G
Gjestemedlem
Gjest
Jeg skulle gjerne sett at vi handlet mindre med det kommunistiske diktaturet, men det er ikke gitt at det er mer miljøvennlig å erstatte det med søppel fra andre kilder.
Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?
- Trådstarter Hardingfele
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Hele dette går delvis på at vi som bor i vesten har en vanvittig stor omsetning av billige greier som a) ikke varer og b) vi egentlig ikke har så veldig stort behov for.
Siden hele verdensøkonomien er basert på at vekst skal holde hele korthuset oppe, blir det jævlig smertefullt å gjøre noe med dette.
Johan-Kr
Single-use plastic: China to ban bags and other items
https://www.bbc.com/news/world-asia-china-51171491
Bl.a.
China, one of the world's biggest users of plastic, has unveiled a major plan to reduce single-use plastics across the country.
Non-degradable bags will be banned in major cities by the end of 2020 and in all cities and towns by 2022.
The restaurant industry will also be banned from using single-use straws by the end of 2020.
China has for years been struggling to deal with the rubbish its 1.4 billion citizens generate.
The country's largest rubbish dump - the size of around 100 football fields - is already full, 25 years ahead of schedule.
Trur du har heilt rett. Eg jobbar med å slutte å bruke plastposar i utide, så no går det i handlenett av det meir fornuftige slaget. Og så kjøper eg ikkje billeghifi som ikkje tåler bruk over tid.GGjestemedlem
Gjest
Why Davos loves Greta
The super-rich and powerful politicians love being told off by supposedly radical greens.
https://www.spiked-online.com/2020/01/22/why-davos-loves-greta/
This week the so-called ‘1%’ , some of the world’s most influential people, will gather in Davos in Switzerland for the World Economic Forum’s annual meeting. Politicians, big corporations, opinion-formers and activists will discuss how government, civil society and private actors can cooperate to tackle issues like income inequality and climate change. For the second year running, Greta Thunberg will be there. And this year, so will Micah White, social activist and co-founder of Occupy Wall Street.
White’s attendance has raised some eyebrows. Radical activists sitting at the same table as powerful governments and people from big business? Surely that makes them sellouts? Surely it shows that they are engaging in the 1%’s whitewashing of serious social and economic problems? That is what many, especially on the left, are saying. But this criticism is misleading. It overlooks the true character of both Davos and modern-day movements like Occupy and radical environmentalism.
Many people think Davos is a case of greedy capitalists and corrupt politicians meeting in dark rooms filled with cigar smoke – or, more realistically, with the scent of organic chai – and talking among themselves about how to become richer. Of course, big business and powerful politicians may well be plotting in Davos, and some crony deals will probably be on the agenda. But the real challenge they are engaged in is rather different – they are searching for a sense of purpose, of moral legitimacy.
Most capitalists have been convinced that making money and producing stuff is not purposeful enough. Apparently, it is too selfish and materialistic. Thus, they are constantly searching for a deeper meaning in their work, such as going greener, eliminating poverty or saving us from ‘fake news’ and online ‘hate speech’.
Politicians, meanwhile, feel more and more alienated from the ordinary people they are supposed to represent. They know that the average Joe does not share their cultural values or social-engineering goals. This is why they end up feeling more comfortable with activists like Greta Thunberg: she shares many of their views and celebrating her gives them a sense of legitimacy they cannot get from the likes of us. Her constant berating of them, on a stage they happily provide for her, is a price worth paying for their desire to appear important and driven.
Today’s ‘radical activists’, including Greta, don’t tell politicians to get out of our lives. Instead, they call on them to play a bigger role in our lives, whether by changing our eco-behaviour, censoring hateful speech or managing our health. And that is music to the political class’s ears. The ‘1%’ needs these activists.
And the activists need the 1%. Social movements have been a force for good when they have demanded more freedom and less discrimination from the powers-that-be. But they tend not to do that anymore. Now, many social activists ask the state to take freedom away from ordinary people.
The anti-globalisation movement, Occupy and modern environmentalism all fall into this category. They have some legitimate concerns, such as the struggles of people in developing countries or the challenges of a changing climate. But behind these concerns, we can see an agenda whereby these supposed representatives of ‘the 99%’ turn to the 1% to ask them to make sure the rest of us change how we live. Be it consuming less, going local, cutting down on read meat, not flying with budget airlines, or substituting cheap and reliable sources of energy for expensive and unreliable ones, what started as campaigns to ‘raise awareness’ have become demands that the powerful force ordinary people to change.
The activists in Davos are really lobbyists. Only where the average corporate lobbyist tries to get a tax cut or favourable regulation, these activist-lobbyists are campaigning for changes that will have negative effects on all of us, especially on the less well-off in the global south. Alienated from the masses, these activists feel more comfortable with technocrats, bureaucrats and administrators who are happy to ordain them as legitimate representatives of ‘civil society’.
