Fenalår kan man forøvrig lage selv uten for store vansker. Jeg har et som ligger til salting nå og som snart skal henges opp. Det er egentlig ikke verre enn å salte det (evt med litt nitritt iblandet). Og så vakuumere det i en spesiell spekepose som slipper ut fuktighet. Og så henge det opp eller legge det på en rist en pass med litt luft og ikke for høy temperatur endel måneder til den når ønsket vektreduksjon. Høsten nå er en fin tid å gjøre dette på fordi tilgangen på lår er god, og avhengig av når man starter kan man ha det ferdig rundt påsketider eller i alle fall før sommeren. Med bruk av slike poser er det hele ganske idiotsikkert og man er ikke like avhengig av å ha ideelle forhold når det gjeller luftighet og temperatur som ellers.
Jeg er forøvrig helt enig med at det meste man får i butikken er alt for salt, og borderline uspiselig annet enn i små mengder. Det samme pleide å gjelde for norsk spekeskinke også, men her har kvaliteten økt betydelig de siste årene.
Spekeposene jeg snakket om er også vel anvendelige til tørrmodning av biff.
Eg har salta og hengt opp bukken min. Gjelda treåring på 36 kg, og frå kystbeite.
Det er endå enklare å speke tradisjonelt enn slik med spekeposar, men det krevjer at ein passar på. Pass på å gni inn alle snittflater med vanleg kokesalt, dropp nitrit. Dekk så lår og bogar med grovsalt. Gjer same prosess med ribbene. Etter at bogane har fått to (kanskje tre, dersom det er store dyr) døgn under saltet, snur du dei. Låra treng minst ein dag til. Ribbene kan ligge litt lengre, dei skal du vatne ut uansett, så her er det einaste viktige å hindre at dei slår seg eller får sopp.
Dekk alt med salt igjen, og lat det ligge minst eitt, kanskje inntil tre døgn(dersom det er veldig store dyr)
Så heng du opp kjøtet. I eit rom med litt lufting, og relativt tørt inneklima, med temperatur under ti grader. Etter kvart (to-tre dagar) kjem det ei hinne på kjøtet, og då er du berga. Kjøtet kan no hengast opp for speking, gjerne på eit kaldloft, (pass opp for fuglar og rovdyr om du heng det under takrafta. Det har eg ikkje gjort sidan bestefar miste eit lår og ein bog for femti år sidan)
Men her gjer eg no det kontroversielle: Eg skyller kjøtet i dusjen, før eg heng det på loftet. Då får eg vekk det ytre saltet. Vatn på slakt er elles ein uting, men eg får langt mindre salt sluttprodukt på denne måten.
Bogane er ferdige før påske, medan låra gjerne bør henge til gauken gjel (syttande mai er du iallfall trygg).
Eg brukar kjøtet fyrst og framst til pålegg, som spekeskinke. Kunsten er å skjere det tynt nok, og det er eit poeng å skjere på tvers av kjøtfibrane. Det gjer vi som regel her i landet, medan spanjolane og portugisarane skjer grisane sine på langs, men har då større lår å jobbe med. Dei brukar også spesielle skinkeknivar.
Elles nokre subjektive vurderingar:
-tre-fireårs gammal geitebukk smakar best, men må vere gjelda.
- dyr som går på kystbeite har langt betre fettsettingar enn innandsdyr
- Sau gjev større lår enn lam, og smakar minst like godt som spekemat, iallfall om du skjer bort feittet.
- Geitekje bør få leve minst eitt år før dei slaktast.
- Ei av døtrene mine likar spansk pata negra, bellota, betre enn norsk geitebukkspekekjøt. Eg er naturlegvis skuffa, men fann det likevel naturleg å nemne dette.