For dem som husker litt mer enn ti år tilbake i tid, er det påfallende likheter mellom det som skjer nå, og det som skjedde da
staten gikk inn som eier i Aker Kværner Holding sommeren 2007.
Historiene illustrerer noen grunnleggende utfordringer i norsk samfunnsliv, som bør være pensum for norske politikere.
Den gang var det blant annet dulgte trusler om at Aker Kværner kunne bli solgt til «russiske interesser» som lokket staten inn med 4,8 milliarder friske kroner til en minoritetseierpost i selskapet.
Nå har trusselen om nedlagte verft blitt brukt inn mot forhandlingene i Stortinget. Særlig Kværner Verdal (eid av Aker) er gjentatte ganger blitt framstilt som nedleggingstruet fra sommeren 2021 - rett før neste stortingsvalg.
Da som nå har Arbeiderpartiet vært sentrale i håndteringen av forhandlingene og i den direkte kontakten opp mot industrien. Og
da som nå har fagforeningstopper lagt press på partiet for å finne en løsning.
Da som nå har det også kommet kraftige advarsler.
Nå har en rekke samfunnsøkonomer advart mot at endringene i skatteopplegget til oljebransjen vil kunne utløse investeringer som er
lønnsomme for selskapene, men ulønnsomme for staten.
Den gang var det også økonomer og kommentatorer i avisene som advarte, og - skulle det vise seg - to av Norges mest erfarne toppsjefer. Etter at statens inntreden i Aker Kværner hadde blitt en offentlig skandale der Aker ble anklaget for å ha gitt staten dårligere vilkår enn andre eiere, og for å ha melket konstruksjonen for penger - kom det fram at konsernsjefene Helge Lund og Eivind Reiten på forhånd hadde
sagt kraftig ifra.
Et halvt år før staten gikk inn, hadde de to advart sterkt mot å inngå en avtale med Kjell Inge Røkke. Et av rådene til statsråder i den daværende regjeringen skal ha vært: Inngå aldri en avtale med Kjell Inge Røkke under tidspress. Da er sjansen stor for at staten ender som den tapende part.