The world is indeed facing many critical challenges. Yet the solution does not lie in the elites meeting in mountain chalets and deciding what is good for the rest of us. The solution lies in trusting in human agency and ingenuity, and giving it the breathing space of freedom to flourish. We can be certain this is one thing that Greta and the other activists in Davos will not be campaigning for.
--
Nikos Sotirakopoulos is a lecturer in sociology at York St John University
https://www.dagbladet.no/kultur/faresignalene-er-som-et-ekko-fra-norge/72053081
Bl.a.
– Jeg ser nå at både Arbeiderpartiet og Rødt snakker om å fremme forslag og ber dem bare om å spare seg jobben, for vi kommer til å gjøre det sjøl. Så inviterer vi dem til å stemme for vårt forslag.
Det kunne vært et sitat fra en litt avansert politisk sitcom, men er ekte og tilhører Sylvi Listhaug. Ordene falt i NRKs Dagsnytt-sending i dag tidlig, og handlet om Northconnect-kabelen som kanskje skal bygges mellom Norge og Skottland.
Det har nå oppstått en helt særegen form for konkurranse i norsk politikk: Det er om å gjøre å være mest mulig motstander av akkurat denne mellomlandsforbindelsen for strøm. Foreløpig leder Rødt og Senterpartiet, men på vei ut av regjeringskontorene melder Fremskrittspartiet seg kraftig på.
Utenlandskabelen Northconnect vil, hvis den bygges, kutte CO₂-utslippene med to millioner tonn årlig i Storbritannia - tilsvarende utslippene fra en million biler.
Og dette;
https://northconnect.no/velferd
Bl.a.
Som et kommunalt og statlig eid prosjekt gjennom E-CO Energi, Lyse, Agder Energi og Vattenfall, vil NorthConnect bidra til det offentlig gjennom skatter, avgifter og utbytte.
NorthConnect er et meget lønnsomt kraftutvekslingsprosjekt og klimatiltak. Den samfunnsøkonomiske nytten ved å bygge ut NorthConnect er anslått til å være på om lag ti milliarder kroner. Disse inntektene kommer i første omgang offentlig eide kraftselskaper til gode, men som tilbakeføres til deg og meg gjennom skatter og utbytter. Inntektene vil bidra til velferdsgoder som skoler, barnehager og eldreomsorg.
Jeg oppfatter innlegget på skeptoid.com som støy i en viktig debatt om overforbruk og direkte sløsing av en naturressurs.
Når handleposene koster en krone eller to så får vi håpe at vi etterhvert får et bedre forhold til bruk og kast.
Jeg observerer at det fortsatt kastes massevis av handleposer i plastavfallet som ikke brukes til noe. Et fornuftig bruk av handleposer er å bruke dem som poser for restavfallet. Det betyr et forbruk på kanskje 1-3 poser i uka. Handles det oftere eller mer så kan man bruke handlenett eller ryggsekk i tillegg til posene.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.970
- Antall liker
- 10.476
Plastposer er visst ikke så ille…..GGjestemedlem
Gjest
Det gikk jo som det selvfølgelig måtte. Kun sleske advokater som har tjent på dette tøvet.
Forhåpentligvis en kalddusj for fanatikerne som tror de kan overstyre demokratiet med sin forvirrede agenda.
---
https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/aweljA/Politikken-direkte
Fire miljøorganisasjoner vant ikke fram med klimasøksmålet sitt mot staten for brudd på miljøparagrafen. Dommen i Borgarting lagmannsrett falt torsdag, melder NTB.
I 2016 saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven etter at det ble åpnet for oljeleting i Barentshavet. Senere har også Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet sluttet seg til søksmålet.
I januar i fjor tapte organisasjonene i Oslo tingrett, og de ble pålagt å dekke statens sakskostnader på 580.000 kroner.
Dommen ble anket. Ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett i november, og retten har nå kommet med sin dom.
I retten har regjeringsadvokaten argumentert med at tildelinger av lisenser i Barentshavet er behandlet flere ganger i Stortinget og advart mot å forrykke maktbalansen mellom de folkevalgte og rettssystemet.
Miljøorganisasjonene viste i sin anke til Norges forpliktelser i Parisavtalen og mente at «det kreves drastiske tiltak for å holde grensene for temperaturstigning som verden er enige om».
Plast er et problem når den kommer på avveie. Om man har gode resirkulerings- og innhentingsordninger er det ikke et problem.
Men man har også en tendens til å se på plast med "feil øyne". Plast fragmenterer og ender opp som mikroplast i naturen. Nå har vi tettet igjen alt fra små mikroorganismer til meitemark, fugler og havpattedyr med plast. Dyr forventer ikke hardt, inorganisk materiale der de ellers leter etter mat.
Et annet problem er at landene vi hittil har dumpet plasten vår hos sier stopp, hvilket betyr at vi får plastfjell her, eller også har vi banditter som dumper plasten i havet, mens de påstår at den fraktes til mottaksland for sirkulering.
