner i subsidier til bøndene, pr kg.
Her er tematikken til Gjestemedlem.
Men hvorfor ikke i stedenfor subsidiere nydelig torsk fra barentshavet med 150,- pr kg?
Alle er jo enige i at fisk er bedre for helsa enn kjøtt.
Jeg var på en stor Eurospar butikk i dag. 1,1 kg svinekoteletter (7stk) i frys kostet 29,90. I fiskedisken derimot kostet en bitteliten firkantet eske (nok til 1 person) med 2 torske lions i frys kr 109,-.
What to say? Noe er helt feil her.
Det korrupte kartellet Nortura vurderer å dumpe tonnevis med mat gratis til ideelle organisasjoner. I og for seg sympatisk nok men det viser nok en gang at de må fratas rollen som markedsregulator/markedsmanipulator siden de også er en stor kommersiell aktør. De vil heller ødelegge mat eller gi det bort gratis til "de fattige" enn å senke prisen til et nivå som markedet/folk er villig til å betale for produktene.
Denne sammensausingen av subsidiemisbruk, overproduksjon, tollmurer og maktmisbruk må det bli en slutt på.
Hvis man skal følge den tankegangen helt ut, hva kommer lammekjøtt til å koste hvis bonden ikke får solgt sauene til Nortura? I tillegg, hvordan kan ett selskap være et kartell?
Jeg var på en stor Eurospar butikk i dag. 1,1 kg svinekoteletter (7stk) i frys kostet 29,90. I fiskedisken derimot kostet en bitteliten firkantet eske (nok til 1 person) med 2 torske lions i frys kr 109,-.
What to say? Noe er helt feil her.
Jeg var på Eurospar, og den torskeloins jeg så på i frysedisken var av en kvalitet som jeg godt kunne spist.
Dette sagt av en som vinterstid bestiller blodfersk renskåret torskefilet fra yttersia av Senja som jeg vacumerer og fryser. Bedre kan du ikke få det. Og da betale ca 80 kr kiloen er et kupp.
Mulig jeg bommer grovt på prisen generelt, at det var noe "kampanje" greier - men det er fine ryggstykker alt jeg har kjøpt i de 4-pakningene.
"Fiskeriet" var vel den jeg hadde sist.
Har ikke greie på de prisene. Jeg pleier å kjøpe hel fisk og skjære ut loinene selv, bena går i kraftgryte og resten i kaker, fiskegrateng eller noe i den duren. Tror det er passe god økonomi i det, selvom jeg sikkert kunne ha spart noen kroner på å kjøpe det billigste i frysedisken.
Lønner seg sjelden å kjøpe mat i reservedeler, men delemarkedet er ganske lukrativt priset for "ukurante" stykningsdeler av kjøtt. Dvs stort sett alt annet enn biffer.
Nok et eksempel på den håpløst forfeilede norske landbrukspolitikken. Nortura hevder at de kjøpe alt som kan leveres og er en trygghet for bonden.... my ass. Folk får betalt så lite som 2 kroner for en hel sau, så dette er ren svindel.
Her er en som har fått nok av dette kommunistiske tøvet og starter i stedet et privat foretak. Jeg ønsker ham lykke til.
---
Trond fikk under to kroner for en hel sau: – Vi må flire av betalingen
Nå har bonden i Ytre Arna fått nok og starter eget selskap.
Forrige uke sendte Trond Kvamme syv av sauene sine til slakteren.
For to av sauene fikk han så lite som 0,05 kroner pr. kilo.
Den mest lønnsomme sauen ga ham 9,53 kroner pr. kilo.
– Dette er ikke lystig. Det påvirker jo så klart motivasjonen, sier Kvamme.
BT møter ham på Kvamme Gard i Ytre Arna dagen etter at sauene ble slaktet. Totalt fikk bonden 620,98 kroner for 253,10 kilo kjøtt.
Skuffelsen ble så stor at han delte hele oppgjøret på Facebook.
«Vi har enda ikke bestemt oss for hva vi skal bruke pengene til», skrev Trond Kvamme i innlegget.
– Kostet med fôr
– Sauene har produsert lam for oss, så sånn sett har de gjort jobben sin. Men det har kostet å fôre dem. Det du får igjen etter at dyrene er slaktet, er ikke i nærheten av den totale produksjonskostnaden, sier Kvamme.
