ptb`s vinylverden

[ptb]

Legger den ut for direkte avspilling her:

Låta ble jo (sett i etterkant) på mange måter en forvarsel på hva som skulle komme fra Coverdale senere med sitt eget band (inkl både Paice og Lord). Som eksempelvis:

 

[Cash 63]

Enda Purple press blev med hjem idag

 

[ptb]

^ Den kan jo være gjenstand for sammenlikning med mine 2 svært ulike pressinger - ref innlegg #975

 

[skranglefant]

^ og ^^ - dette vil jeg også svært gjerne høre om, hint-hint

 

[Powerpoint]

Vi snakket om Coverdale tidligere i tråden. Kom over denne videoen i dag og håper det er OK at jeg legger den inn hos deg. Synes nevnte Coverdale gjør en strålende innsats (sammen med Glenn Hughes) i "You keep on moving".
Regner jo med dette er en låt også du liker, selv om ikke Blackmore er med...

Og låten er hovedgrunnen til at undertegnede kjøpte skiva Come Taste the Band
Man har spelt den "bælhøgt" i den del sammenhenger.
Solid traktering av bass og vokal fra Glenn Hughes side drar jo heller ikke ned.

 

[inpain1968]

Enig i det. Vil også si at Tommy Bolin klarte seg rimelig bra... Meget talentfull gitarist som var altfor kort tid her på jorden.

 

[ptb]

TD-150´n har nå begynt å starte veldig sakte og bruker litt lang tid på å nå korrekt hastighet.
Reima er av nyere dato, og det er fresh olje i lager osv.
Kan årsaken være kondensator?

 

[jorwed_]

Kan vel egentlig ikke tenke meg det? Men beltet sjekker du jo enkelt med opp/ned metoden. (Som jeg vet du vet )
Hva er lang tid?

 

[ptb]

Den har begynt å dra saaakte i gang, for så å gradvis øke opp til riktig hastighet. Omtrent 15 sekunder før den når normal hastighet.

 

[ptb]

Når det ikke er noen HiFi-duppeditter som frister å bruke penger på, så finnes det alltid noe annet å kjøpe
Testet forsterkerenheten i den ene lille Fender combo´n mot 12" elementet som sitter i Engl´n og fant fort ut at det bor mer potensialer i den amp´n enn det lille 8" elementet klarer å formidle.
Når det så dukket opp et lite kabinett m/Celestion Alnico Gold 12" montert, i nærheten av der jeg bor (til høyst akseptabel pris) var det bare å handle

 

[E. Largo]

Gratulerer med nytt kabinett. Store elementer er tingen både her og der
Har en 12" Celestion element i forsterkeren min jeg og.

 

[ptb]

^ Det er et "hav" forskjellige høyttaler-elementer, av ulike fabrikat, som tilbys i markedet.
Mange produsenter (spes. engelske) har benyttet/benytter Celestion. De alene har vel nærmere 30 forskjellige 12" i sortimentet - der flere av de har ganske ulik karakteristikk.
Jeg har ikke hørt på så mange forskjellige av de selv mht å karakterisere forskjeller. 5-6 modeller tenker jeg. I Marshall combo´n jeg hadde tidligere satt det G12T-75. Et mye brukt element, ikke minst i de velkjente 4x12 Marshall Stack´s (mod 1960 A/B).
I Engl´n sitter det et Vintage-30 element. Også et mye brukt element, som mange foretrekker. Jeg synes også det har en fin karakteristikk.
Alnico Gold elementet i det "nye" kabinettet er veldig annerledes. Ja, ulike kabinett påvirker selvfølgelig, men begge er semi-open back´s og det skiller kun 3ltr i volum.
I forhold til både G12T og V30 har dette mye mer bass, en varmere mellomtone (der spes G12T er skarp) og klokke-ren "glozzy" diskant.
I velkjente VOX AC30 har det alltid vært benyttet Alnico Blue.

Så - om man leter etter den "perfekte" lyden, så er det langt fra noe enklere enn med Hi-Fi. Ikke minst ved at det skal "gi" det man er ute etter både clean og ved passe- til full overstyring.
Fordelen vs Hi-Fi er derimot at man slipper å forholde seg til hva som er "riktig" eller ikke. Når man skaper/lager lyd er jo alt uangripelig riktig

 

[ptb]

I og med at jeg neppe kommer til å bruke den ene Fender amp´n som combo, men kjøre den mot 12" kabinettet, tok jeg like gjerne rennafart og choppet den ned til en Head. Kanskje den eneste i sitt slag:

 

[ptb]

Etter å ha holdt fred i noen uker startet den tidligere nevnte støyen fra alarm-sensoren igjen i dag. Med kjent årsak hadde jeg roen til å gjøre et opptak av støyen. Så her, drøyt 17 sek ut i videoen kan dere høre hvordan det arter seg:

 

[ptb]

Dark Side Of The Wall i Oslo Konserthus i går kveld.