Plastindustrien er nå i gang med en enorm pr-innsats pga den voksende motstanden mot plast og man gjør nok klokt i å se på ulike utsagn med skepsis.
https://forskning.no/forurensning-l...rad/vi-gjodsler-jorder-med-mikroplast/1357119
Mikroplast kommer vi til å høre mye om i tiden som kommer. I 1 litersprøve hentet fra Svalbard finner forskerne 14.400 plastpartikler -- båret dit via luftstrømmer.
På én kvadratmeter fjellmark i Alpene finner man titusener av plastpartikler og i en liter snø hentet ved en vei i Bavaria finner man over 150.000 plastpartikler. Disse går inn i næringskjeden.
https://www.newscientist.com/articl...c-and-the-alps-may-have-blown-in-on-the-wind/
En god illustrasjon av dette med "nye øyne". Richard Thompson var med et forskerteam som skulle kartlegge plastforurensing langs strender. Teamet talte stor og øyeblikkelig synlig plast, det var hva metodebeskrivelsen for undersøkelsen hadde lagt opp til.
Thompson kikket nærmere etter, inne blant sandkorn, småstein og skjell. Og åpnet et nytt forskningsfelt.
Det kan man lytte til her. Merk at Thompson er overbevist om at plast er til stor nytte, men vi har ikke visst å skåne naturen for den:
A Professor of Marine Biology who was not particularly academic at school, Richard Thompson went to university after running his own business selling greetings cards for seven years. When the rest of the world was waking up to the harm caused to marine life by larger plastic items, such as plastic bags, he searched for tiny fragments of plastic, some no bigger than a human hair; and found them in oceans and on beaches all over the world.
He has spent decades studying the harm these micro-plastics might cause to marine life and is concerned. His work on plastics in cosmetics led to a UK ban on micro-beads in shower gels and exfoliating scrubs. And he advised government to ban single use plastic bags from supermarkets. Rather than demonize plastic, however, he believes we need to learn to love it more. Often plastic it is the best material for the job. Now we need to make sure that all plastic products are designed so that they can be easily recycled at the end of their useful life.
https://www.bbc.co.uk/sounds/play/w3ct02qlDet finnes plastspisende bakterier. Noen som vet om disse faktisk bryter ned plast til såpass små biter at de kan inngå i metabolismen og dermed gå over fra å være et farlig fremmedstoff til et næringsstoff? Eller er de bare flinke på å spise plast og lagre den passivt uten egentlig å gjøre noe mer med den.
Disse bakteriene bryter ned plast med enzymer og lever av nedbrytingsproduktene.
Johan-Kr
^Minner om Crichtons gjennombruddsroman - Andromeda Strain. Det er ikke sikkert vi har lyst til å ha bakterier som spiser plast "gående" løse i naturen. Det er en del plastforbindelser vi gjerne ser forblir intakte.
Klikk: Se den på YouTube.
En klimaforsker om endringene han har opplevd. Spesialist på permafrost Ketil Isaksen:
https://www.abcnyheter.no/nyheter/n...a-at-vinteren-skal-komme-men-den-kommer-aldri
Og en spesialist på Grønlandsisen undrer på hva vi har satt i gang. "1,5C kan vi bare glemme."
Kanskje unngår vi 6C.
www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2020/01/23/195642338/nar-isen-beveger-seg-er-den-ustoppelig?
Mikroplast er helt klart et verdensproblem, men norske handleposer bidrar nok ikke til dette: https://naturvernforbundet.no/mikroplast/ . Det synes for meg som om fokuset på handleposer er
- Signal/symbolpolitikk
- Et symptom på "vi må gjøre noe"- syndromet... se symbolpolitikk
Våre politikere vet utmerket godt at vår norske behandling av plastavfall kunne stå som mønster for resten av verden; selvsagt er det rom for forbedring, men handleposer er feil angrepspunkt. Det synes som våre utfordringer hovedsakelig ligger i bildekkslitasje, båtvedlikehold og slikt, og da er det jo her innsatsen må konsentreres.
Kunne vi påvirke nasjoner til å følge tilnærmet våre avfallsnormer, særlig i Østen, ville meget være vunnet.GGjestemedlem
Gjest
The climate emergency is a threat to democracy
Environmentalism has resurged since 2016 as an elite response to the populist challenge.
https://www.spiked-online.com/2020/01/24/the-climate-emergency-is-a-threat-to-democracy/
One week, it’s that old Malthusian David Attenborough telling us ‘the moment of crisis has come’. The next it’s that young Malthusian Greta Thunberg telling us ‘our house is still on fire’ and ‘inaction is fuelling the flames’.