I år forsøkte Kvamme å utsette slaktingen lengst mulig i håp at dette ville gi større utbytte. Det førte derimot til at han fikk pristrekk på grunn av for mye fett på fårene.
– Aldri vært lavere
Forrige uke avslørte NRK at 600.000 kilo av høstens saueslakt ligger an til å bli matsvinn.
På fryselagrene rundt om i landet hoper det seg opp med slaktet sau. Forbrukerne vil ikke ha sauekjøtt, mener butikkene.
Kvamme er 12.-generasjons eier av gården i Ytre Arna. For Kvamme var ikke avsløringene noen nyhet.
Da faren hans drev gården, var prisnivået et helt annet.
– Pappa sier at han kunne få omtrent like mye for lammene som for sauene. Rundt 60 kroner kiloen. Nå er vi på 35 kroner kiloen for lammet, og to–tre kroner for sauene, sier Kvamme.
Han opplever nå å få rekordlite for sauene sine.
– Prisene har aldri vært lavere, sier han.
Han tror tidsklemmen er en av årsakene til at lammekjøttet er blitt mer populært enn sauekjøttet.
– Det tar tre kvarter å koke fårikål med lam, og tre timer med sau. Men for 20 år siden ville man fått store øyne om man brukte lam i fårikål. Lammene har egentlig ingen ting der å gjøre, sier han.
Selv spiser han sauekjøtt, og mener dette er minst like godt som lammekjøtt.
– Fått et rykte
Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og sauebonde Ola Flaten bekrefter at overproduksjon har ført til svært lave priser for sauekjøttet.
Han sier også at sauen har fått et ufortjent rykte på seg.
– Kjøttet har fått et rykte på seg for ikke å være godt, men det er feil, sier Flate.
Han viser til at folk har vansker med å skille mellom smaken av sau og lam i blindtester.
– Mytedannelse, og at det er vanskelig å få tak i sauekjøtt i butikken, er del av årsaken, sier Flaten.
Saueprodukter i dagens butikker er som regel bearbeidet kjøtt, som for eksempel Gilde Vossakorv og Sodd.
Starter egen bedrift
Kvamme mener likevel at det ikke er grunn til å grave seg ned. De lave tallene har gitt ham en forretningsidé.
Sammen med Robert Vørøs og Torgeir Lavik ved nabogårdene Lavik gard og Løvaas gården, skal de nå ta kontroll over matkjeden selv. Forretningsideen er basert på en såkalt sirkulær økonomi.
– Det er store kostnader med å drive og holde i gang en gård. Med de prisene vi får fra sau, så er det ikke bærekraftig å holde på slik som nå. Det å ta hånd om hele verdikjeden gjør at vi klarer å tjene penger, sier Lavik.
Under varemerket Varegga – Mat fra Bergen skal selskapet selge kjøttprodukter til både privatpersoner og næringslivet. Bøndene vil stå for gårdsdrift, slakting og utsalg selv.
De mener flere og flere bergensere ønsker å kjøpe mat fra nærmiljøet.
Kvamme trekker frem den økende populariteten til Reko-ringen som et eksempel.
– Vi gjør ikke dette bare for å tjene penger. Vi ønsker å skape en arbeidsplass og gjøre gårdsdriften mer attraktiv for generasjonene fremover, sier Vørøs.
Prosjektet er støttet av både Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Nå gjennomfører bøndene en studie av markedet.
– Ureist
Målet er å gi kundene en helhetlig matopplevelse. Med kort avstand til byen, er en del av planen å ha utsalgssted på Kvamme gård.
– Det vil for eksempel gi familier muligheten til å la barna oppleve gårdsdrift. Det blir ureist mat, sier Lavik.
I tillegg er planen å selge produktene hos Reko-ringen, nettbutikk, Bondens Marked og på matfestivaler.
– Når vi snakker om prisene vi får for å selge kjøttet til produsenten, må vi flire litt. Dette gir oss derimot fremtidstro, sier Kvamme.
Det er vel ikke Norturas feil at folk ikke vil ha sau men lam. Nå er det jo engang slik at lam blir til sau etter en tid, og man må ha sau for å produsere lam. Hmmm...vanskelig dette. Dette vet også de som flyr til avisen og sutrer over lave priser. De må få inn i skallen at folk flest vil ikke ha sau.
