Famous last Words var Supertramps siste plate. Siste låt på siste plate med Genesis var
Fading Lights.
Husker da jeg hørte den første gang så kom det en tåre. Hvorfor? Fordi jeg visste at nå var det slutt.
Hvor jeg vil hen?
Dette har pågått over mange år. Husker da jeg skulle reise på Hifi Messa i Trondheim, det er vel over ti år siden nå, så skulle jeg kombinere det med konsert med Kari Bremnes på Dokkhuset kvelden før. Jeg/vi reiste fra Ålesund, en 6 timer kjøretur hver vei og overnattet. Konserten gjorde et så sterkt inntrykk at da jeg skulle på messa dagen etter så gikk det unna. Jeg raste gjennom på 15 minutt. Jeg skjønner nå hvorfor. I forhold til konserten var det som foregikk der inne totalt uinteressant.
Jeg setter musikken og musikerne i sentrum. At de skal få betalt for alle de fantastiske opplevelsene de gir oss. I 2011 ville Over The Rhine gi ut en plate ved navn
The Long Surrender Grunnet sviktende CD-salg allerede da gikk de ut til fansen og bad om støtte til utgivelsen. Resultatet er at mange, deriblant jeg, står oppført under Thank You. For det betalte jeg kr 500 og fikk da plata to måneder før den offisielt kom ut. Noen andre betalte litt mer og fikk være med på release-konserten, lanseringa av plata. Noen betalt e enda mer og fikk være med under innspillingen i studio!
Nei, det er med klumpen i magen at jeg har sett streamingen langsomt ta livet av musikernes levegrunnlag. Samtidig har de som før var ansett som guder blitt redusert til lavtlønnede. Min yngste sønn ville følge drømmen om å bli musiker, men jeg tviholder på at han må få seg et levebrød. Dermed ender han vel opp som sin far og storebror som dataingeniør....
Jeg blir også direkte kvalm av å se personer bruke en halv mill på bokser og som samtidig klager over at LPer og musikk er blitt så dyrt.
Når jeg begynte å samle på LPer på midten av 70-tallet kostet en LP 65 kroner. Alt (nesten) handlet om musikk. Og utøverne var Guder med stor G.
Som 15 åring flyttet jeg på hybel og begynte på Videregående (Gymnas). Alle penger gikk til mat og LPer. Hadde en kompis som digget Jazz og eide 37 plater med Frank Zappa. I november -79 skulket jeg skolen de siste to timene på mandag for å springe ned på butikken til "Rocke-Ruth" for å være den første på Stranda som kjøpte "The Wall" med Pink Floyd. Den kostet da 85 kroner. Dagen etter hadde prisen gått opp til kr 115 grunnet den store interessen. Og fordi "Rocke-Ruth" oppdaget at det var en dobbel-LP.....
Nei, musikk i dag er ikke dyrt. Det er bare vi som har trampet musikerne ned i skitten og tatt fra de levebrødet.
Jeg har lenge vegret meg for å ta skrittet over på streaming. Jeg har tviholdt på CD-samlingen min på 913 plater.
Men nå før jul gikk jeg som kjent til innkjøp av en boks fra Aurender. Mest for å få backup av samlingen. Jeg har mye musikk som ikke finnes hverken på Spotify eller Tidal. Men planen var selvsagt å abonnere på Tidal også.
Men så oppdaget jeg Tidal-skandalen. At Beyonce og typen hadde jukset for å få inntektene selv. Samtidig leste jeg om hvor lave inntekter de stakkars artistene får.
Jeg oppdaget også at musikk forsvinner fra Tidal og Spotify. Jeg har hatt Spotify i Teslaen i 5 år nå, men oppdaget f.eks plutselig i høst at nesten all musikk av Camel forsvant. De opprettholder vel bare den musikken som blir mest spilt, det er den brutale sannheten til alle som har solgt CD-samlingen. Favorittmusikken din er der nå, men hvor lenge? Men det er vel ikke så farlig. Det jo boksene med elektronikk som er viktig......
Jo, jeg skal innrømme at jeg hadde planer om å rydde opp i CD-samlingen. I et bevisstløst øyeblikk la jeg ut et par hundre plater for salg. Tenkte jeg kunne trimme ned samlingen til rundt 700-750.
Men så oppdaget jeg at streaming ikke er gøy. Det blir så upersonlig. I tillegg hadde jeg på grunn av de dårlige betalingene til musikerne ikke lyst til å abonnere mer på Tidal. Etter en måneds tid ble det altså sagt opp. Det var faktisk en god følelse! Jeg ville i stedet kjøpe plater som ikke fantes på CD og laste de ned.
Etter to måneder gjorde jeg opp ny status. Greit nok, jeg hadde kjøpt og lastet ned noen plater. Men jeg hadde kjøpt dobbelt så mange på CD på nettet i samme periode!
Jeg begynte å tvile på hele greia.
Nå, etter fire måneder, tar jeg avgjørelsen. Jeg kommer til å selge Aurender. Streaming er ikke gøy. Men jeg vil beholde anlegget. Som et medium for å kunne avspille noe av det mest dyrebare jeg har, nemlig musikksamlingen min.
Til slutt vil jeg nevne de to siste konsertene jeg har vært på:
1. Lorreena McKennitt i Royal Albert Hall i fjord var vel høydepunktet i min 40 år lange karriere som konsertgjenger. Mellom linjene i det hun sa mellom låtene kom det klart frem at hun var oppgitt over utviklingen og at levebrødet som hun hadde bygget opp, begynte å rase sammen allerede i 1999. "The day the music died" som hun sa det var dagen da hun oppdaget at musikken hennes fants ute på nettet. Gratis.
Hun opprettet sitt eget plateselskap rundt 1990, hadde 6 ansatte og avdeling både i Canada og London på det meste, men nedlasting av musikk har nå tatt livet av det. Et par måneder etter konserten la hun opp. Hun ville nå vie sitt liv til kampen for miljøet.
2. Ketil Bjørnstad og Svante Henryson på Ålesund Kammermusikkfestival var i disse koronatider foreløpig siste konsertopplevelse. På slutten av konserten holdt Svante en appell der han oppfordret folk til å kjøpe musikken deres på CD ved utgangen. Som han sa: Hvis man vil gi igjen litt til musikerne så er det beste å kjøpe musikken fysisk. Jeg var den eneste som kjøpte.
Takk for meg!
Ps: Den som ønsker en meget lite brukt Aurender ACS-10 kan sende en PM...