Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[noruego]

^Tror du fenalår er noe særnorsk? Land som har sau på menyen og dessuten ikke spiser svin har sine varianter av fenalår.

Nå har jeg vel bare vært i 20 land hvor majoriteten er muslimer, men har enda tilgode å få servert speket lam/ungsau, hvor er fenalår vanlig?

 

[Hardingfele]

^Tror du fenalår er noe særnorsk? Land som har sau på menyen og dessuten ikke spiser svin har sine varianter av fenalår.

Nå har jeg vel bare vært i 20 land hvor majoriteten er muslimer, men har enda tilgode å få servert speket lam/ungsau, hvor er fenalår vanlig?

Ikke uvanlig med salting og tørking - curing of leg of lamb. Man er avhengig av temperatur og fuktighet.

Det eksporteres fenalår til Frankrike. Har skjedd i noen år og har slått an.

Og amerikanerne har gjenoppdaget en "colonial tradition".
https://www.npr.org/sections/thesal...-a-colonial-tradition-revived?t=1574458850887

 

[cruiser]

Såvidt jeg vet er vi igang med litt eksport av fenalår og det jobbes med planer om å utvide anlegget på Tynset for å øke produksjonen.

Interessant. Til tross for å ha reist mye, så har jeg enda ikke kommet over noe land som har noen tilsvarende tradisjon med «fenalår» som vi har, og derfor spørsmålet om vi ikke her har oversett en mulighet.

Man har vel holdt på med det siden 2012. Slikt tar gjerne lang tid, man skal ha på plass opprinnelse og beskyttelses merking, bra med markedsføring og ikke minst avtaler med grossister, samt produksjonskapasitet. Innføring av "nye" produkter i nye markeder er ikke gjort i en håndvending. Selv om enkelte her i tråden tror det er så enkelt å BARE eksportere litt

 

[weld77]

Det skal også nevnes at å lage fenalår ikke er spesielt komplisert. Om man får til en eller annen story med frisk fjelluft og dyr som beiter ute i fin natur eller noe slikt så kan det kanskje bli noe nisjemarked av det, men husk på at det meste som selges av fenalår i vanlige butikker i Norge er borderline uspiselig - spesielt for noen som er vant til at spekemat ikke er saltet til døde. Det er ikke fordi de norske volumprodusentene ikke har brukt dyr som beiter et bestemt sted og er ekstra glade og blir kjælet med hver dag, men fordi produktet er altfor, altfor salt - noe det har til felles med nesten all norsk spekemat som selges i større kvanta. Småskalaprodusentene er flinkere her, men det skulle strengt tatt bare mangle.

 

[Gjestemedlem]

Fenalår kan man forøvrig lage selv uten for store vansker. Jeg har et som ligger til salting nå og som snart skal henges opp. Det er egentlig ikke verre enn å salte det (evt med litt nitritt iblandet). Og så vakuumere det i en spesiell spekepose som slipper ut fuktighet. Og så henge det opp eller legge det på en rist en pass med litt luft og ikke for høy temperatur endel måneder til den når ønsket vektreduksjon. Høsten nå er en fin tid å gjøre dette på fordi tilgangen på lår er god, og avhengig av når man starter kan man ha det ferdig rundt påsketider eller i alle fall før sommeren. Med bruk av slike poser er det hele ganske idiotsikkert og man er ikke like avhengig av å ha ideelle forhold når det gjeller luftighet og temperatur som ellers.

Jeg er forøvrig helt enig med at det meste man får i butikken er alt for salt, og borderline uspiselig annet enn i små mengder. Det samme pleide å gjelde for norsk spekeskinke også, men her har kvaliteten økt betydelig de siste årene.

Spekeposene jeg snakket om er også vel anvendelige til tørrmodning av biff.

 

[Hardingfele]

Det skal også nevnes at å lage fenalår ikke er spesielt komplisert. Om man får til en eller annen story med frisk fjelluft og dyr som beiter ute i fin natur eller noe slikt så kan det kanskje bli noe nisjemarked av det, men husk på at det meste som selges av fenalår i vanlige butikker i Norge er borderline uspiselig - spesielt for noen som er vant til at spekemat ikke er saltet til døde. Det er ikke fordi de norske volumprodusentene ikke har brukt dyr som beiter et bestemt sted og er ekstra glade og blir kjælet med hver dag, men fordi produktet er altfor, altfor salt - noe det har til felles med nesten all norsk spekemat som selges i større kvanta. Småskalaprodusentene er flinkere her, men det skulle strengt tatt bare mangle.

