I helga tok jeg fly fra Tromsø til Ålesund for å besøke Kvålsvoll Design, og lørdag ettermiddag fikk jeg og en kamerat demonstrert både to-kanals stereo og flerkanals lyd/ hjemmekino som Øyvind Kvålsvoll har bygget opp i to ulike rom.
For min del så endte besøket med å bekrefte bestilling av to fronthøytalere og to subwoofere fra Kvållsvoll design. Jeg har bortimot 30 års fartstid med hifi som hobby (med litt fravær i den siste tiden), men det å komme inn i de to rommene hos Øyvind ga meg flere helt nye opplevelser av musikk og lydgjengivelse.
Det er ikke så enkelt å sette ord på lyd og lytteopplevelser. Hos Øyvind minner ikke lyden fra stereoanlegget så mye om det man hører i hifibutikker, hifimesser eller hjemme i stua hos andre med hifi anlegg, den likner mer på det man opplever på topp moderne kinoer med godt justerte lydanlegg. Det var en sammenheng i lyden fra toppen av frekvensregisteret og helt ned til bunn, som ikke er vanlig å høre hjemme i «normale» stuer, butikker eller på messe – hotellrom. Lyden hadde så langt jeg kan forstå helt nøytral klang uten betoninger eller utstikkende frekvensområder slik man ofte opplever i rom med dårlig akustikk, og anleggene hos Kvålsvoll design skapte store, imponerende «scener»/ lydbilder med god separasjon mellom de ulike delene av musikken og ikke minst så manglet det ingenting på oppløsning og mikrodetaljer i musikken.
Jeg har hørt gode lydanlegg før, men ikke lydanlegg som kan spille så komplett sammenhengende, nøytralt og imponerende, og så langt nedover i frekvens som her. Jeg har aldri før likt lydanlegg med subwoofere da de etter min erfaring kun forstyrrer for den gode opplevelsen av musikk. Men slik var det ikke hos Øyvind. Her spilte alle komponentene i lydanlegget sammen slik at de fremsto som ett system og en enhet/helhet, og det selv om de laveste tonene fikk hele bygningen vi satt i til å vibrere. Lydanlegget kunne også smekke til på skarptrommer, trompeter eller trommeskinn så det store smilet lurte seg frem, og det kunne trylle frem de sarteste toner så gåsehuden lurte seg frem på under- og overarmer. Kameraten min som ikke har samme fartstid som meg med hifi og lydanlegg ble så begeistret at han nå også sterkt overveier å bestille et system fra Øyvind til erstatning for Hegel/ Dynaudio anlegget vi handlet til han for noen år tilbake.
Man kan selv lese på hjemmesidene til Kvålsvoll design at det som foregår i denne lille bedriften er basert på dyp forståelse og respekt for teknologien bak lydgjengivelse og musikkanlegg. Det som var ekstra moro å få med seg gjennom å besøke bedriften, er det at det også skal lang erfaring til før man kommer i mål med å utvikle produkter som fungerer så flott som dette i ulike typer lydsystemer. Gjennom demonstrasjonen viste Kvålsvoll for eksempel hvordan han jobber med spredningen fra fronthøyttalerne av lyd i henholdsvis hjemmekinoer og musikkanlegg, og hva som gir godt resultat i de ulike løsningene.