Hva mener du konkret at Nortura kan gjøre med 600 tonn sau, folk vil jo ikke kjøpe det.
Det er vel ikke Norturas feil at folk ikke vil ha sau men lam. Nå er det jo engang slik at lam blir til sau etter en tid, og man må ha sau for å produsere lam. Hmmm...vanskelig dette. Dette vet også de som flyr til avisen og sutrer over lave priser. De må få inn i skallen at folk flest vil ikke ha sau.
Hva mener du konkret at Nortura kan gjøre med 600 tonn sau, folk vil jo ikke kjøpe det.
Jeg mener man skal la være å levere til dem med mindre det er prekært å bli kvitt noe, og heller satse på andre salgskanaler og økonomiske modeller. Nortura burde vært delt opp i mange mange mindre og innbyrdes konkurrerende slakterier og grossister.
Det har vel også lenge være mangelvare på får i butikkene av noe skal, men unntak av "fårikålkjøtt" og lammelår, og av og til filet om man går i en riktig fjong butikk. Selv kjøttdeig har vært vanskelig å oppdrive. Vi trenger nye aktører med nye produkter som folk vil han. Sau er en fin råvare det om det brukes riktig og hvis man lager riktige produkter av det.
Når det kommer til Nortura i den situasjonen de er i i dag så kan de jo vurdere å senke prisen ut til kundene i stedet for å destruere maten... men de vil de jo ikke .. for de må jo holde prisen kunstig oppe må vite. Det blir slik i et dysfunkjsonelt marked der man samtidig skal være en kommersiell aktør og merkedsregulator. Dette er bukken og havresekken og ødelegger markedet og fører til både for høye priser til forbrukerne, og for lave prisen til bonden.
Så min oppfordring til folk er å handle mye mer direkte fra produsent, enten fra gårdsutsalg, bondens marked, uformelle kanaler eller småbutikker... i alle fall så lenge de ikke går helt agurk den andre veien og tar stygg overpris for varene.
La være å levere er nok en god ide, da er problemet løst. Kanskje man får levert den uproduktive søya om to år? Tre år? Gammel sau er jo en delikatesse.
Fårikålkjøtt av sau finnes ikke i butikkene lenger, folk flest vil ikke ha det. Det du finner er av lam.
La være å levere er nok en god ide, da er problemet løst. Kanskje man får levert den uproduktive søya om to år? Tre år? Gammel sau er jo en delikatesse.
Fårikålkjøtt av sau finnes ikke i butikkene lenger, folk flest vil ikke ha det. Det du finner er av lam.
La være å levere er nok en god ide, da er problemet løst. Kanskje man får levert den uproduktive søya om to år? Tre år? Gammel sau er jo en delikatesse.
Fårikålkjøtt av sau finnes ikke i butikkene lenger, folk flest vil ikke ha det. Det du finner er av lam.
Pr. definisjon kan det det. Tamsau (Ovis aries) kalles også sau (av norrønt sauðr) og får (av norrønt fær).
Ingen vet vel med sikkerhet om den opprinnelige fårikålen var av ung eller gammelt får.
Dog:
Historie
Fårikål er kåret til Norges nasjonalrett i 1972 og 2014 og spises typisk om høsten, sammen med poteter. Fårikål av Synøve Dreyer /Matprat. Gjengitt med tillatelse
Opprinnelsen til fårikål er usikker, men det kan tyde på at retten kommer fra Danmark. Ordet får er aldri brukt i norske dialekter, og kommer fra det danske språk. Dette ble påpekt både av Ivar Aasen og Arne Garborg, og Garborg valgte i stedet ordet «lam-i-kål». «Nedlagt Gaas i Hvidkaal» er en dansk rett som nevnes i en gammel kokebok fra 1800-tallet, der det også står at gås kan byttes ut med sauekjøtt. Varianter av fårikål finnes over hele verden, der kål kan være byttet ut eller komme i tillegg til andre grønnsaker. Slike varianter av retten brukes også i Norge.
La være å levere er nok en god ide, da er problemet løst. Kanskje man får levert den uproduktive søya om to år? Tre år? Gammel sau er jo en delikatesse.