Sant, med noen forbehold.

Det meste av det som omsettes av konvensjonelt lammekjøtt er etterfôret med kraftfôr for å få opp slaktevekten, etter at dyrene kommer ned fra fjellet. Og i bransjen kalles det griselam: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/advarer-mot-_griselam_-1.12813275

Bønder NRK har snakket med forteller at de bruker kraftfôr for å få lammene opp til den slaktevekten som er ettertraktet og best betalt. En av dem som reagerer på utviklingen er sauebonde Kjell Jarle Bruheim.– Hvis vi skal være mer effektive, kan vi ikke bruke de tradisjonelle utmarksbeitene. Da må vi ta sauene ned og avle dem fram som vi gjør med grisen, i store haller.

En del bønder har helårsfjøs, slik at dyrene ikke går av seg vekten, slikt gir høy grisefaktor. Der er "innefôringsperioden" hele året. Og kanskje er det greit å vite om det?

Det er forskjell på struktur på kjøttet til sau som har gått ute hele året. Der har fettet lagt seg på utsiden for å sikre bedre isolasjon mot været og du får større kjøttflater når du skjærer i fenalåret. Så når man står i valget mellom et griselamlår fra NKS som ser stort ut og et mindre lår fra en norsk Villsau som har gått ute, har jeg etterhvert opplevd hva som smaker best.

Og det er forskjell på gjæringsgrunnlaget rundt omkring, alt etter hva som er av naturlige melkesyrebakterier i området, samt at det også er forskjell på hva som skjer med kjøttet i forhold til lokale temperatursvingninger, temperaturnivået generelt og ditto for fuktighet, samt for luftsirkulasjon der låret henger. Slikt "kontrollerer" Gilde i sine store bygg.

Det er derfor vi har lært oss ord som Serrano, Montenegro og Parma, for eksempel. Områder der kjøttet blir spesielt godt når det preserveres på denne måten. Vi ser tilsvarende i Norge, der enkelte områder får langt bedre fenalår enn andre. I noen år har jeg prøvesmakt fenalår fra mange steder/produsenter og mens salt definitivt er en faktor, er det altså en del annet som spiller en viktig rolle.

Og noruego har rett. Her er det muligheter for Norge.

 

[Audiophile-Arve]

Det skal også nevnes at å lage fenalår ikke er spesielt komplisert. Om man får til en eller annen story med frisk fjelluft og dyr som beiter ute i fin natur eller noe slikt så kan det kanskje bli noe nisjemarked av det, men husk på at det meste som selges av fenalår i vanlige butikker i Norge er borderline uspiselig - spesielt for noen som er vant til at spekemat ikke er saltet til døde. Det er ikke fordi de norske volumprodusentene ikke har brukt dyr som beiter et bestemt sted og er ekstra glade og blir kjælet med hver dag, men fordi produktet er altfor, altfor salt - noe det har til felles med nesten all norsk spekemat som selges i større kvanta. Småskalaprodusentene er flinkere her, men det skulle strengt tatt bare mangle.

For tjue år sidan budde eg i Spania, og hadde i laupet av dette årslange opphaldet hadde eg opparbeidd meg stor sans for spanske spekeskinker. Så eg ville ha med meg ei ekstra god ei, og gjekk til ein relativt vanleg supermarknad, som hadde eit par-tre "juletre" med skinker hengande, ymse merke og prisklassar. Eg spurte ein diskenspringar på min svært dårlege spansk om kva han tilrådde. Diskenspringaren styrta straks avgarde til den lokale skinkesjefen, ein kar i rein, kvit frakk, som tydelegvis var sjef på kjøtavelinga. Han helste og sette i gong salsframstøytet. Eg forstod lite, bortsett frå "Pata negra", "Bellota" og "reserva". Eg forstod at desse omgrepa var med på kvaliteten, og plukka ut eit lår i relativt dyr prisklasse (norskepris?). Sjefen tok så fram ei beinnål (eller var det ein plastpinne?) som han stakk inntil beinet, og lot meg lukte. Eg forstod ingenting, bortsett frå at det var ein kvalitetssjekk. Ting var tydelegvis i orden. Så henta sjefen diskenspringaren og gav han ordre om å pakke skinka skikkeleg - estrangeroen skulle ha ho med heilt til Norvega. Drengen sette så i gong. Fyrst vart ei elastisk bomullsstrømpe trekt over heile skinka. Så kom ein plastnetting, litt meir grovmaska enn ein slik du får appelsiner i. Til sist kom han med ein koffert i papp, spesialdesigna for skinketransport (assymetrisk plassering av berehandtaket, som på ei gitarkasse). Eg vart geleida bort til kassa, betalte (i dyre dommar, men fornøgd) og vart bukka ut av butikken.
Dette var den beste skinka eg har smakt.
Og pappkofferten har eg endå.

