En bra artikkel
Klimaproblemets 20 syndebukker
KOMMENTAR: Hvem er det egentlig som forurenser? Er det de som produserer varen eller er det de som bruker den?
https://enerwe.no/gass-klima-kommentar/klimaproblemets-20-syndebukker/336778
Onsdag 9. oktober sendte Climate Accountability Institute (CAI) ut en pressemelding med en tabell som viste hvor mange milliarder tonn med klimagasser de 20 mest forurensende selskapene har sluppet ut.
20 største klimagassutslipp fra 1965-2017
Rangering Selskap Land Utslipp
1 Saudi Aramco Saudi Arabia 59,3
2 Chevron USA 43,3
3 Gazprom Russland 43,2
4 ExxonMobil USA 41,9
5 National Iranian Oil Co Iran 35,7
6 BP Storbritannia 34
7 Royal Dutch Shell Nederland 31,9
8 Coal India India 23,1
9 Pemex Mexico 22,6
10 Petróleos de Venezuela Venezuela 15,7
11 PetroChina Kina 15,6
12 Peabody Energy USA 15,4
13 ConocoPhillips USA 15,2
14 Abu Dhabi National Oil Co UAE 13,8
15 Kuwait Petroleum Corp Kuwait 13,5
16 Iraq National Oil Co Irak 12,6
17 Total SA Frankrike 12,4
18 Sonatrach Algerie 12,3
19 BHP Billiton Australia 9,8
20 Petrobras Brasil 8,7
Tabellen viser hvor mange milliarder tonn med klimagassutslipp de 20 største selskapene slipper ut hvis man også regner med kundenes utslipp.
Oversikten viser at disse 20 selskapene totalt sto for hele 480,2 milliarder tonn utslipp i perioden fra 1965 til 2017, og at det utgjør hele 35,5 prosent av verdens totale utslipp av klimagasser fra energi og sementproduksjon.
Det er en særdeles oppsiktsvekkende opplysning, og datagrunnlaget har naturlig nok fått mye oppmerksomhet både i norsk og internasjonal presse. Det skulle bare mangle.
Som en tall- og dataorientert pressemann må jeg si at jeg virkelig liker den pedagogiske tilnærmingen til et såpass komplisert emne som dette. Her kommer det tydelig frem hvor stort problemet er, og hvor avgjørende innsatsen til noen få store giganter er for at verden skal kunne lykkes med å nå klimamålene man har blitt enige om i Paris-avtalen.
Samtidig reagerer jeg på måten det fremstilles, og jeg er svært skeptisk til måten mange bruker dette tallgrunnlaget for å argumentere mot olje- og gassvirksomheten.
Det er som kjent tre måter å lyve på: løgn, forbannet løgn og statistikk. Dette er et godt eksempel på sistnevnte.
CAI skriver da også i sin pressemelding at disse tallene er utregninger som tar utgangspunkt i alle utslippene som kommer også fra kundenes bruk av selskapenes produkter. De har selv estimert at ca. 12 prosent av de oppgitte utslippstallene fra selskapenes egne aktiviteter, mens resten (88 prosent) kommer fra kundenes utslipp når de bruker kullet, oljen eller gassen som disse selskapene produserer.
- Syv åttendedeler av utslippene fra topp 20 CO2-utslipperne kommer fra bruken av produktene deres: bensin, jetbensin, naturgass og kull, mens én åttendedel kommer fra utvinning, rafinering og leveranse av ferdigstilt drivstoff, skriver Richard Heede i en kronikk i den britiske avisen the Guardian.
Det blir rett og slett for dumt å stå der med en harmdirrende pekefinger og anklage enkeltselskaper for det de slipper ut når hele 88 prosent av disse utslippene kommer fra andres forbruk
Anders Lie Brenna
Det blir rett og slett for dumt å stå der med en harmdirrende pekefinger og anklage enkeltselskaper for det de slipper ut når hele 88 prosent av disse utslippene kommer fra andres forbruk.
Disse kundene er for alle praktiske formål oss selv. Det er vi som kunder som kjører bensinbiler, flyr på ferier og bestiller varer som er laget med olje og som sendes med skip.
Det finnes bare et ord for å beskrive en slik tilnærming til klimaproblemet, og det er hyklersk:
«Hykler, person som hykler; ofte brukt om person som gir sterkt uttrykk for strenge moralregler, men selv handler umoralsk i det skjulte; en falsk og skinnhellig person.»
For det er vitterlig hyklersk når man på denne måten renvasker seg selv og sitt eget klimabelastende forbruk samtidig som man skyver ansvaret for alt sammen over på noen beleilige syndebukker.
Amerikanske massesøksmål
I kronikken på the Guardian gjør Heede det også klart hva datagrunnlaget de har samlet sammen brukes til.
- Det blir brukt av advokater i søksmål mot utvalgte selskaper for å beskytte eller gjenoppbygge hjem og infrastruktur som følge av økt havnivå, oversvømmelser og andre resultater av klimaforandringene, skriver Heede.
Vi snakker altså om et datagrunnlag som eksplisitt er utarbeidet for å støtte oppunder amerikanske massesøksmål. Dette er en tilnærming til problemløsning som både nordmenn og europeere har sett på med skrekk og gru, og det med god grunn.