Both express the key elements of today’s environmentalist script. The shrill tone. The end-is-nigh urgency. The act-now-or-else command. And underwriting this script, as ever, is the core idea of contemporary environmentalism — namely, the climate emergency. This is the idea that so imminent and ‘existential’ is the threat of climate change that world leaders need to act as if they are at war. They need to declare a state of emergency. There’s no time for deliberation or debate anymore, because, well, ‘our house is on fire’. In this state of emergency, all civil liberties and democratic freedoms can be suspended. All dissent and debate silenced. Only then will the authorities, using all force necessary, be able to do what needs to be done to protect us from the enemy. It just so happens that this enemy happens to be us, and our all-consuming passions.
This wartime analogy has long lurked on the deep-ecological fringes of the environmentalist movement. It crops up, for instance, in James Lovelock’s 2009 broadside, The Vanishing Face of Gaia. He writes that surviving climate change ‘may require, as in war, the suspension of democratic government for the duration of the survival emergency’.
But only now has it entered the mainstream. So, in May last year, the Guardian revised its style guide, stating that ‘instead of “climate change”, the preferred terms are “climate emergency, crisis or breakdown”’. That same month, the UK became the first nation state to declare a climate emergency, days after similar declarations from Scotland and Wales. In June, New York City became the world’s largest city to declare a climate emergency. And then, in November, the European Parliament, with new Commission president Ursula von der Leyen leading the charge, did likewise, for the EU. Little wonder Oxford Dictionaries made ‘climate emergency’ its word of the year.
Not everyone has been quite as keen to embrace the emergency rhetoric. In November, a few MEPs from the European Parliament’s largest bloc, the European People’s Party, struck a note of caution amid the EU’s clamour for a declaration of climate emergency. They were worried that the language was just a little too redolent of Nazi-era Germany.
Which is understandable. The Emergency Decree for the Protection of the German People, issued on 28 February 1933, permitted the suspension of the democratic aspects of the soon-to-disappear Weimar Republic, and legally sanctioned the Nazis’ suppression and persecution of political opponents. That, after all, is what states of emergency tend to entail: a clampdown on civil and democratic freedom in the interests of preserving the state against a perceived existential threat. And that is what the climate emergency entails, too.
It raises a few questions. Given the unpleasant, brown-shirted whiff steaming off the idea of a climate emergency, why are political and cultural elites in the EU, the UK and the US so willing to embrace it? And, more pertinently, why now?
It cannot be fully explained by reference to the state of the environment, no matter how devastating the Australian bushfires, or destructive the floods in northern England. For there is always more to environmentalism than environmental challenges. And the ‘more’ in this case is the seismic shift in the post-2016 political landscape. It is a landscape in which Western elites find themselves mortally threatened, not so much by climate change, but by those they can blame for it – the people. And this is precisely why climate change has resurged as an issue over the past few years, and why the profoundly anti-democratic idea of a climate emergency lies at its heart. Because it is being mobilised against the populist threat.
The shift in tone of the climate-change issue is marked. When environmentalism last enjoyed its moment in the blazing Sun, in the mid-2000s, it was still of course a catastrophist narrative. It could hardly have been otherwise, given its anti-Enlightenment, Malthusian origins. But the approach was condescendingly scientistic rather than shrill and panic-stricken. The truth was ‘inconvenient’, rather than compelling. An IPCC report would offer a ‘very likely’ range of future scenarios, rather than offer a singularly ‘scary’ warning. But then environmentalism preached to estranged, often understandably bored electorates, rather than recalcitrant, restive ones.
This patronising, scientistic tone reflected environmentalism’s political, ideological function, as a legitimising gloss painted on to Western political elites’ administration of things. It was the handmaiden of technocracy and managerialism. It allowed post-Cold War elites to disavow modernity, justify long-term economic stagnation, and provide their Third Way governance with a semblance of purpose.
The financial crash and subsequent economic crisis was to sideline environmentalism. From 2008 onwards, justifying economic stagnation no longer needed a green dressing. It could become, as ‘austerity’, a policy and ideology in its own right. Hence, from the UK to the crisis-ridden eurozone, politicians of all stripes now talked of fiscal responsibility, of cutting back and consuming less.
2016 changed everything. The populist challenge to the political classes of Europe and the US, which had been stirring for a while, erupted in the form of Brexit and the election of Donald Trump as US president. And environmentalism resurged in response. It had always served as a way of managing the public, of justifying the political class’s mode of governance. Now it could serve as a way of quelling the populist challenge. Of diminishing people’s democratic aspirations. Of suppressing the rejection of technocracy and managerialism. After all, what is politics – or ‘taxes or Brexit’ – beside the climate emergency?
Climate activists, a uniformly bourgeois bunch as opposed to Brexit as they are to Trump voters, have rallied. Rising Up!, the group that was to launch Extinction Rebellion in 2018, staged its first ‘action’ in November 2016. And the teachers’ pets of the Climate Strike movement began theirs in the summer of 2018.
Sometimes they have positioned themselves explicitly against Brexit, or Trump. But often they don’t need to. Their climate-emergency message does the job implicitly, functioning, as it does, as an all-purpose means to diminish and even suppress the democratic ambitions of the revolting masses.