 

[Audiophile-Arve]

Fenalår kan man forøvrig lage selv uten for store vansker. Jeg har et som ligger til salting nå og som snart skal henges opp. Det er egentlig ikke verre enn å salte det (evt med litt nitritt iblandet). Og så vakuumere det i en spesiell spekepose som slipper ut fuktighet. Og så henge det opp eller legge det på en rist en pass med litt luft og ikke for høy temperatur endel måneder til den når ønsket vektreduksjon. Høsten nå er en fin tid å gjøre dette på fordi tilgangen på lår er god, og avhengig av når man starter kan man ha det ferdig rundt påsketider eller i alle fall før sommeren. Med bruk av slike poser er det hele ganske idiotsikkert og man er ikke like avhengig av å ha ideelle forhold når det gjeller luftighet og temperatur som ellers.

Jeg er forøvrig helt enig med at det meste man får i butikken er alt for salt, og borderline uspiselig annet enn i små mengder. Det samme pleide å gjelde for norsk spekeskinke også, men her har kvaliteten økt betydelig de siste årene.

Spekeposene jeg snakket om er også vel anvendelige til tørrmodning av biff.

Eg har salta og hengt opp bukken min. Gjelda treåring på 36 kg, og frå kystbeite.
Det er endå enklare å speke tradisjonelt enn slik med spekeposar, men det krevjer at ein passar på. Pass på å gni inn alle snittflater med vanleg kokesalt, dropp nitrit. Dekk så lår og bogar med grovsalt. Gjer same prosess med ribbene. Etter at bogane har fått to (kanskje tre, dersom det er store dyr) døgn under saltet, snur du dei. Låra treng minst ein dag til. Ribbene kan ligge litt lengre, dei skal du vatne ut uansett, så her er det einaste viktige å hindre at dei slår seg eller får sopp.
Dekk alt med salt igjen, og lat det ligge minst eitt, kanskje inntil tre døgn(dersom det er veldig store dyr)
Så heng du opp kjøtet. I eit rom med litt lufting, og relativt tørt inneklima, med temperatur under ti grader. Etter kvart (to-tre dagar) kjem det ei hinne på kjøtet, og då er du berga. Kjøtet kan no hengast opp for speking, gjerne på eit kaldloft, (pass opp for fuglar og rovdyr om du heng det under takrafta. Det har eg ikkje gjort sidan bestefar miste eit lår og ein bog for femti år sidan)
Men her gjer eg no det kontroversielle: Eg skyller kjøtet i dusjen, før eg heng det på loftet. Då får eg vekk det ytre saltet. Vatn på slakt er elles ein uting, men eg får langt mindre salt sluttprodukt på denne måten.

Bogane er ferdige før påske, medan låra gjerne bør henge til gauken gjel (syttande mai er du iallfall trygg).

Eg brukar kjøtet fyrst og framst til pålegg, som spekeskinke. Kunsten er å skjere det tynt nok, og det er eit poeng å skjere på tvers av kjøtfibrane. Det gjer vi som regel her i landet, medan spanjolane og portugisarane skjer grisane sine på langs, men har då større lår å jobbe med. Dei brukar også spesielle skinkeknivar.

Elles nokre subjektive vurderingar:
-tre-fireårs gammal geitebukk smakar best, men må vere gjelda.
- dyr som går på kystbeite har langt betre fettsettingar enn innandsdyr
- Sau gjev større lår enn lam, og smakar minst like godt som spekemat, iallfall om du skjer bort feittet.
- Geitekje bør få leve minst eitt år før dei slaktast.
- Ei av døtrene mine likar spansk pata negra, bellota, betre enn norsk geitebukkspekekjøt. Eg er naturlegvis skuffa, men fann det likevel naturleg å nemne dette.