Det finnes gode argumenter for at de som forurenser bør betale, men hvem er det egentlig som forurenser? Er det de som produserer varen eller er det de som bruker den?
Anders Lie Brenna
Det finnes gode argumenter for at de som forurenser bør betale, men hvem er det egentlig som forurenser? Er det de som produserer varen eller er det de som bruker den?
Heede og CAI mener tydeligvis at det er produsentene som er synderne. De kaller de utpekte energiselskapene for karbonindustrien, og sammenligner de med tobakksindustrien.
- Akkurat som tobakksindustrien før dem, vet karbonindustrien at produktet deres er farlig for menneskelig helse, global velferd og planetens økosystemer og artsmangfold, skriver CAI på sin hjemmeside.
FN's bærekraftsmål
7. Ren energi for alle
"Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle"
Tilgang til energi står i sentrum av så nær som alle utfordringer og muligheter vi møter i dag. Det kan dreie seg om jobber, sikkerhet, klimaendringer, matproduksjon eller muligheter for økt inntekt.
Energi er den største bidragsyteren til klimaendringer, gjennom utslipp av CO2 og andre klimagasser, Løsningen er fornybar energi som vannkraft, vindkraft og solkraft. Fornybar energi er bærekraftig.
Delmål
7.1) Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris.
7.2) Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk.
7.3) Innen 2030 doble energieffektivitetsraten på verdensbasis.
7.a) Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi, herunder fornybar energi, energieffektivisering og en avansert og renere teknologi for fossilt brensel, samt fremme investeringer i energiinfrastruktur og teknologi for ren energi.
7.b) Innen 2030 utbygge infrastruktur og oppgradere teknologi for å tilby moderne og bærekraftige energitjenester til alle innbyggere i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene, små utviklingsøystater og kystløse utviklingsland, i samsvar med landenes respektive støtteprogrammer.
Denne sammenligningen halter, og det er intellektuelt sett på nivå med hitling slik det beskrives på Wikipedia:
«Reductio ad Hitlerum» kan grupperes som feil i antagelse eller flertydighet og kan være et stråmannsargument, et villspor, et «slippery slope argument», et ad hominem-argument, et sirkelargument, kan spille på fordommer eller på terror og være en sterk eller svak analogi
FN's energimål
For mens tobakk er et farlig nytelsesprodukt som fører til lungekreft og dårlig helse, bidrar energi på alle måter til et bedre samfunn. Tilgang til energi løfter folk ut av fattigdom, og bidrar til bedre levestandarder.
Tobakk er ikke et av FNs bærekraftsmål. Det er energi, og i bærekraftsmål nummer 7 står det:
«Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle»
Ideelt sett bør energien komme fra fornybare energikilder, og det er da også målet. Utfordringen er at det fortsatt er krevende, at det vil ta tid og at det møter mye motstand.
Istedenfor å angripe energiselskapene for at de produserer energi fra fossile energikilder bør kritikken målrettes mot å styrke satsingen på de fornybare energikildene slik at de gradvis kan ta over for kull, olje og etterhvert også gass.
Det betyr økt utbygging av vindkraft - både til lands og til havs, økt tilrettelegging for mer vannkraft gjennom bedre skattebetingelser, større subsidier til solenergi og økt satsing på atomkraft.
Dette oppleves som kontroversielle tiltak for mange i både Norge og resten av verden, men det må til hvis klimamålene skal nås. Disse tiltakene må da også skaleres kraftig opp hvis energiselskapene skal strupes gjennom fordømmelse og søksmål, slik CAI legger opp til.
Fortjener saklig kritikk
Så må det sies at dette angrepet fra CAI på energiselskapene ikke er helt ubegrunnet. Det er flere av selskapene på denne listen som har svin på skogen. Det har blitt gjennomført kampanjer for å sverte klimaaktivister og undergrave klimaspørsmålet, og det er langt fra alle selskapene på denne listen som med troverdighet kan påstå at de tar klimaproblemet på alvor.
Nettopp fordi energi er en så etterspurt vare er det snakk om enorme pengebeløp for disse gigantiske energiselskapene, og det er god grunn til å stille spørsmål ved om de gjør det de burde gjøre for å kunne tilby verden en renere energi.
Det er åpenbart at klimagassutslippene fra fossile energikilder må reduseres, og det må nødvendigvis innebære kraftig reduserte leveranser av olje og gass, og ikke minst kull. Her har de store energigigantene en viktig rolle å spille, og de må pushes i riktig retning.
Det blir imidlertid helt feil og direkte useriøst å vaske sine egne hender og kritisere leverandørene for alle utslippene, for så å gå til massesøksmål mot de som leverer varer som hele verden etterspør.
Prinsippet om at forurenser betaler er et godt prinsipp, og det bør følges også her
Anders Lie Brenna
Prinsippet om at forurenser betaler er et godt prinsipp, og det bør følges også her.
Når kundene må betale avgifter på forbruk av fossile energikilder som fører til klimagassutslipp bidrar det til økt etterspørsel etter ren fornybar energi, samtidig som det reduserer etterspørselen etter fossil energi. Det er en bedre og mer klimavennlig strategi enn å henge ut energiprodusentene og true med amerikanske massesøksmål.
Her kan du lese flere kommentarer av ansvarlig redaktør Anders Lie Brenna