Little wonder, then, that environmentalism is so central to the preservation of the status quo today. The climate emergency is the elites’ response to the populist challenge. It represents the suspension of people’s democratic aspirations. The suspension of politics. But, as has been demonstrated ever since 2016, the populist challenge resists suspension.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.843
- Antall liker
- 14.476
Jeg er fascinert over at noen mener at dette er en debatt om ideologi, standpunkt eller synspunkt der det skal argumenteres for det ene eller andre. Det underliggende fenomenet er imidlertid hard fysikk. Det som skjer vil skje helt uavhengig av hva noen tror, mener, ønsker eller gjerne skulle ha sett skjer. De underliggende fysiske prosessene blir ikke endret av at noen snakker om de, benekter at de eksisterer eller mener det neppe er så nøye. Sluttresultatet blir eksakt det samme og er helt upåvirket av noen ideologi. Om sluttresultatet skal påvirkes den ene eller andre måten må påvirkningen av selve det fysiske systemet endres, i dette tilfelle slippe ut mindre og forhåpentligvis finne på en eller annen jævlig smart måte å få CO2 og andre gasser ut av atmosfæren på en eller annen finurlig måte ingen har funnet opp ennå.
Anbefaler alle å se Urix programmet på NRK som gikk i går, handlet om World Economic Forum og hva grunnleggeren Mr. Schwab mener om miljøvern, klima og egoismen som vokser i verden. Høyst severdig og en øyeåpner.
So det du seier er at me har eit problem, med at CO2-nivået vil føra til høgare temperatur. Trudde du var klimaskeptikar, men so feil kan eg ta
- Ble medlem
- 02.08.2012
- Innlegg
- 1.126
- Antall liker
- 166
Hvordan tolker du det som er uthevet?
So det du seier er at me har eit problem, med at CO2-nivået vil føra til høgare temperatur. Trudde du var klimaskeptikar, men so feil kan eg ta
Har forøvrig aldri nektet for at økt CO2 nivå vil føre til økt temperatur.
Mvh PKGSist redigert:
Eg tolker det som at temperaturen vil koma til å auka i snøggaste laget. Kva tenkjer du?
Hvordan tolker du det som er uthevet?
So det du seier er at me har eit problem, med at CO2-nivået vil føra til høgare temperatur. Trudde du var klimaskeptikar, men so feil kan eg ta
Har forøvrig aldri nektet for at økt CO2 nivå vil føre til økt temperatur.
Mvh PKG
- Ble medlem
- 02.08.2012
- Innlegg
- 1.126
- Antall liker
- 166
Selv om det står "either was in phase or lagged by less than ~1000 years" og "clearly lagged behind the temperature at the onset of the glaciations"?
Eg tolker det som at temperaturen vil koma til å auka i snøggaste laget. Kva tenkjer du?
Hvordan tolker du det som er uthevet?
So det du seier er at me har eit problem, med at CO2-nivået vil føra til høgare temperatur. Trudde du var klimaskeptikar, men so feil kan eg ta
Har forøvrig aldri nektet for at økt CO2 nivå vil føre til økt temperatur.
Mvh PKG
Mvh PKG
Ja? No er me vel ganske i fase eller mindre enn 1000 år på etterskudd i ein periode med av-isning. Eller meiner du at me er i gang med å gå mot ei ny istid?
Det er veldig lite som tyder på at vi går mot ei istid dei fyrste 100 000 åra. Men derimot....GGjestemedlem
Gjest
Det veksler jo litt hva som er på moten blant miljøhysterikerne. Det er jo sikker 10+ år siden nå at en nye istiden var den store frykten, golfstrømmen som forsvant og Nord Europa som skulle få klima som New Foundland. Går vi ennå litt tilbake var det atomkraft som var den store styggedommen, og på 60-tallet var det vel den store befokningseksplosjonen som skapte frykt og panikk. Om noen år er det noe annet som kommer på moten. Skal det samme holdes panikkverdig i for lang tid går jo folk lei og man må finne på noe nytt for å holde engasjementet ved like. GMO-panikken har jo ikke blitt utnyttet til sitt fulle potensiale ennå, så kanskje det er den som er neste ut?
Det er klart det ville gå i ball om folk skulle få panikk for både global oppvarming og den nye istiden samtidig. Ikke alle som evner å være multihysterikere. Det er for de viderekomne.
- Ble medlem
- 02.08.2012
- Innlegg
- 1.126
- Antall liker
- 166
Hvorfor tror du jeg mener vi skal gå mot en ny istid? Poenget er vel at mest sannsynlig så endrer temperaturen seg før CO2 nivået endrer seg (historisk), og av den grunn forstod jeg ikke den første kommentaren du postet.
Hvis CO2 enten var i fase eller "lagget" etter temperaturen så betyr det at temperaturen først og fremst endret seg uavhengig av CO2 nivået.
At vi er i fase nå kan vel ikke spille noen stor rolle når det ikke var tilfelle over flere tusen år historisk.