 

[Gjestemedlem]

Nå vet jeg ikke hvilke utslag det gir på får men det beste oksekjøttet kommer ikke fra dyr som utelukkende har gått på gressbeite, men på dyr som har fått næringsrik mat som korn i tillegg. Tenk Wagyu, og den marmoreringen i kjøttet det er på slike. Måten de fores på er avgjørende her. Som HF var inne på over vil det bli en annen fettstruktur på utebeitende dyr på mager kost. Men skal man ha marmorering på kjøttet og ikke bare en fettrand så må det kraftkost til. Det samme gjelder jo for svin. De heldiggrisene som lever på eikenøtter og slik, som jo er svært energitett kost, er jo et annet eksempel.

Utebeite på gress og eng gir mye smak, men for å få god marmorering må det mer til. Så en blanding her vil jeg nok tro er det beste i mange tilfeller.

 

[Hardingfele]

Jeg gikk en stund og gledet meg til å "ta" et stort lår som jeg hadde lagt til side til en spesiell anledning. Det var mykt i kjøttet når jeg trykket på det, selv om det var fra høsten 2018. Det gikk med på et firmajulebord nylig. Om det var blitt tatt med til Biofach eller en matmesse i Frankrike, som smaksprøve, ville jeg fått med mange bestillinger hjem. Smakfullt, herlig duft, flott farge, med utapå-fett som er karakteristisk for villsauene som går nede i Agder. Skinkekniven sank gjennom.
Mengden salt har mye å si for hvor "hardt" låret blir -- i tillegg til om det tørker ut, selvsagt.

Dessverre er prisstrukturen i Norge slik at bøndene som satser på arbeids- og ressurkrevende drift kommer vanskelig ut. Agder kystbeitelag startet med mange medlemmer, etterhvert ga de fleste seg og de få som er igjen er bekymret. Prisgapet fra bunkerslårene til Gilde til hva de leverer er stort, de har ikke markedsføringsmuskler og de er avhengige av word-of-mouth. Situasjonen er tilsvarende for han som driver med svinekjøtt fra Stølsvidda. Driften går akkurat i hop (dvs, han måtte gjennomføre en "teknisk konkurs" i år).

Agder kystbeitelag hadde en ordning med et lokalt hotell som tok mange fenalår fra dem. Dette hotellet sliter også økonomisk og dermed forsvant brått en storkunde. Nå er vi deres største kunde og vi håper de overlever.

Det er potensial for produksjon av ypperlige landbruksvarer fra Norge, men da må man tenke helt om i politikken. Denne er nå fokusert på stordrift, konsentrasjon, automatisering og ensretting av produktene -- merverdi utløses om man tenker helt motsatt. Siden Norge ikke vil satse på betydelig eksport av landbruksprodukter (for å kunne opprettholde tollvernet) sitter vi i saksen. Innenlandsmarkedet er ikke tilstrekkelig kvalitetsbevisst på smak og tilblivelse og de som vil levere kvalitet er avhengige av faktorer som de ikke burde behøve slite med.

 

[Pink_Panther]

For mange år siden fikk jeg av min svigerfar en halv bakparten av en 200 kg. tung purke som hadde blitt nødslaktet på grunn av at hun brakk det ene bakbeinet. Hun hadde hatt ett kull med unger. Låret ble lagt i grovsalt ett døgn pr. kg. og deretter vannet litt før det ble hengt i spekepose. Det hang på låven til svigerfar, ett sted i Midt-Telemark, i noen måneder før det ble sendt til røyking. Herrejemini, for en skinke det ble.
Resten av slaktet sto i stil til skinken, kotelettene var fantastisk marmorert og de andre kjøttsykkene var veldig saftige.
En smule bedre enn de anorektiske dyrene som kostholdekspertene lovpriser.

 

[Audiophile-Arve]

Må ha vore ein fantastisk låve når det gjekk bra med berre eitt døgn i salt, og ei såpass diger skinke.

Åja, pr kg. Det såg eg no.