Fårikålkjøtt av sau finnes ikke i butikkene lenger, folk flest vil ikke ha det. Det du finner er av lam.
Pr. definisjon kan det det. Tamsau (Ovis aries) kalles også sau (av norrønt sauðr) og får (av norrønt fær).
Ingen vet vel med sikkerhet om den opprinnelige fårikålen var av ung eller gammelt får.
Dog:
Historie
Fårikål er kåret til Norges nasjonalrett i 1972 og 2014 og spises typisk om høsten, sammen med poteter. Fårikål av Synøve Dreyer /Matprat. Gjengitt med tillatelse
Opprinnelsen til fårikål er usikker, men det kan tyde på at retten kommer fra Danmark. Ordet får er aldri brukt i norske dialekter, og kommer fra det danske språk. Dette ble påpekt både av Ivar Aasen og Arne Garborg, og Garborg valgte i stedet ordet «lam-i-kål». «Nedlagt Gaas i Hvidkaal» er en dansk rett som nevnes i en gammel kokebok fra 1800-tallet, der det også står at gås kan byttes ut med sauekjøtt. Varianter av fårikål finnes over hele verden, der kål kan være byttet ut eller komme i tillegg til andre grønnsaker. Slike varianter av retten brukes også i Norge.
Poenget er at man ikke er heldig å ha et system der man subsidierer produksjon av mat som må destrueres eller sendes til "sultne barn i Afrika". Det er klart som noen påpeker at man åpenbart må ha noen eldre dyr for å produsere lam, men brukes ikke dyrene til mat så bør man kutte ned på produksjonen. Dette ville regulert seg selv i et friere marked, der det ble produsert etter etterspørsel.
Jeg er også overbevist om at det går at å bruke mye mer sau enn i dag. F.eks. som kebab, langtidssteike skuldre, kraft, kjøttdeig og farseprodukter (gjerne blandet med noe annet. Jeg bruker ikke så mye ren kjøttdeig av får, men liker å blande den med f.eks. kylling eller svin (kalv ville også vært utmerket, men det er enda mer sjeldent i Norge som deig enn får).
Jeg har ikke noe problem med å bruke kjøtt som krever litt tid, enten det er sau eller stykker som høyrygg og bibringe fra storfe, skanker eller knoker, kjaker eller til og med kipe "biffstykker" som rundbiff til rullader og gryter.
Jeg vil jo egentlig at det skal produseres mer sau og geit og jeg er litt oppgitt over hvorfor det ikke er mer tilhjengelig.
Det hadde jeg gladelig gjort om jeg fikk muligheten også. Hvordan gikk du frem? Det eneste problemet jeg ser med dette er at de bergene med får vis ser i pressen er frosset hele, og tiner man dem må man jo bruke hele dyret på en gang og det vil jeg ikke... ikke har jeg båndsag heller (det er engentlig en skrekkfilmversjon av kjøttskjæring, selv motorsag har jeg ikke lenger... men kanskje de har en billig vinkelsliper på Biltema ...
Noe større enn et lår tiner jeg ikke, og selv det er å strekke det for langt.
Tinet forresten et lår nå, skal salte det noen dager og så vakuumere det i en spesiell membranpose og så henge det i en kjeller et halvt års tid. Vanskeligere er det ikke å lage fenalår (som ikke er billig i butikken, og ofte for salt og for tørr). Kan brukes til all spekemat, bacon, pancetta, coppa, guanciale, etc. man får sogar nå spesielposer til spekepølser).
..
Men tilbake til spørsmålet som kanskje er stilt på litt feil måte. Det handler ikke om hva Nortura skal gi for et produkt, men at mange bønder har gjort seg avhengig av subsidier og Nortura i stedet for å være selvstendig næringsdrivende og bruke uavhengige salgskanaler i stedet for å binde seg til masten i et system som mest minner om noe fra Sovjetunionens glansdager.
Den setningen burde de fleste grønne ramme inn og henge over sengen!
Men kyr og sau er ikke egentlig problemet, men et system som produserer så mye som er til ingen nytte i virkeligheten har noen alvorlige mangler. For de som har levd en stund, .. husker dere EU's smørberg? Det er litt beslektet med vårt fåreberg, og litt beslektet med de rødes blinde tro på planøkonomien, subsidier og klientifiserigen.
