Vi snakker om en mdilertidig ordning som gjelder ifra 2020 til 2022 for NYE prosjekter
Skatteforslaget: Regjeringen la 8. juni frem Prp. 113 L (2019-2020) forslag til midlertidige endringer i petroleumsskatteloven som har vært til behandling i Stortingets finanskomité. Etter en tids forhandlinger først i finanskomiteen og så blant de parlamentariske lederne, er det i dag oppnådd enighet mellom regjeringspartiene, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om følgende hovedelementer på skatt:
- Direkte utgiftsføring mot særskatt (56 %), avskrivninger mot selskapsskatten (22 %) følger ordinært skattesystem med økt friinntekt til 24 %
- Direkte utgiftsføring av investeringer (inkl. friinntekt) mot særskatt frem til produksjonsstart som foretas i henhold til PUD/PAD innlevert før 31.12.2022 og godkjent innen 31.12.2023
- Ordning med negativ terminskatt
To mål med endrede skatteregler
Siktemålet ved å endre skattereglene er todelt: styrke likviditeten for selskapene og kutte skatten.
Styrket likviditet betyr at selskapene får mer penger tilgjengelig på kort sikt, slik at de slipper å låne så mye for å investere. Dette skjer ved at skatten går ned på kort sikt, mot at selskapene betaler tilsvarende mer senere, inklusive en rente på utsettelsen.
Norsk Olje og Gass sier det er
«blitt både dyrere og vanskeligere å hente kapital i markedet til prosjekter, altså lånefinansiering» på grunn av lavere oljepris og økt usikkerhet på grunn av koronaepidemien. Derfor trenger de mer penger tilgjengelig
nå for å gjennomføre prosjektene.
Regelendringene skal gi 100 milliarder kroner mer tilgjengelig for oljeselskapene i 2020 og 2021 på grunn av lavere skatt. Dette blir fulgt av tilsvarende høyere skatt senere.
Regjeringen ville at 10 prosent av oljeinvesteringene skulle slippe særskatt. Et stort flertall på Stortinget vil øke andelen til 24 prosent.
e24.no