Men ein annan sak: har nokon erfaring med smaken av dyr som har fått styve til for om hausten? I gamle dagar var det mange som sikra ekstra fortilskot ved å lauve ymse tre, og bruke dette til for. Det må no hatt noko å seie for smaken?

 

[Hardingfele]

Anbefales.

 

[Dr Dong]

håper den er tilgjengelig i nærmiljøet mitt.

 

[Stein 99]

Alle fenalår er gode, om man lager de selv eller kjøper de ferdig.Jeg liker salt-smaken også veldig godt, Må ha litt brus dagen derpå.
Men ofte er det slik at det som er godt bør man ikke spise, salt, fett, sjokolade/sukker,,marsipan, smør etc. Skadelig for helsen.
Jeg skjøt, og slaktet 30 villsau for noen år siden men de smakte nesten likedan som vanlig sau, men noen kunder kjente forskjell.
Sauene hadde aldri vært inne på gjødslet mark. solgte hel skrott for 600 kr, ca 30 kg, idiotisk billig men vi var vennegjeng som hadde det gøy og beløp var mindre viktig for oss. Men det var en jobb ja før vanlig virke igjen på mandag morgen.!2 år siden dette.
Så oppdaget jeg senere at det er forbudt å skyte dyr i terrenget hvis de kan samles inn.Senere så jeg at Jens Stoltenberg også hadde skutt en fin reinsbukk, men det var også en en tamrein-bukk og ikke i henhold til regelverk men det bryr jeg meg ikke om, men han hadde vel guide da som visste poenget.

 

[Pink_Panther]

^Tror du fenalår er noe særnorsk? Land som har sau på menyen og dessuten ikke spiser svin har sine varianter av fenalår.

Nå har jeg vel bare vært i 20 land hvor majoriteten er muslimer, men har enda tilgode å få servert speket lam/ungsau, hvor er fenalår vanlig?

Ingen form for speking? Hvordan konserverer de kjøttet da?

 

[weld77]

^Tror du fenalår er noe særnorsk? Land som har sau på menyen og dessuten ikke spiser svin har sine varianter av fenalår.

Nå har jeg vel bare vært i 20 land hvor majoriteten er muslimer, men har enda tilgode å få servert speket lam/ungsau, hvor er fenalår vanlig?

Ingen form for speking? Hvordan konserverer de kjøttet da?

Jeg var for ørten år siden på bygda i Turkmenistan. Der var alt kjøtt som ble servert blodferskt. 30 varmegrader og ingen kjøleskap gav visse konserveringstekniske utfordringer. Det finnes for øvrig andre konserveringsteknikker - confitering er en gammel fransk klassiker. Eller bare fryse ned om man har denslags muligheter.

 

[Pink_Panther]

^Tror du fenalår er noe særnorsk? Land som har sau på menyen og dessuten ikke spiser svin har sine varianter av fenalår.

Nå har jeg vel bare vært i 20 land hvor majoriteten er muslimer, men har enda tilgode å få servert speket lam/ungsau, hvor er fenalår vanlig?

Ingen form for speking? Hvordan konserverer de kjøttet da?

Jeg var for ørten år siden på bygda i Turkmenistan. Der var alt kjøtt som ble servert blodferskt. 30 varmegrader og ingen kjøleskap gav visse konserveringstekniske utfordringer. Det finnes for øvrig andre konserveringsteknikker - confitering er en gammel fransk klassiker. Eller bare fryse ned om man har denslags muligheter.

Ehh...sorry...mente konserverte.

 

[noruego]

^Tror du fenalår er noe særnorsk? Land som har sau på menyen og dessuten ikke spiser svin har sine varianter av fenalår.

Nå har jeg vel bare vært i 20 land hvor majoriteten er muslimer, men har enda tilgode å få servert speket lam/ungsau, hvor er fenalår vanlig?

Ingen form for speking? Hvordan konserverer de kjøttet da?

Vel, det var du som påsto at land med sau på menyen og som ikke spiser svin har sine varianter av fenalår.

Du må gjerne nevne eksempler på land hvis du mener det er så utbredt.

 

[Pink_Panther]

Ikke annet enn at jeg alltid har trodd at salting og tørking har vært en ganske så tradisjonell konserveringsmetode. Så feil kan man ta.

