Tenkte jeg skulle ta for meg Fleetwood Mac og skiva Rumours.
Dette er en plate jeg har hatt et forhold til siden den kom ut i 1977. Hørte først et par låter på radioen (Kan ha vært på Pop Spesial), og den ene låta var Chain. Jeg ble solgt umiddelbart og halve månedslønna jeg fikk av min mor gikk dermed til en kassett av Fleetwood Mac og nevnte tittel.
Nå 43 år senere har jeg etter noen LP og CD versjoner endelig funnet, etter min mening, den ultimate utgaven. Selvsagt umulig å være bastant her da det er mer enn 300 utgitte versjoner av albumet, og jeg har nok ikke vært borti flere enn 10 av de.
CD-utgavene jeg har hatt er rettogslett tragiske. Har også funnet en superutgave fra HD-track med 24/96 bit, uten at det hjalp noe på kvaliteten.
Endel vinyl har også vært kjøpt og forkastet gjennom tidene etterhvert som jeg har funnet bedre utgaver.
De jeg sitter igjen med pr i dag er:
Warner Bros 56 344, Tysk pressing fra 1977.
Warner Bros P-6376W, Japansk pressing fra 1980
Reprise Record 517787-1, US pressing fra 2011
Alle disse er handlet på bruktmarkedet ila de siste årene.
Det som jeg egentlig har hatt mest å plukke på når det gjelder de utgavene jeg har kvittet meg med, er både kompresjon og at vokalpartiene tidvis har vært slitsomme.
Derfor var jeg svært fornøyd med å ha skaffet meg den Japanske utgaven for ikke lenge siden, en repress fra 1980 som jeg mente eliminerte mye av det som holdt meg vekk fra å kunne spille albumet med litt høyere lydstyrke enn de normale 60-70db.
Nå skal det sies at den Tyske -77 utgaven også er tålelig bra, men når ikke helt opp til Japan-pressingen. Jeg har også hatt 2020 pressingen, og den ble jeg rettogslett forbannet over å ha kjøpt. Komprimert og flat og masete i lyden.
Vel..... da står jeg igjen med Reprise pressing fra 2011.
Og det er denne som jeg mener er den soleklart beste. Den er antagelig også den dyreste. Kommer som dobbel LP i 45rpm.
Dynamikk, stemmer og intrumentklang er tatt godt vare på her. Den er litt basstung, eller kanskje litt mørkere i klangen enn hva man er vant til fra andre utgaver. Personlig synes jeg at dette ikke gjør noe som helst for musikken. Vinylen er eksemplarisk presset og det lite eller ingenting og utsette på kvaliteten.
Låtene kjenner de fleste så jeg skal ikke gå i dybden på de, men har lyst til å trekke frem Christine McVie sin Songbird, som antagelig er verdens vakreste sang. Her fremstår Christine sin stemme med god dybde og fylde og klang, og det er lett å høre at vinylkvaliteten er god. Låta har jo også sin egen historie, og opptaket er ikke gjort i samme studio som de andre låtene. Vakkert og stemningsfullt.
Noe som ikke er så bra er at denne utgaven ikke er helt enkel å få tak i, men finner du en i Mint eller Near Mint, og prisen er overkommelig, bør du slå til. Den er definitivt verdt det.
Letingen etter flere utgaver av Rumours er dermed over.
Vis vedlegget 660973
