Mission Impossible?
Noen ganger blir man rett og slett helt satt ut av hva man plukker opp på bruktmarkedet.
I min jakt etter noen billige høyttalere til et enkelt loftsanlegg kom jeg over et par
Mission 703 til 900 kr. Joda, dette var vel brukbare saker i sin tid, så de måtte jo duge. Bare for å teste de kobla jeg de opp til hovedanlegget – uten at jeg gadd å flytte på de blytunge spendorene og bare klaska de ned på gulvet foran racket:
Det som var ment å være en kjapp oppkoblingstest for å sjekke at de fungerte som de skulle, varte i flere dager – for her ble jeg imponert! Jeg hadde lest at de var typiske rockehøyttalere med en kraftig heving av midbassen og tilbaketrukken mellomtone, så
det var ingen overraskelse. Rock ble utrolig gøy å høre på, og det var nesten som å komme tilbake til gamle ungdomstider med kraftig bass og en lyd som aldri ble det minste skarp eller slitsom å høre på. Men også på akustisk musikk fungerte det fint, og de briljerte med detaljer og en troverdig stemmegjengivelse. Selvsagt kunne mellomtonen bli litt for matt og midbassen for kraftig, men det var noe med hele presentasjonen som jeg likevel likte veldig godt. De spilte musikk på en overbevisende og engasjerende måte!
Etter hvert kobla jeg inn høypassfilteret og subbene, og den altfor dominerende bassen ble kraftig temmet. Da begynte det virkelig å ligne noe, og til min store overraskelse innså jeg at disse Mission 703 faktisk kunne fungere helt fint som høyttalere i hovedanlegget også.
Mission Impossible til latterlige 900 kroner! Bang for the buck blir jo bare en underdrivelse da, og det var nesten litt vemodig å koble de fra hovedanlegget i dag. Men kanskje jeg kobler de til igjen en dag?