 

[Gjestemedlem]

Både salting og tørking av kjøtt (og fisk) er eldgamle teknikker og det finner vi nok over hele verden, men noe som ligner på fenalår, fåreekvivalenten til spekeskinke har jeg ikke sett noe til hverken i butikker eller fått det servert. Jerky eller kjøtt som blir rehydrert før bruk er nok det mest vanlige.

 

[cruiser]

^^Hvis man skal ha mat gjennom en lang vinter er nok det en idé og har vært tradisjoner der dette er naturlig. Typisk muslimske land har ikke hatt dette problemet.

 

[weld77]

noen som har sett en hipsterblogg der man plutselig har oppdaget speking og fremstiller det som noe ingen noensinne har drevet med før hipstersfæren oppdaget det? De har jo funnet på både fermentering og surdeig så snart må de vel også finne opp spekingen.

 

[Hardingfele]

Britisk antropolog (husker ikke navnet) studerte norske matvaner og kom frem til at all vår festmat faller i kategorien "overlevelsesmat", fordi den er speket, saltet, tørket, lutet, fermentert, syltet, osv., og beregnet på langtidsoppbevaring.

Han fant noen få, lokale skikker, som at overklasse på grensen mot Sverige spiste gås og at Persetorsk var kurant i Bergens penere kretser. Og det var noen storgårder der man serverte fersk oksestek, gjøkalvstek, gås og ribbe, etter hverandre, på Julaften -- men slikt var sjeldent.

Overlevelsesmat! Nå er den fryst. 8% av dem som stemmer Rødt spiser Grandiosa på Julaften. (Gammel undersøkelse -- En meningsmåling fra 2007 viste forresten at over 8 prosent at de som stemmer partiet Rødt spiser pizza på julaften, Sæther, 2007). 150.000 husholdninger kjører Grandis.

 

[weld77]

8% av dem som stemmer Rødt spiser Grandiosa på Julaften. (Gammel undersøkelse -- En meningsmåling fra 2007 viste forresten at over 8 prosent at de som stemmer partiet Rødt spiser pizza på julaften, Sæther, 2007). 150.000 husholdninger kjører Grandis.

Jeg spiser typisk brødskive og drikker vann på juleaften - er det da synd på meg?. Det betyr ikke at det er julemiddagen min. Juleaften består typisk av tre eller fire måltider - frokost, lunch, julemiddag og evt nattmat. Om et av de måltidene er en frossenpizza så er man i statistikken, det betyr ikke at man ikke spiser noe annet i løpet av dagen.

Jeg skal jobbe på formiddagen på juleaften i år. Dvs at to av dagens måltider vil være brødskivebasert - er det da synd på meg? Senere på dagen blir det både svineribbe,pinnekjøtt, øl og akevitt.

 

[Hardingfele]

Er vel ingen som har sagt noe som helst om weld77, eller om at det er synd på noen. Og innlegget ditt virker smålåtent dumt.

Det finnes statistikk på at nordmenn spiser overlevelsesmat til jul -- at vi prioriterer mat som kan langtidslagres. Og til slutt i innlegget finner du en henvisning til at folket som spiser mest frossenmat av alle nå har fått en ny rett på julebordet: Grandis.

Du behøver ikke være forurettet over alt mulig.

 

[weld77]

Er vel ingen som har sagt noe som helst om weld77, eller om at det er synd på noen. Og innlegget ditt virker smålåtent dumt.

Det finnes statistikk på at nordmenn spiser overlevelsesmat til jul -- at vi prioriterer mat som kan langtidslagres. Og til slutt i innlegget finner du en henvisning til at folket som spiser mest frossenmat av alle nå har fått en ny rett på julebordet: Grandis.

Du behøver ikke være forurettet over alt mulig.

Jeg har i mange år sett tall over hvor mange nordmenn som spiser frossenpizza på juleaften som en clickbait. Og så blir det stort sett påpekt at det sjelden er selve julemdiddagen, men et av flere måltider i løpet av dagen. Så om spørsmålet var "spiser du brødskiver på juleaften" så ville jeg svart ja.

 

[Hardingfele]

Og 8% av dem stemmer Rødt, i følge Sæther, som har sans for humor.

 

[erato]

Vi spiser masse rar mat om vinteren som kun er funnet på fordi man en gang trengte måter å bevare proteinene på over den harde vinteren.

