Her om dagen dumpet det ned en kjærkommen invitasjon fra en god venn;
Vis vedlegget 568944
Bli med på sesongens heftigste konsertopplevelse!
Det var intet mindre enn det denne lovnaden fra Oslo Filharmoniske inneholdt...
Vel - jeg må bare si meg enig i utsagnet. 600 sangere og et full-blown symfoniorkester trøkker noe avsindig!! 6.000 i Oslo Spektrum, fullsatt.
https://ofo.no/no/konserter/2020-01-28/carmina-burana-i-oslo-spektrum
Men først var det "Vorspiel" - i vertens nye bopel - behørig og standsmessig plassert som nærmeste nabo til det nye Munchmuseet og Operaen, med det nye biblioteket like borti gata. Med andre ord, en kulturens høyborg med full utsikt til Oslo havn som en ekstra bonus. Opptakten kunne ike vært bedre.
Spaserturen bort til arenaen var akkurat passe lang til å bygge opp forventninger og øltørst - i Oslo Spektrum var det ølsalg og tillatt å ta med inn! Sivilisasjonen har gjort sitt inntog, takke faen for det, det var rimelig varmt i salen etter hvert.
70 minutter sammenhengende musikk i verdensklasse er helt spesielt, det lar en komme inn i musikken på en måte som en sjelden opplever på mere oppstykket innhold. Majestetisk og intimt om hverandre, fra den gigantiske introen via de herligste småskala partier innimellom og til hen enorme crescendoen i avslutningen. En aften til å leve lenge på, ydmyk over å få oppleve en slik storhet i en slik setting, i godt selskap og 20 min. unna heimen. Blir nesten litt surrealistisk det hele. AND for the record; ja -det låt nesten like bra som hjemme
Vi rundet kvelden av med noe som er i ferd med å bli en litt utdøende greie i dagens hektiske verden... den gode samtale over litt god vin med adekvat tilbehør. Med ettertanke og nødvendig nedvarving etter Oslo Filharmoniske utklingning (omtalt som Oslo's største "Live Band" av toastmasteren). En går liksom ikke rett og legger seg etter noe sånt!
En overstrømmende takk til verten - gjengjeldelse følger