Vi fikk høre på flere varianter av lydanleggene der Kvålsvoll vekslet mellom et lite og et stort bassystem, samt vekslet mellom to ulike fronthøytalere. Vi fikk også oppleve musikk og film over et hjemmekinoanlegg. En av de tingene som var virkelig flott å høre var hvor nært de små og kompakte produktene Øyvind har utviklet kommer de store og ganske kostbare subwooferne og fronthøytalerne hans. De små fronthøytalerne F105 spilte stort og flott så tett opptil de store F2 at det var helt besnærende. F105 hadde litt mindre kapasitet på lydnivå og litt mindre dynamisk «headroom» som i smekk og attakk på trommer og trompeter, men det var evig nok til å imponere oss ned i støvlene likevel. F105 var det produktet som gjorde at jeg bestemte meg for å reise ned til Ålesund, og de var så fint laget at jeg gjerne skulle tatt dem med hjem. Å oppleve den kvaliteten det er i Kvålsvoll sine produkter gjorde meg derimot nysgjerrig på et nytt produkt Øyvind nå utvikler som er en litt større høyttaler enn F105, men langt mindre enn de store fronthøytalerne F2. Kan jeg få enda litt mer av attakket og dynamikken som de store F2 har kontra F105 så kan jeg strekke budsjettet mitt litt til.
En annen helt ny opplevelse for min del var det å komme inn i et rom i en vanlig bolig hvor det er jobbet så mye med akustikken som det var i Kvålsvoll sitt rom. Det ga en ramme for lydopplevelsen som jeg ikke har opplevd før. Justering av musikkanlegg med f.eks Audiolense eller liknende systemer tenker jeg gir lyd som kommer i nærheten av hva man kan få til med omfattende akustisk behandling av tak og vegger, men dette lytterommet ga enda bedre ramme for anlegget å spille i enn hva jeg har hørt tidligere. Det var så langt jeg kunne oppfatte fravær av sjenerende refleksjoner og resonanser i lytterommene.
Rommet hos Kvålsvoll er behandlet med absorbenter og diffusorer som jeg tipper når ganske langt ned i frekvensområdet, og i et slikt omfang at det har stor innvirkning på lyden i rommet. Jeg antar at behandlingen bidro langt på vei til opplevelsen av et «kinorom» til forskjell fra en vanlig stue med lydanlegg. Samtidig ga det også en god ramme slik at de produktene jeg hadde kommet for å lytte til fikk vise hva de kunne prestere. Det var for eksempel ganske stor forskjell på de ulike lydfilene vi spilte av under besøket. Eldre opptak og innspillinger (Tom Waits, Sade, Kyuss) jeg hadde med låt ganske annerledes enn de nyere opptakene Kvålsvoll brukte hadde i sin gjennomgang. De eldre opptakene hadde et snevrere lydbilde og med mindre dynamikk, mens nyere opptak hadde større lydbilder med langt langt mere futt og fart, og langt mer trøkk nedover i bassen.
Da de to små basskassene med betegnelsen S2 tok over for de to store kassene V110 (tror jeg det var) + to subber plassert bak lytteposisjonen var det overrraskende lite forskjell å spore i begynnelsen. Musikken låt stort sett ganske likt, men da vi dro volumet opp kom forskjellen frem. Det store bass systemet hadde mer kapasitet og mere dynamikk på lager. Også når frontene F105 ble byttet mot frontene F2 som er langt større konstruksjon, var det enkelt å høre at det var mer kapasitet og trøkk på lager gjennom hele frekvensregisteret. Nå spilte lydanlegget på et slikt nivå at tipper nabolaget også fikk med seg musikken, men det var ingenting i lyden jeg opplevede som plagsomt eller «feil». Det bare satt som ei kule, og opplevelsen begynte kunne nå likne litt på det å være på en konsert, og det å stå nært scenen. Når jeg er på konsert kan jeg finne på å irritere meg litt over at lyden ikke er helt på topp, men det gjorde jeg så absolutt ikke i stua til Kvålsvoll. Her var det selv på svært høyt lydvolum sammenheng, trøkk og dynamikk, og samtidig et balansert og behagelig lydbilde slik jeg ønsker at det skal være når jeg lytter til musikk. Hvor ofte har jeg ikke opplevelsen av at lyden bare blir steinhard og ubehagelig når volumet blir for høyt, i andre musikkanlegg.