 

[Pink_Panther]

Vi spiser masse rar mat om vinteren som kun er funnet på fordi man en gang trengte måter å bevare proteinene på over den harde vinteren.

Hva ellers kan føre til at noen tørker fisk til den har samme konsistens som bjørkeved. For å få den tilbake til en form som minner om fisk så må denne veden ligge i malingfjerner noen døgn.
Og det kalles en delikatesse?

 

[Fenalaar]

Jeg har lurt litt på hvordan akkurat dette med luting av fisken har oppstått. Dette må jo ha skjedd i et tilfelle som involverer en brann, og så måtte de prøve å berge fisken.

Det samme er jo oppdagelsen av såpe - det kan neppe ha vært en bevisst tankegang. Hmm, hvis vi blander aske og vann, og så rører inn fett - kan det bli noe fornuftig, mon tro?

Johan-Kr

 

[Pink_Panther]

Da kan man jo alltids undre seg på at noen tar det som hønene bæsjer ut og koker det i fem-seks minutter, tar av det harde, ytre laget og spiser det som er innenfor.

 

[Hardingfele]

Da kan man jo alltids undre seg på at noen tar det som hønene bæsjer ut og koker det i fem-seks minutter, tar av det harde, ytre laget og spiser det som er innenfor.

At egg er mat tror jeg har lange tradisjoner. Hvorvidt de spises avhenger av moren. Som forskerne nå forteller oss er høner etterkommere av de opprinnelige eggleggerne.

 

[Aurora]

Jula og julematen har stort sett gått av hengslene for Ola og Kari... Opptil midten av 70-tallet var julaften stort sett arbeidsdag for de aller fleste, med mindre det var en søndag. Slik er det fortsatt for en stadig mindre del av befolkningen, og det blir derfor ofte noe lettvindt som også tåler å stå litt, ettersom noen kommer og noen går...... Hva man så fører i seg utover kvelden er en annen sak..

 

[Pink_Panther]

..... Hva man så fører i seg utover kvelden er en annen sak..

Det er dette som er bekymringsverdig. Hva folk har til julemat er nå en ting, men når ungene gruer seg til julaften fordi foreldrene pleier å drikke seg fra sans og samling er ikke bra. Har man barn i huset så er julaften primært barnas dag og da må man begrense alkoholkonsumet.

 

[Aurora]

Det har du nok dessverre rett i, men det var nå maten jeg tenkte på, men her i huset har det alltid vært både øl, vin og dram på julaften. Det kan jo også være en anledning til å lære barna at det faktisk går an å ha selskap uten å bli amøbe...

 

[Pink_Panther]

^Helt enig.

 

[Spiralis]

Britisk antropolog (husker ikke navnet) studerte norske matvaner og kom frem til at all vår festmat faller i kategorien "overlevelsesmat", fordi den er speket, saltet, tørket, lutet, fermentert, syltet, osv., og beregnet på langtidsoppbevaring.

Han fant noen få, lokale skikker, som at overklasse på grensen mot Sverige spiste gås og at Persetorsk var kurant i Bergens penere kretser. Og det var noen storgårder der man serverte fersk oksestek, gjøkalvstek, gås og ribbe, etter hverandre, på Julaften -- men slikt var sjeldent.

Overlevelsesmat! Nå er den fryst. 8% av dem som stemmer Rødt spiser Grandiosa på Julaften. (Gammel undersøkelse -- En meningsmåling fra 2007 viste forresten at over 8 prosent at de som stemmer partiet Rødt spiser pizza på julaften, Sæther, 2007). 150.000 husholdninger kjører Grandis.

Nå har jeg jo lest "krangelen" som oppsto på dette tema så jeg skal prøve å unngå å forulempe "arbeidsfolk" som må jobbe på den 24.12.

For det første vil jeg si at hvis jaeg fikk spørsmålet: "Hva spiser du på juleaften?" så ville jeg nok ha gått ut fra at spørsmålsstiller tenkte på selve "julemiddagen".

Det sagt så var det en av min kones venninner som fortalte at hun, da hennes barn var små, hadde servert pinnekjøtt til de voksne, Grandiosa til det ene barnet og Spagetti Carbonara til det andre barnet. Begrunnelsen var faktisk veldig god. Vi voksne får jo spise det beste vi vet men som ungene ikke liker, pinnekjøtt. Da er det vel ikke urimelig at på denne dagen kan også ungene få sin yndlingsmat. Jo mer jeg tenker på det jo mer synes jeg at denne mammaen har rett. Det skal legges til at ungene nå har blitt voksne og spiser pinnekjøtt de også.