Når det ikke lenger er mulig å høre originalbandet er det godt det finnes skaplig bra cover-band. Dette bandet med røtter i Bergen var rett og slett meget bra. Saksofonisten som var med i går kveld er ingen ringere enn Ian Ritchie fra Roger Waters´ band. Av flere høydepunkter må Sharon Gaynor (den ene koristen) fra Irland nevnes spesielt. Hun gjorde en hårreisende bra versjon av The Great Gig In The Sky

 

[Karmana]

Du har vel nerdet endel med Deep Purple utgivelser

Har Made in Japan 0602537696598, og fikk forleden TPSP 351 i bunken av et bruktkjøp. Noen grunn til å beholde sistnevnte?

 

[Cash 63]

Du har vel nerdet endel med Deep Purple utgivelser

Har Made in Japan 0602537696598, og fikk forleden TPSP 351 i bunken av et bruktkjøp. Noen grunn til å beholde sistnevnte?

Den du har siden tidligere er en Back to black 2014. TPSP 351 kan være så mangt hvilket land? men utgitt i -72.

 

[ptb]

Riktig som Cash63 nevner. TPSP 351 er pressing fra utgivelsesåret, og det cat.nr ble brukt i mange land. Den andre er en reissue 180gr Back To Black.
Du samler vel ikke, så da ville jeg valgt den som du synes har best lyd, og evt er i best stand.

 

[Cash 63]

Har selv TPS 3511 UK. Machine Head 1pr TPSA 7504 1U/2U men i VG tilstand visuellt men ikke veldig forstyrrende, fint cover

 

[Karmana]

Riktig som Cash63 nevner. TPSP 351 er pressing fra utgivelsesåret, og det cat.nr ble brukt i mange land. Den andre er en reissue 180gr Back To Black.
Du samler vel ikke, så da ville jeg valgt den som du synes har best lyd, og evt er i best stand.

Min er UK utgaven. Korrekt, samler ikke. Det var mer uttrykk for min genuine latskap gjennom at du eller Cash kanskje visste hvilken av de to utgavene som har best lyd

 

[ptb]

Nope - sorry. Den eneste BTB Purple utgivelsen jeg kjenner er Perfect Strangers - og den overgår (skal ikke så mye til) original UK pressing.

 

[ptb]

Selvom dette forumet ikke akkurat huser den helt store mengde mennesker som har litt sans for Country-musikk, så har kanskje noen fått med seg hele, eller deler av serien som går på NRK i disse tider.

En av episodene tok for seg den genré innenfor Country som jeg har mest sans for - Outlaw Country.

Begrepet dukket først opp tidlig på 70-tallet og trolig skal man kreditere Hazel Smith, som da jobbet for Glaser Studios, for dette Outlaw begrepet. Et par artister, som Jennings, Glaser, Nelson m.fl. ville spille inn musikk som det etablerte Nashville miljøet ikke var helt imponert over. Smith resonnerte litt rundt dette og syntes det passet med Outlaw, da musikken var litt på siden av de etablerte "rammer" og utenfor den oppleste og vedtatte "loven" om hva/hvordan Country skulle være.

Outlaw-country´n hadde mer røtter i blues og rock´a´billy enn den tradisjonelle Country-musikken. Musikerne som dro i denne retningen var deretter, og ser man historien i etterkant, så fenget jo dette et temmelig bredt publikum.

Hazel Smith, som høyst trolig må krediteres Outlaws-begrepet.

Så, på denne første dagen der vi alle mer, eller mindre er nødt til å leve litt annerledes enn innenfor den etablerte samfunnsnormen er det jo på plass å spille en plate som virkelig satt begrepet på kartet:

 

[ptb]

Vet ikke helt om det skal kalles lidelse, sykdom eller...
...men når det ikke er noe gøy HiFi som frister, eller for mye plater man higer etter så må det jo kjøpes noe annet og da dukker det opp en og annen gitar som frister.