Tilbud og etterspørsel vil korrigere seg selv.
...
Tiltak som har effekt på utslippene handler egentlig bare om to ting.
1. Gjør kraftproduksjonen utslippsfri med fornybar og kjernekraft.
2. Få alt over på elektrisk.
..
Alt annet er fjas, tull og digresjoner.
...
En oppfordring til alle de grønne: Hvilken annen løsning har dere å tilby, helt grunnleggende .. , enn å skifte alt (ALT) fra forbrenning til elektrisitet, og ta til vårt hjerte alt som produserer uten, inkludert tabu-emner som utslippsfri kjernekraft? Før de har ankommet hit er de bare å anse som forvirrede og spesielt nevrotiske tilfeller, enten med søte drømmer eller mareritt alt etter som om håp og optimisme eller om de livstrette og kyniske dommedagsprofetene taler høyest i deres ører.
Det handler om at man heller vil kaste mat enn å selge det til en pris som folk er villig til å betale. For de gir jo egentlig en blank faen i om det blir solgt eller ikke ... subsidiene kommer okke som, så om det blir til mat eller søppel er Norura ravende likegyldig!
Ikke som jeg vet om men alle de som leverer til dem får så mye subsidier at de i praksis driter tynt i om de får 2kr kg for dyrene/maten og og det havner på søppeldyngen til ingen nytte. Av og til ser vi en og annen med litt samvittighet som vil bryte ut i fra dette systematiske kafkalandbruket og heller prøve å starte privat næringsvirksomhet der de og det de produserer blir verdsatt og ikke bare blir slengt noen kroner til fra staten for at de skal drite i hva som skjer med. Noen med litt selvfølelese, yrketsstolthet og fremtidstro som ikke er fortapt i subsidiestalinismens fortelling.
Det er ganske likt skofabrikker i Romania i sosialisttiden der kanskje 5000 var ansatt og bare 1/5 av dem gjorde noe nyttig annet enn å produsere tall til statistikken, eller sove bak noen tomkasser.
Nortura er oppsynsmannen i det forfeilede systemet.
--
Det er en grunn til at jeg foretrekker å handle fra gårdsbedrifter, rekoringen og fiskere med facebookgrupoper. Jeg må innrømme at jeg handler det daglige i en eller annen kolonialforetning men jeg ønsker en utvikling der mer handel flyttes ut til medmenneskelig handel om bort fra "storkapitalen".. det er min måte å være "kommunist" på og jeg vet jeg har mer til felles med folk jeg kanskje er uenige med i andre ting enn de vil fokusere på.
Men tenk nå litt da.. Nortura gir bøndene 2-10 kr kg, helt uformelt så får du det for 20-40, i en FB-grupper 50-60, i butikken 69-129, og på Bondens Marked 350-490.
Leverandørene og produsentene må finne en middelvei. Ikke la det bli gitt bort og ikke stol på hipsterne (volumet kan per definisjon aldri bli lønnsomt).
Men det er jo ikke så enkelt som du vil ha det, også bøndene profiterer på at nortura går så bra som mulig. Tror ikke dette er ønskesituasjon for noen involverte parter.
Men det er jo ikke så enkelt som du vil ha det, også bøndene profiterer på at nortura går så bra som mulig. Tror ikke dette er ønskesituasjon for noen involverte parter.
Til alle dere andre: Deffe driver som vanlig en femisvenskekommunistifisering av denne tråden, som alle andre tråder. Søk informasjon andre steder. Stort sett bare sprøyt alt sammen basert på fiendebilder klekket ut i sitt eget hode.
Du er en "nyttig idiot", men for sportens skyld så bør folk tenke litt over hvorfor:
Feminismen har flyttet seg fra å bli noe viktig på 70-tallet til å bli ynkelig identitetspolitikk og dydsposering for kastrerte menn og hysteriske fjols i dag.
Kommunismen har vist sitt sanne ansikt de siste hundre år i Sovjetunionen, Kina, Kambodsja, Cuba og bak jernteppet i Europa.
Sverige er en krigssone nå, spesielt i sør. Bomber, granater og dødsfall er dagligdagse hendelser som knapt er en notis verdig i den lydige svenske pressen.
...