I likhet med Weld har jeg også hatt jobb som forutsetter arbeid på Juleaften. Da fysisk tilstede på fomidagen og hjemmevakt resten av dagen og det meste av Første Juledag. Klart at dette har hatt innvirkning på hva man spiser denne dagen. men "vanlig" matpakke har jeg dog ikke hatt på Juleaften. Da har det gått i potetlompe og sylte, sennep og ketchup. Det samme som resten av familien spiser til Julefrokost. Maten har vært et fast holdepunkt i julefeiring hos oss da vanligvis enten far eller mor ( begge i skiftordninger H24/7/365 ) har måttet jobbe på Juleaften. ( Utstrakt vaktbytting og planleggeing har gjort at en av oss alltid har hatt fri.) Ikke fullt så galt som i skilsmissefamilier for vi har da vanligvis hatt en smule tid der både mor og far har vært hjemme samtidig. Og da vi begge har jobbet med å hjelpe syke mennesker har vi hatt "nytte" av statistikken som sier at folk ikke ringer doktor før de er ferdige med Julemiddagen evt ferdige med pakkefordelingen. Hvis noen ringer og behøver transport til sykehus midt i middagstiden eller før kaffen og gaveutdelingen er ferdig ca kl. 20:00 da er det en ting som er garantert: Det mennesket er alvorlig syk!

Men nettopp på grunn av "uryddige" arbeidsforhold har det vært viktig å skape en fast ramme rundt Julen i form av tradisjoner rundt dette med maten.

 

[Audiophile-Arve]

Jula og julematen har stort sett gått av hengslene for Ola og Kari... Opptil midten av 70-tallet var julaften stort sett arbeidsdag for de aller fleste, med mindre det var en søndag. Slik er det fortsatt for en stadig mindre del av befolkningen, og det blir derfor ofte noe lettvindt som også tåler å stå litt, ettersom noen kommer og noen går...... Hva man så fører i seg utover kvelden er en annen sak..

Det var vel i 1975 ein innførte laurdagsfri i skulen. Men også i dag driv handelsnæringa, barnehagane og ein del institusjonar (heldigvis ikkje skulane) den 24.12 på heilt fram til kl 1400. Tradisjonane heng sjølvsagt etter, det er difor dei er tradisjonar. Men det er ikkje julematen som tek knekken på oss, seiest det, heller det vi driv med mellom nyttår og jul, enn det vi har i oss mellom jul og nyttår. Og (heldigvis) har vi tatt til å endre matvanene utanfor sesongen.
Men drikkevanene er skumle, og det skal mindre til enn ein trur før ein bikkar over. Trist for ungane, ja.

 

[Pink_Panther]

Jula og julematen har stort sett gått av hengslene for Ola og Kari... Opptil midten av 70-tallet var julaften stort sett arbeidsdag for de aller fleste, med mindre det var en søndag. Slik er det fortsatt for en stadig mindre del av befolkningen, og det blir derfor ofte noe lettvindt som også tåler å stå litt, ettersom noen kommer og noen går...... Hva man så fører i seg utover kvelden er en annen sak..

Det var vel i 1975 ein innførte laurdagsfri i skulen. Men også i dag driv handelsnæringa, barnehagane og ein del institusjonar (heldigvis ikkje skulane) den 24.12 på heilt fram til kl 1400. Tradisjonane heng sjølvsagt etter, det er difor dei er tradisjonar. Men det er ikkje julematen som tek knekken på oss, seiest det, heller det vi driv med mellom nyttår og jul, enn det vi har i oss mellom jul og nyttår. Og (heldigvis) har vi tatt til å endre matvanene utanfor sesongen.
Men drikkevanene er skumle, og det skal mindre til enn ein trur før ein bikkar over. Trist for ungane, ja.

Det er mange som jobber etter kl. 14:00 på Julaften. Helse og omsorg, store deler av fastlandsindustri og all off-shore industri. Bensinstasjoner og endel serveringsteder. Brann, Politi og ambulansepersonell. Så det at Weld må ofre seg noen timer på Julaften formiddag imponerer ikke.