Først ble det en 40 år gammel Tokai Silver Star:

En ren kopi av en 70s Stratocaster. Såpass kopi at Fender faktisk saksøkte Tokai - fortrinnsvis mht fontene Tokai benyttet i sin logo. Men kvaliteten til Tokai og de andre japanske produsentene var meget god (bedre enn US Fender på den tiden) og når Fender skulle starte produksjon i Japan var det nær ved at Tokai ble valgt som produsent, men i siste liten valgte de Fujigen Gakki.
Hadde en plan om at denne gitaren skulle bli grunnlaget for en RB "hommage" strat, men det er litt for tynn rosewood på halsen på disse Tokaiene til at den kan scalloperes tilstrekkelig. Så vi får se hva skjebnen blir. Mulig den beholdes, eller at jeg selger den videre. Det er jo ikke allverdens prisnivå på disse - og således er den et knallgodt alternativ til å kjøpe en ny/nyere Squier el.likn.

Så dukket denne opp:

En "hengtpåveggen" Fender som er tilnærmet ubrukt. Det er ikke dagligdags at man har gleden av å dra plasten av plekterbrett og bakplate på en drøyt 20 år gammel gitar. Fyren som solgte den hadde kjøpt den ny, nettopp for å ha den på veggen som dekorasjon. Men nå hadde han fått et nytt husstandsmedlem som tydeligvis ikke delte samme syn på interiørdetaljer, så da måtte ha selge den - og den gikk for tilnærmet Squier-pris.

Så da blir det nok denne som blir grunnlaget for RB-kopiering

 

[E. Largo]

Gratulerer, du har nok gjort ett lite varp der. Er den en slags 70 talls reproduksjon ?

 

[ptb]

Ja, det er en MIM 70s Classic fra 99.

 

[soundscape]

Grattis ! Ikke dårlig å komme over noe sånt

 

[ptb]

^ Takker. Nei, var heldig der og egentlig litt for galt at jeg (i manges øyne) skal "ødelegge" denne

 

[bluesbreaker]

Ja, er du helt sikker på det?
Nice Piece.

 

[Cash 63]

Har du pugget inn riffet på Cowboy Song enda?

 

[ptb]

^ Nei, det har jeg "glemt" oppi dårlige forsøk på å prøve meg på å få til noe som kan likne på slowfox versjoner av intro på Lazy, soloene på Highway Star, Burn, Spotlight kid, Death Alley Driver og Difficult to cure m.fl
En komplett umulig oppgave selvfølgelig for en håpløs amatør, men jeg koser meg når jeg holder på.

Til sammenlikning er jo Cowboy Song en enkel fix

 

[ptb]

Ja, er du helt sikker på det?
Nice Piece.

Ja, det blir scallopering av halsen på den - no doubt
I tillegg litt annet "småtteri", slik at den vil fremstå i retning av denne:

En 74 Strat han fortsatt bruker live i dag - selvom den nå er ordentlig krakelert og nesten orange (naturlig aldring av fargen Olympic White). PU´ne på denne (OBL 450) er "umulige" å få tak i i dag, så det blir å velge noen tilsvarende. Det mest nærliggende er jo å kontakte kona til Bill Lawrence (som produserte OBL 450, men som døde for noen år tilbake) da hun og datteren har fortsatt å produsere PU´r - og i dag kan levere en tilsvarende med betegnelse L-45S. Alternativt produserer Dimarzio PU´r som om ikke annet visuelt er tilsvarende.


Den Blackmore Signature Strat´n jeg også har er jo basert på en annen av hans gitarer - denne:

Også den av Blackmore´s gitarer er en 74 m/serienr 578265). Blackmore monterte Schecter F500T PU´r på den. Umulige å få tak på i dag, da de gikk ut av produksjon for mange år siden og rett og slett rustet i stykker etter en tid. På Signature Strat´n har derfor Fender valgt å bruke SD SSL-4, da de har tilnærmet lik oppbygging og spec. Enkelte kilder skal ha det til at dette er den samme gitaren som den jeg har nevnt over. Men, det er ikke godt å si. Blackmore både hadde- og har et par, og det ble flittig byttet om på komplette plekterbrett med ulike PU´r.

Den tredje av tilnærmelseslike Blackmore Strat´s jeg har er lik denne:

...som også var en 74 m/serienr 576183. Den ble til "pinneved" under en konsert i 1980.

 

[skranglefant]

Har du prøvd en scalloped hals før? Det er ganske så annerledes, mener jeg å huske fra det glade (oh well) 80 tall.
Om du ikke har testa, finn en billig tullehals og herp den istedet, så du får en følelse med hva det handler om

 

[ptb]

^ Har (som nå etter-redigert i innlegget over - og vist i tidligere innlegg) signature Strat´n, så jeg vet hvordan det er å spille på en slik scallopert hals.
Og, ja - det er annerledes, men jeg synes det funker greit. Nå er jo også den måte Blackmore valgte å scallopere på litt spesiell. Han valgte måten en luth var scallopert på - dvs en gradvis økning på skrå nedover halsen.