Mvh PKGSist redigert:
Vi var vel gjennom dette for bare noen få sider tilbake, men likevel: Jorden går inn og ut av istider med en periode på ca 100000 år på grunn av langsomme variasjoner i planetens bane og derfor i innstrålingen fra solen. Når isdekket først begynner å vokse eller avta er det en kraftig feedback-loop i at mer is reflekterer mer stråling tilbake til verdensrommet, og mindre is fører til at mer stråling absorberes som varme i planeten. Et varierende «signal» og positiv feedback gir oscillasjon, som kjent.
https://eos.org/research-spotlights/how-variations-in-earths-orbit-triggered-the-ice-ages
https://en.wikipedia.org/wiki/Milankovitch_cycles
Noen ganger får Jorden også en velplassert fulltreffer fra et asteroidenedslag eller et vulkanutbrudd som hjelper den ut av dvalen. Denne ser ut til å ha vært ganske viktig:
Meteorite impact two billion years ago may have ended an ice age | Astronomy.com
Man beviser ingen ting som «klimaskeptiker» ved å påpeke at CO2 følger temperatur i istidssyklusen, i stedet for motsatt som man ville forventet hvis syklusen blir drevet av CO2-nivåene. Det blir den jo ikke. I istidssyklusen er CO2-nivået en konsekvens og en feedback-mekanisme, ikke en årsak. Det er ikke så veldig mye som slipper ut CO2 hvis hele planeten er dekket av is, men desto mere geologisk og biologisk aktivitet når den tiner opp og avdekker åpent hav og sumpmarker.
Istider slutter når planetens bane har endret seg tilbake til et punkt hvor isen ikke lenger vokser fra år til år, men i stedet begynner å smelte ned. Når CO2-nivået først begynner å øke i en oppvarmingsperiode akselererer det oppvarmingen ganske kraftig. Det skjer ved at økt CO2-innhold i atmosfæren reduserer utstrålingen av varme fra planetens overflate. CO2 fungerer som en «dyne» sammen med vanndamp og andre klimagasser som slippes ut fra det som dukker frem når isen smelter. Det gjør at oppvarmingen går mye fortere enn nedkjølingen i istidssyklusene.
Why correlations of CO2 and Temperature over ice age cycles don’t define climate sensitivity « RealClimate
Status nå er at vi astronomisk skulle være på vei mot en ny istid, men CO2-nivåene i atmosfæren er så høye at den effekten dominerer i stedet, og den neste istiden er utsatt på ubestemt tid. Vi er tvert imot på vei mot såpass høy temperatur at gjenværende iskapper også vil smelte. Hvis planeten lærer seg å kontrollere CO2-nivået i atmosfæren vil våre eventuelle etterkommere kunne ta styring på istidssyklusen og opprettholde et atmosfærisk CO2-nivå som kompenserer for økende eller avtagende innstråling, slik at ismengden og havnivået holdes sånn noenlunde konstant over hele syklusen. Det krever en langsiktighet og intelligent adferd som dagens politiske ledere (Trump, Bolsonaro, Morrison, ...) ikke viser spesielt mye av.Sist redigert:SSlubbert
Gjest
Selvsagt handler den om ideologi. "Debatten" drives av noen selvproletariserende japper som har levd alt for høyt på strå og vil kaste samfunnet om kull for å påtvinge sine botsøvelser på andre, samtidig som de vil beholde definisjonsmakten i samfunnsdiskursen. Innlegget treffer spikeren på hodet.
At de fysiske prosessene går sin gang er selvsagt en kjensgjerning, og det skjer helt upåvirket av støyen fra dommedagskultistene.
Du har eit sært perspektiv på tinga, synest eg. Befolkningseksplosjonen har ført til at vi kjem til å nå ein stad mellom 9 og 11 milliardar før barnetalet stabiliserar seg. Ny kunnskap om Golfstraumen sin innverknad på klimaet vårt har vel redusert frykta for at han skal stoppe ( Frå Wikipedia i dag:"Golfstrømmen har lenge fått æren for at gjennomsnittstemperaturen i Norge er 5-10 °C høyere enn andre steder på samme breddegrad, men klimamodeller utarbeidet av en forskergruppe ved Bjerknessenteret for klimaforskning viser at det ikke finnes noen entydig sammenheng mellom styrken på Golfstrømmen og klimaet i Norge. I stedet viser modellene at de overveiende sørvestlige vindene har mer å si enn før antatt. Rocky Mountains skal ha en nøkkelrolle ved å styre vestlige vinder sørover hvor luftmassene absorberer varme og fuktighet før de blåser videre mot nordøst.
Likevel er Golfstrømmen delaktig i oppvarmingen av Norge, og en av grunnene til at den er så effektiv er at strømmen er ustabil – nærmest kaotisk – og bruker opp til ti ganger så lang tid langs kysten enn den ellers ville gjort og derfor rekker å avgi mye varme til atmosfæren og de framherskende vestavindene." Det skal alvorleg mykje energi til for å kødde med glofstraumen.