Den kompetansen og innsatsen som er lagt ned i utvikling og i produktene hos Kvålsvoll Design har jeg både veldig stor sans for og respekt for, og jeg skriver dette innlegget for å tipse andre med samme interesse som meg om firmaet. Jeg tror flere enn meg kan finne seg et veldig bra lydanlegg fra Kvålsvoll Design
For min del så endte besøket med å bekrefte bestilling av to fronthøytalere og to subwoofere fra Kvållsvoll design. Jeg har bortimot 30 års fartstid med hifi som hobby (med litt fravær i den siste tiden), men det å komme inn i de to rommene hos Øyvind ga meg flere helt nye opplevelser av musikk og lydgjengivelse.
Det er ikke så enkelt å sette ord på lyd og lytteopplevelser. Hos Øyvind minner ikke lyden fra stereoanlegget så mye om det man hører i hifibutikker, hifimesser eller hjemme i stua hos andre med hifi anlegg, den likner mer på det man opplever på topp moderne kinoer med godt justerte lydanlegg. Det var en sammenheng i lyden fra toppen av frekvensregisteret og helt ned til bunn, som ikke er vanlig å høre hjemme i «normale» stuer, butikker eller på messe – hotellrom. Lyden hadde så langt jeg kan forstå helt nøytral klang uten betoninger eller utstikkende frekvensområder slik man ofte opplever i rom med dårlig akustikk, og anleggene hos Kvålsvoll design skapte store, imponerende «scener»/ lydbilder med god separasjon mellom de ulike delene av musikken og ikke minst så manglet det ingenting på oppløsning og mikrodetaljer i musikken.
Jeg har hørt gode lydanlegg før, men ikke lydanlegg som kan spille så komplett sammenhengende, nøytralt og imponerende, og så langt nedover i frekvens som her. Jeg har aldri før likt lydanlegg med subwoofere da de etter min erfaring kun forstyrrer for den gode opplevelsen av musikk. Men slik var det ikke hos Øyvind. Her spilte alle komponentene i lydanlegget sammen slik at de fremsto som ett system og en enhet/helhet, og det selv om de laveste tonene fikk hele bygningen vi satt i til å vibrere. Lydanlegget kunne også smekke til på skarptrommer, trompeter eller trommeskinn så det store smilet lurte seg frem, og det kunne trylle frem de sarteste toner så gåsehuden lurte seg frem på under- og overarmer. Kameraten min som ikke har samme fartstid som meg med hifi og lydanlegg ble så begeistret at han nå også sterkt overveier å bestille et system fra Øyvind til erstatning for Hegel/ Dynaudio anlegget vi handlet til han for noen år tilbake.
Man kan selv lese på hjemmesidene til Kvålsvoll design at det som foregår i denne lille bedriften er basert på dyp forståelse og respekt for teknologien bak lydgjengivelse og musikkanlegg. Det som var ekstra moro å få med seg gjennom å besøke bedriften, er det at det også skal lang erfaring til før man kommer i mål med å utvikle produkter som fungerer så flott som dette i ulike typer lydsystemer. Gjennom demonstrasjonen viste Kvålsvoll for eksempel hvordan han jobber med spredningen fra fronthøyttalerne av lyd i henholdsvis hjemmekinoer og musikkanlegg, og hva som gir godt resultat i de ulike løsningene.
Vi fikk høre på flere varianter av lydanleggene der Kvålsvoll vekslet mellom et lite og et stort bassystem, samt vekslet mellom to ulike fronthøytalere. Vi fikk også oppleve musikk og film over et hjemmekinoanlegg. En av de tingene som var virkelig flott å høre var hvor nært de små og kompakte produktene Øyvind har utviklet kommer de store og ganske kostbare subwooferne og fronthøytalerne hans. De små fronthøytalerne F105 spilte stort og flott så tett opptil de store F2 at det var helt besnærende. F105 hadde litt mindre kapasitet på lydnivå og litt mindre dynamisk «headroom» som i smekk og attakk på trommer og trompeter, men det var evig nok til å imponere oss ned i støvlene likevel. F105 var det produktet som gjorde at jeg bestemte meg for å reise ned til Ålesund, og de var så fint laget at jeg gjerne skulle tatt dem med hjem. Å oppleve den kvaliteten det er i Kvålsvoll sine produkter gjorde meg derimot nysgjerrig på et nytt produkt Øyvind nå utvikler som er en litt større høyttaler enn F105, men langt mindre enn de store fronthøytalerne F2. Kan jeg få enda litt mer av attakket og dynamikken som de store F2 har kontra F105 så kan jeg strekke budsjettet mitt litt til.