 

[ptb]

Og - for å legge til.
En MIM vil uansett aldri representere noen samlerverdi, om den enn henger urørt på veggen i resten av min levetid.

Sånn sett kjenner jeg det sitter litt lengre inne å evt gå løs på AVRI'n som er en US Fender med noe høyere verdi i original stand.

 

[skranglefant]

^ Ser den, var mest bekymra over eksperimentell herping av fullt brukbare ting.

For egen del starta jeg med en 77 Ibanez white on white stratkopi som i løpet av ca 10 års tid merkelig nok ligna på noe som nylig var overkjørt av veiskrapa. EVH + kompis med håndholdt båndsliper + Floyd Rose... y'know

Etter den tid var jeg kurert for strats (også de sk. supre), og fant andre, artigere (for meg) saker å nerde over

 

[ptb]

For meg har alltid Stratocaster vært gitaren. Kjøpte den første tidlig i 88 - ny, og det var en 87 USA American Standard Olympic White m/maple hals og med det en av de tidlige produsert på den nye fabrikken i eeh.. Corona.

Men, har alltid hatt mest visuelt sans for 70s CBS (Big headstock, 3-bolt og Bullet truss rod) selvom kvaliteten på de originalt i beste fall kunne kalles variabel. Allikevel har (og er) Strat´s fra den epoken vært manges favoritt, der noe av årsaken ligger i lydkarakteristikken, påvirket av kroppen (treverk/tyngde) og det noe større hodet.

Nå skal jeg jo langt fra "herpe" denne gitaren, selvom scallopering reduserer verdien for evt videresalg en gang i fremtiden betraktelig. Det er kun én ikke reverserbar mod til som skal gjøres, og det er montering av Dunlop Strap Locks.
Jeg har jo "malen" for hvordan scalloperingen skal gjøres, og det er et puslearbeid jeg kun har tenkt å drive med når det er lystbetont - og da er det er fil og sandpapir som gjelder - ikke Dremel.

 

[ptb]

MC-sesongene begynner å bli greie nå

Parkerte litt ut i november i fjor, og sesongstart i dag

Kan ikke huske at jeg har kjørt MC i mars noensinne.

 

[ptb]

Sett i lys av disse dager er det litt av et slagord byen i USA (der Fender´s USA fabrikk ligger) har

 

[ptb]

Noen betraktninger fra et hjemmekontor.

Av praktiske årsaker ble loftsstua tatt i bruk, da langvarig situasjon "krever" litt mer utstyr (som f.eks. 2 skjermer) enn en 13" bærbar, som duger en dag nå og da.
"Utsikten" er jo upåklagelig, men kjenner at jeg påvirkes negativt av mangelen på sosial omgang - både med kollegaer på dagtid og omgangsvenner på fritiden.

Påsken kommer unektelig til å bli veldig annerledes enn planene tilsa. Hytta er jo det naturlige stedet å tilbringe den tiden på.
Men, noen fant jo ut at det ikke skulle være lov å overnatte på egen hytte - og alle må selvfølgelig skjæres under én kam. Jeg skjønner argumentene, men i praksis tror jeg ikke det ville utgjort noe stort problem, all den tid de fleste har hytter som ligger max 3 timer unna hjemstedet. Er man på hytta - og begynner å føle seg syk, så ville vel de aller fleste reist hjem, tror jeg.
For egen del - hytta vår ligger drøyt 30 min kjøretid hjemmefra, og korteste avstand til sykehus - i tid, er det sykehuset vi tilhører.

Hadde man holdt skiheiser, restauranter, puber osv i "hyttebyene" stengt, ville dessuten smitterisikoen neppe vært større enn den allerede er - er nå min mening da.
Dessuten - rimelig tøysete at de med "spikertelt" eller båt kan gjøre akkurat som de vil
Under de rådende forhold blir det kun noen dagsturer fremogtilbake.

Nok om hytte, men rent personlig synes jeg at alle de tiltak som er iverksatt er noe "overkill". Spes med tanke på alle de kommunale særreglene enkelte er i stand til å finne på. Karantener for de som evt reiser ut/inn av en kommune, Kong Raymond som styrer som han har vett til i Oslo med å sende langt flere enn nødvendig ut i permisjon, arbeidsledighet og fare for konkurser osv.

Det er godt man har litt ulike fritidssysler å holde på med, men håper da inderlig at det lempes litt på et og annet etter påske.

Og hva er i så måte mer treffende enn denne låta:

 

[ptb]

Etter et par uker dukket første (bokstavlig talt - volume one) delen av denne dbl.utgivelsen opp på Posten:

Volume two er restet m/foreløpig ukjent levering - og det er vel trolig første og siste gang jeg bestiller fra Skvis.no