Når det gjeld atomkraft, er det relativt trygt om du har ein tidshorisont på eiga levetid, dessutan har vi ikkje atomkraftverk umiddelbart nær oss. Men vi har sett konsekvensane av Tsjerobyl og Fukushima, og når vi veit kor lang tidshorisont det er snakk om før slike atomkraftverk kan pakkast ned, er oddsen for at det går gale igjen ganske stor. Å kaste sekar neste gong du har ein terning er godt gjort, men om du kastar terning resten av dagen, skulle det undre meg stort om du ikkje skulle slumpe bort i seksaren nokre gonger.. Men kanskje vi vert nøydde til å ta slik teknologi meir i bruk? I så fall håpar eg det er råd å få til noko mindre farleg.
Realismen i temperaturauke er vel ikkje så mykje å diskutere, og heller ikkje klimaskifte. Klima er pr. definisjon ver over tid, og i meterologisk samanheng vert gjennomsnitt dei siste 30 år definert som normalen. ting er såpass innlysande at det ikkje er noko å diskutere, men Meterologisk institutt m.fl har lagt ut denne informasjonen: https://klimaservicesenter.no/
Så det er grunn til å vere uroleg for mange ting. Men i motsetnad til andre har eg lite tru på at islamistkommunistfemisvenskane kjem og tek oss...
Merkelig at de selvproletariserende jappene til de grader møter gehør i Davos, mener du at verdens ledere også vil kaste samfunnet om kull? Jeg har inntrykk av at de lever ganske så bra med dagens system....GGjestemedlem
Gjest
Den populistiske grønnskapen er nyttig den, for det er bare en annen vri på 'austerity'. Det å få folk til å bruke mindre, tjene mindre, stramme inn livreimen etc. etc. en politikk som selv de mest firkantede mørkeblå spinkerne sliter med å få gjennomslag for. Mal det hele grønt så selger det bedre og folk lar seg villig gå ned i levestandard og livskvalitet hvis man bare selger det hele som et grønt tiltak.
Dessuten er statlige fond, pensjonsfond etc. gjerne lettere påvirkelig fra pøbelen slik at de ønsker å investere i noe som høres grønt ut. Den effekten kan være positiv om det satses på de riktige tingene. Men alt i alt er det bare en reaksjon på det som er populært for tiden hos de uvaskede masser og en ny måte å manipulere dem på.
Poser litt med noen "grønne" kjendiser så er reklameverdien høy. De er ikke dummere enn at de tilpasser seg markedets etterspørsel eller grønnskap.SSlubbert
Gjest
Til de grader møter gehør? Hvis du tror at det blir unntakstilstand og krigsmobilisering etter møtene i Davos har du nok ikke bakkekontakten helt i orden.
Her er det full jording, men det ser ut til at du har mistet din i ditt forsvar av deffes utrolige påstander......Sist redigert:
Vil næringslivslederne og politikere at vi skal bruke mindre?
Næringslivslederne lever av forbruk og politikere er livredde for resesjon. Tjoo-hoo, hallo....
Kan jo være en liten mulighet for at de har sett alvoret i motsetning til noen andre som ser konspirasjoner og femisvenskekommunister under hver steinGGjestemedlem
Gjest
Why the capitalist class has gone green
Our rulers promote eco-austerity to disguise their own failure to improve living standards.
https://www.spiked-online.com/2020/01/22/why-the-capitalist-class-has-gone-green/
It has become something of a running joke that every year, the international political and business elites hop in their private jets to the World Economic Forum in Davos, Switzerland to discuss… climate change. Last year, some 1,500 jets were taken to the usually sleepy Swiss ski village. At the same event, broadcaster Sir David Attenborough was interviewed by His Royal Highness Prince William.
Donald Trump may have put a fly in the ointment by using his Davos address to denounce the ‘prophets of doom’ of the environmental movement, rejecting their ‘predictions of the apocalypse’. But climate change nevertheless remained at the top of the agenda, and this time the world’s super-rich and powerful were given a stern telling-off by Greta Thunberg. The organisers at Davos have asked all delegates to go carbon-neutral by 2050.
Trump was essentially correct to say the gloomsters have got it wrong in the past when predicting ‘overpopulation’, ‘mass starvation’ and the ‘end of oil’. But one thing he got very wrong – and he is far from alone in this – was his assertion that the climate agitators who want to ‘destroy the economy’ are somehow ‘radical socialists’. A cursory glance at the super-rich delegates around the room should have put paid to any notion that there is something radical or socialist about the environmental movement. Environmental activists were not only protesting outside the World Economic Forum, but many were also invited inside, including delegates from Extinction Rebellion.