En annen helt ny opplevelse for min del var det å komme inn i et rom i en vanlig bolig hvor det er jobbet så mye med akustikken som det var i Kvålsvoll sitt rom. Det ga en ramme for lydopplevelsen som jeg ikke har opplevd før. Justering av musikkanlegg med f.eks Audiolense eller liknende systemer tenker jeg gir lyd som kommer i nærheten av hva man kan få til med omfattende akustisk behandling av tak og vegger, men dette lytterommet ga enda bedre ramme for anlegget å spille i enn hva jeg har hørt tidligere. Det var så langt jeg kunne oppfatte fravær av sjenerende refleksjoner og resonanser i lytterommene.
Rommet hos Kvålsvoll er behandlet med absorbenter og diffusorer som jeg tipper når ganske langt ned i frekvensområdet, og i et slikt omfang at det har stor innvirkning på lyden i rommet. Jeg antar at behandlingen bidro langt på vei til opplevelsen av et «kinorom» til forskjell fra en vanlig stue med lydanlegg. Samtidig ga det også en god ramme slik at de produktene jeg hadde kommet for å lytte til fikk vise hva de kunne prestere. Det var for eksempel ganske stor forskjell på de ulike lydfilene vi spilte av under besøket. Eldre opptak og innspillinger (Tom Waits, Sade, Kyuss) jeg hadde med låt ganske annerledes enn de nyere opptakene Kvålsvoll brukte hadde i sin gjennomgang. De eldre opptakene hadde et snevrere lydbilde og med mindre dynamikk, mens nyere opptak hadde større lydbilder med langt langt mere futt og fart, og langt mer trøkk nedover i bassen.
Da de to små basskassene med betegnelsen S2 tok over for de to store kassene V110 (tror jeg det var) + to subber plassert bak lytteposisjonen var det overrraskende lite forskjell å spore i begynnelsen. Musikken låt stort sett ganske likt, men da vi dro volumet opp kom forskjellen frem. Det store bass systemet hadde mer kapasitet og mere dynamikk på lager. Også når frontene F105 ble byttet mot frontene F2 som er langt større konstruksjon, var det enkelt å høre at det var mer kapasitet og trøkk på lager gjennom hele frekvensregisteret. Nå spilte lydanlegget på et slikt nivå at tipper nabolaget også fikk med seg musikken, men det var ingenting i lyden jeg opplevede som plagsomt eller «feil». Det bare satt som ei kule, og opplevelsen begynte kunne nå likne litt på det å være på en konsert, og det å stå nært scenen. Når jeg er på konsert kan jeg finne på å irritere meg litt over at lyden ikke er helt på topp, men det gjorde jeg så absolutt ikke i stua til Kvålsvoll. Her var det selv på svært høyt lydvolum sammenheng, trøkk og dynamikk, og samtidig et balansert og behagelig lydbilde slik jeg ønsker at det skal være når jeg lytter til musikk. Hvor ofte har jeg ikke opplevelsen av at lyden bare blir steinhard og ubehagelig når volumet blir for høyt, i andre musikkanlegg.
Den kompetansen og innsatsen som er lagt ned i utvikling og i produktene hos Kvålsvoll Design har jeg både veldig stor sans for og respekt for, og jeg skriver dette innlegget for å tipse andre med samme interesse som meg om firmaet. Jeg tror flere enn meg kan finne seg et veldig bra lydanlegg fra Kvålsvoll Design