MakkinTosken
Who, me?
Når jeg for snart tredve år siden ble introdusert for den ekstreme siden av denne hobbyen, husker jeg det var mye nytt som jeg aldri hadde forestilt meg skulle ha betydning for gjengivelsen av musikk. Jeg så tykke kabler med sølvledere, eksterne DACer, spesielle hyller med demping, kondomer med karbon til CD plater - listen var lang og jeg lot meg fascinere. Leste ivrig i blader og siklet etter eksotiske røramper og gigantiske høyttalere. Leste om tannlegen som valset sine egne sølvkabler og beundret den gale oppfinneren George Cardas og hans Fibonacci-filosofi. Det var magi mellom permene. Sikkert mange aldrende entusiaster her som også savner denne enkle uskyldens tid, hvor bare fantasien satt grenser for hva som påvirket lydbildet og alt var lov og alle var venner(?).
Tror helt enkelt at dere som er grepet av nostalgiens vemod og de som føler seg representert av @Kjendis bare må tørke tårene og akseptere at denne sandkassa ikke lenger er deres alene.
Tror helt enkelt at dere som er grepet av nostalgiens vemod og de som føler seg representert av @Kjendis bare må tørke tårene og akseptere at denne sandkassa ikke lenger er deres alene.