And this is nothing new. The World Economic Forum began in 1971, but has been discussing the ‘climate emergency’ since only its third annual meeting in 1973. Aurelio Pecci was an Italian industrialist who founded the influential Club of Rome think-tank, which includes among its members businessmen, heads of state and former heads of state from every continent, high-ranking civil servants, scientists and economists. Pecci was invited to Davos to deliver a speech on the Club of Rome’s report, The Limits to Growth, which argued that global economic growth would soon become environmentally unsustainable. The Limits to Growth later became the best-selling book on environmentalism ever printed.
Companies have long been keen to brand themselves as sustainable and eco-friendly, even those which sell fossil fuels. BP Amoco rebranded as Beyond Petroleum in the year 2000. Canadian research firm Corporate Knights – the self-professed ‘voice of clean capitalism’ – recently produced its 16th annual ranking of the 100 most sustainable companies with over $1 billion in revenue. In first and third place were former oil companies Ørsted and Neste respectively.
In recent weeks, Goldman Sachs has announced that it will no longer invest in Arctic oil or coal-power stations. Larry Fink, head of BlackRock, the world’s largest money manager with $7 trillion worth of holdings, recently defined climate change as the world’s biggest threat to profit. BlackRock says it will invest in more sustainable companies. These moves are partly a result of pressure from some institutional investors who are more sensitive to politics than most bankers. The Government Pension Investment Fund of Japan – the world’s largest pool of retirement savings – pulled $1.5 trillion out of BlackRock, citing environmental and social concerns. It is estimated that around $12 trillion worth of institutional investment has been ‘divested’ from coal.
But the reason the capitalist class has embraced environmentalism goes far beyond branding. Even the potential of some money drying up (and pots of state money appearing for clean energy) are not the biggest factors. Most significant is the capitalist class’s loss of faith in itself and in its ability to grow the economy and raise living standards. It has been clear for the past 40 years that while global growth has transformed the lives of billions in the global South, growth in the West has been depressed. Low productivity growth, low investment and low wage growth, especially when compared with the postwar boom, have become depressing features of all the major Western economies. These problems were exacerbated by the 2008 crash. The capitalist class has not been delivering the goods for a very long time – and they know it. As Politico reported from Davos last year, ‘the global winners here in Switzerland aren’t so sure they’re up to the task of running the world anymore’.
Environmentalism, however, offers a way out. As George Monbiot memorably described it, environmentalism is a ‘campaign for austerity’. Environmentalists urge us to think of less as more and of ‘small as beautiful’. In short, to lower our expectations and our collective horizons. Environmentalism denigrates progressive aspirations for a world of abundance as ‘unsustainable’. To be well-fed, well-travelled and even to have children invites condemnation in the topsy-turvy world of environmentalism.
Climate-change activists have made carbon dioxide public enemy No1. But CO2 emissions are really just a proxy for industrial development. The fact that African countries produce less CO2 is indicative of their lower levels of development than the West – and the dreadful poverty this entails for many of their inhabitants. In Britain, the Conservative government celebrates a 38 per cent reduction in carbon emissions since 1990. But while energy efficiency has improved enormously, a still significant amount of emissions reductions is down to deindustrialisation. While Britain’s economy has grown overall, you don’t need to be a Ken Loach aficionado to understand the destructiveness that the closure of factories and mines has had on certain communities
Overall, the ‘climate emergency’ bolsters the business elite who can no longer justify its elevated position in society by pointing to better living standards.SSlubbert
Gjest
10098 som jeg syntes var treffende var en gjengivelse av en tekst skrevet av en kis jeg aldri har hørt om, Tim Black i Spiked Online. Men jeg antar at du ikke en gang leste den, siden ting for lengst har sklidd over fra argumentfokus til personfokus og brønnpissing.
Den oppmerksomhet XR får i Davos er i deres bruk av kjendiser, men oppmerksomhet og gehør er ulike ting. «Kravlisten» deres er like langt fra å bli innfridd nå som for ett eller fem år siden. Først og fremt er de linselus; «jeg roper høyest, se på meg, meg, MEG!» Deres fallitterklæring over det moderne samfunnet som har gitt dem det de har og ført dem dit de er, bærer ikke så rent lite preg av narsissisme.GGjestemedlem
Gjest
Equinor bør vurdere kjernekraft framfor landbasert vindkraft til sin elektrifisering
https://www.tu.no/artikler/equinor-...sert-vindkraft-til-sin-elektrifisering/483601
Equinors planer om å kutte utslipp innebærer storstilt utbygging av landbasert vindkraft, og krever så store naturinngrep at vi snart må våge å ta diskusjonen om hvorvidt moderne kjernekraftverk kan være et bedre alternativ.
--
Kjernekraft er en nødvendig del av fremtidens energimiks
I Norge er det liten politisk vilje til å diskutere kjernekraft, og bare ordet skaper frykt i befolkningen. Innvendingene går på trygghet, pris og avfallshåndtering. Dette til tross, Klimapanelets analyser er helt entydig på at kjernekraft er en nødvendig del av fremtidens energimiks, og medianen i dataene viser en nær tredobling i 2050 i forhold til i dag. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…