Det er en liten håndfull høylytte gråtekoner her inne som ønsker seg dette i vårt land også... forstå det dem som vil ...
En god andel av kjøttberget kommer av at det er alfor billig å kjøpe kjøtt i utlandet og frakte det verden rundt.
I 2018 importerte vi kjøtt for en milliard... Den summen er ikke iberegnet «Kjøttprodukter».
Jeg er akkurat like glad i å handle billig som alle andre, men problemet er hva som skjer hvis vi en vakker tirsdag ikke får kjøpt matvarer fra utlandet, transportert dette hit, eller sogar ikke får tak i soya?
Poenget er at man ikke er heldig å ha et system der man subsidierer produksjon av mat som må destrueres eller sendes til "sultne barn i Afrika". Det er klart som noen påpeker at man åpenbart må ha noen eldre dyr for å produsere lam, men brukes ikke dyrene til mat så bør man kutte ned på produksjonen. Dette ville regulert seg selv i et friere marked, der det ble produsert etter etterspørsel.
Jeg er også overbevist om at det går at å bruke mye mer sau enn i dag. F.eks. som kebab, langtidssteike skuldre, kraft, kjøttdeig og farseprodukter (gjerne blandet med noe annet. Jeg bruker ikke så mye ren kjøttdeig av får, men liker å blande den med f.eks. kylling eller svin (kalv ville også vært utmerket, men det er enda mer sjeldent i Norge som deig enn får).
Jeg har ikke noe problem med å bruke kjøtt som krever litt tid, enten det er sau eller stykker som høyrygg og bibringe fra storfe, skanker eller knoker, kjaker eller til og med kipe "biffstykker" som rundbiff til rullader og gryter.
Jeg vil jo egentlig at det skal produseres mer sau og geit og jeg er litt oppgitt over hvorfor det ikke er mer tilhjengelig.
Det hadde jeg gladelig gjort om jeg fikk muligheten også. Hvordan gikk du frem? Det eneste problemet jeg ser med dette er at de bergene med får vis ser i pressen er frosset hele, og tiner man dem må man jo bruke hele dyret på en gang og det vil jeg ikke... ikke har jeg båndsag heller (det er engentlig en skrekkfilmversjon av kjøttskjæring, selv motorsag har jeg ikke lenger... men kanskje de har en billig vinkelsliper på Biltema ...
Noe større enn et lår tiner jeg ikke, og selv det er å strekke det for langt.
Tinet forresten et lår nå, skal salte det noen dager og så vakuumere det i en spesiell membranpose og så henge det i en kjeller et halvt års tid. Vanskeligere er det ikke å lage fenalår (som ikke er billig i butikken, og ofte for salt og for tørr). Kan brukes til all spekemat, bacon, pancetta, coppa, guanciale, etc. man får sogar nå spesielposer til spekepølser).
..
Men tilbake til spørsmålet som kanskje er stilt på litt feil måte. Det handler ikke om hva Nortura skal gi for et produkt, men at mange bønder har gjort seg avhengig av subsidier og Nortura i stedet for å være selvstendig næringsdrivende og bruke uavhengige salgskanaler i stedet for å binde seg til masten i et system som mest minner om noe fra Sovjetunionens glansdager.
kjøper ferskt lam og kompisen er jeger og har slaktebenk i garagen til elgpartering. ringte nortura slakteriet og hørte om det var mulig å kjøpe billig kjøtt. det var bare å kjøpe. 2 frosne sauer og 4 ferske lam hentes den 20/11
kjøper ferskt lam og kompisen er jeger og har slaktebenk i garagen til elgpartering. ringte nortura slakteriet og hørte om det var mulig å kjøpe billig kjøtt. det var bare å kjøpe. 2 frosne sauer og 4 ferske lam hentes den 20/11
Å jakte på sauer er som å kritisere sosialister, så vi snakker ikke om det ... (det er jo som å stjele sukkertøy fra barn) men hvor og hvordan ringer man Nortura da?
Bare sentralbordet og "Hei.. jeg vil kjøpe en frossen sau eller to, vennligst sett meg over til ... noen?"..
I utgangspunktet kan ikke vanlige folk handle hos Nortura, med mindre de har gjort unntak for å kvitte seg med sauer. Jeg ville ringt din lokale medlemsbutikk i Bergen.
